er det noen her???forvilet situasjon

[sissy82]

Hei!

 

Jeg er fortvilet har en samboer på 31 år.

 

Han jobber skift arbeid og det vil si masse rare kvelder og vakter,

jeg har vakt listen hans men noen dager står han ikke på listen og han drar på jobb for det.

Han fikk masse rare telefoner 24.01:00 tiden.

han hadde ikke noe forklaring. Han bare la seg i sengen og snudde ryggen til. Dette skjedde noen måneder før jeg ble gravid.

 

 

 

Når jeg ser på vakt listene hans står det at han jobber likt to dager på rad. Men han drar på jobb 4 timer før han skal begynne...

bør jeg være urolig?? vil ikke være for overbeskyttende. sender meld og får ikke svar. ringer får ikke alltid svar.

her om dagen begynnte han fredag: 21.00-07:00 lørdag 17.00-07:00 det er mange timers arbeid.

 

Jeg sitter mye alene og kjenner ikke så mange her jeg bor.

Og føler han på en måte overser meg og ikke bryr seg nok om dette at vi skal ha barn. Jeg har allerde en sønn ¨på 4 år og venter mitt 2 barn (HANS 1 barn).

 

er meget hormonell om dagen. Han snakker knapt om graviditeten og babyen bare mobber/erter meg etter vekten min.

Han og jeg komuniserer knapt om dagene jeg blir så lei og redd.Vil ikke angripe han heller.

 

HVA SKAL JEG GJØRE??? jeg er gravid i min 20 uke nå.

Jeg elsker denne mannen over alt på jord

 

 

kan noen svare meg?? komme med råd???

 

[Gjest]

Det er vanskelig å si om du har grunn til å være urolig... Skjønte ærlig talt ikke helt hva du mente med det jobb-greiene hans. Men uansett; hva med å bare spørre han direkte? Hvis dere skal ha barn sammen må dere klare å kommunisere...og noe så "hverdagslig" som hvorfor han enkelte dager jobber andre tider enn andre dager, burde da ikke være noen big deal for verken han eller deg... Har han "rent mel i posen" så har han vel en helt ok forklaring på hvorfor skiftene hans er som de er. Det virker på meg, ut fra innlegget ditt, som at du ikke stoler helt på ham - og som om dere ikke kommuniserer noe særlig godt. Men det eneste som funker er nok i bunn og grunn å prate sammen - det betyr ikke nødvendigvis at du må mistenkeliggjøre ham; men du er kjæresten hans og naturlig nok også opptatt av hva han gjør når han ikke er hjemme. Jeg mener ikke at han skal trenge å legge frem en fullstendig rapport; det blir helt feil, men jeg ville nok ikke likt at min kjære forlot hjemmet i tide og utide uten at jeg ante hvor han var, eller hva han foretok seg.

Igjen; det er vanskelig å gi noe konkret råd om deres situasjon.... men å prate sammen er ofte en god start. Lykke til!

[Vertigo]

Enig med hun over at dere bør prøve å få til å snakke sammen. Om det er vanskelig å få det til på egenhånd, er det mulig å få hjelp på familievernkontoret f.eks. Der kan du evt få time alene også i første omgang om du ikke får ham med deg.

Lykke til!