mamma'n til tre flotte gutter Skrevet 7. januar 2008 #1 Skrevet 7. januar 2008 Han døde så brått og uventet, kom på sykehuset i går kveld og i natt døde han:( Sønnen min på 6 år begynte å gråte da jeg fortalte han det, så da satt vi der og gråt om kapp. Jeg er så glad for at vi fikk feire den siste julaften sammen med han og de var på besøk hos oss den 29 desember og da var han så frisk og fin. Snakket om å bygge ut huset sitt og var så positiv. Og nå er han ikke blandt oss lenger, huff gruer meg til begravelsen kommer til å bli tøft:(. Nå sitter jeg her og tårene triller:(
Nit@™ Skrevet 7. januar 2008 #2 Skrevet 7. januar 2008 Kondolerer. Det er trist å miste noen man er glad i. Godt å ha gode minner å gjemme i hjertet.
Gjest Skrevet 7. januar 2008 #3 Skrevet 7. januar 2008 uffoguff:( trist på dine vegne :/ Vet ikke åssen det er da alle mine besteforeldre var døde før jeg ble født omtrent men er trist når noen nær dør
boble <3 Skrevet 7. januar 2008 #4 Skrevet 7. januar 2008 Kondolerer! Er så ufattelig trist å miste noen:0( Sender dere en trøsteklem
Gjest Skrevet 7. januar 2008 #5 Skrevet 7. januar 2008 Kondolerer så mye! Forferdelig trist for dere. Godt at dere fikk være sammen med han mye i tiden som var før han falt bort. Stor trøsteklem fra meg også!
Gjest Skrevet 7. januar 2008 #6 Skrevet 7. januar 2008 Kondolerer, mistet bestemor for et år siden. Det var vondt, men siden hun var syk på forhånd så var det tungt. HUn var bare 65år, så det føltes urettferdig. Begravelser er tøffe, men samtidig også fine, familie og venner samles for å si farvel så det går nok bedre enn man som oftest tror på forhånd. EN fattig trøst kan være at han slapp å ligge i sykeseng i måneder, tror faktisk det beste er å ikke vite noe på forhånd for det er svært tungt både for pårørende og den som er syk.
mamma'n til tre flotte gutter Skrevet 7. januar 2008 Forfatter #7 Skrevet 7. januar 2008 Takk for at dere tenker på meg. selvfølgelig er det det beste å dø uten at man har hvert syk lenge. men det er en så liten trøst:( Dette kom som et sjokk på oss alle.
LadyLuck & Skrevet 7. januar 2008 #8 Skrevet 7. januar 2008 Uff å uff. Alltid tungt når sånt skjer, hvertfall når det skjer så fort. Hadde hvertfall noen mnd forbredelse på meg nå min gikk hen (dvs tre mnd på sykehus,vente,vente,vente..)
Mille** Skrevet 7. januar 2008 #12 Skrevet 7. januar 2008 Kondolerer! Sender en stor trøsteklem til deg...
cherry coke Skrevet 7. januar 2008 #13 Skrevet 7. januar 2008 Så trist! Det er alltid tung, og spesielt når det skjer helt uventet! Sender deeg en klem.
mamma'n til tre flotte gutter Skrevet 7. januar 2008 Forfatter #14 Skrevet 7. januar 2008 Takk igjen for omtanke og trøsteklem.
to jenter og ett gull i magen Skrevet 7. januar 2008 #15 Skrevet 7. januar 2008 uff så forferdelig trist:( sender dere en klem. jeg mistet min bestemor i kreft torsdag i romjula:( begravelsen blir sikert tøff for dere som for oss, men dette klarer du. vær sterk. tenk på de fine minnene dere har med han:)
Verdens peneste gutter er mine Skrevet 7. januar 2008 #16 Skrevet 7. januar 2008 Føler med deg i sorgen, det er vondt å miste noen enn er glad i, men du har minnene etter han med deg og han lever jo fremdelles i hjertene deres.
Piraka Skrevet 7. januar 2008 #17 Skrevet 7. januar 2008 Føler med deg! Faren min døde svært brått like før jul og det er helt grusomt. Nedenfor er et dikt som har hjulpet meg mye, skrevet av en ukjent person. Noen sier det er et kinesisk visdomsord. Vær også forberedt på at sorgen vil gå i bølger. Noen ganger minnes man det gode og gleder seg med det. Andre ganger bare gråter man. Jeg tenker også sånn at et menneske man har vært ordentlig glad i, egentlig aldri dør, for alle tankene beholder man jo. Nesten så man kan føre en samtale med dem inne i seg. En annen ting jeg vil si er at kom gjerne sammen etter begravelsen, dere som kjente han godt, og ha det hyggelig sammen. Det føles kanskje rart der og da, men det er en god følelse å ha opplevd det etterpå. Her er diktet: Sorg Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper. Det gjør ondt, forferdelig ondt til trekantens spisser er slitt av og det bare er en kule igjen, som glir rundt uten smerte. Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt. Hvor lang prosessen er kommer an på hva vi har mistet, hvilke ressurser vi selv har, og hvilken støtte vi mottar fra våre omgivelser. Men når gleden over det du har hatt, overskygger savnet av det du har mistet, når du vet at du aldri ville ha vært foruten det du har tapt, selv om du var klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser slitt bort og kulen er blitt ei perle og en skatt i ditt hjerte.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå