sissy82 Skrevet 6. januar 2008 #1 Skrevet 6. januar 2008 Hei! Jeg er fortvilet har en samboer på 31 år. Han jobber skift arbeid og det vil si masse rare kvelder og vakter, jeg har vakt listen hans men noen dager står han ikke på listen og han drar på jobb for det. Han fikk masse rare telefoner 24.01:00 tiden. han hadde ikke noe forklaring. Han bare la seg i sengen og snudde ryggen til. Dette skjedde noen måneder før jeg ble gravid. Når jeg ser på vakt listene hans står det at han jobber likt to dager på rad. Men han drar på jobb 4 timer før han skal begynne... bør jeg være urolig?? vil ikke være for overbeskyttende. sender meld og får ikke svar. ringer får ikke alltid svar. her om dagen begynnte han fredag: 21.00-07:00 lørdag 17.00-07:00 det er mange timers arbeid. Jeg sitter mye alene og kjenner ikke så mange her jeg bor. Og føler han på en måte overser meg og ikke bryr seg nok om dette at vi skal ha barn. Jeg har allerde en sønn ¨på 4 år og venter mitt 2 barn (HANS 1 barn). er meget hormonell om dagen. Han snakker knapt om graviditeten og babyen bare mobber/erter meg etter vekten min. Han og jeg komuniserer knapt om dagene jeg blir så lei og redd.Vil ikke angripe han heller. HVA SKAL JEG GJØRE??? jeg er gravid i min 20 uke nå. Jeg elsker denne mannen over alt på jord kan noen svare meg?? komme med råd???
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #2 Skrevet 6. januar 2008 Det er jo deg som postet utallige ganger tråder på 1. tri en stund tilbake jo... Om at du ikke visste hvem som var far til barnet ditt! Elsker du denne mannen over alt på jord nå altså? Vet du engang hva ordet elsker betyr?
Gjest Skrevet 7. januar 2008 #3 Skrevet 7. januar 2008 Fy så slem du er, anonym! For et forkastelig innlegg!!! Til deg HI, vet jeg ikke helt hva jeg skal si, annet enn at dette høres veldig vondt ut. Det som imidlertid er VIKTIG, er å ta det opp med ham på en ordentlig måte før følelsene blir så altoppslukende at du ender opp med å kjefte ham huden full uten "bevis". Alle har vel hørt om tilfeller hvor dama trodde mannen var utro, mens han egentlig jobba dobbelt for å spare penger til ferie/frieri osv? Dessverre er det jo ikke alltid det som er faktum, men det kan likevel være mye annet enn utroskap på gang. Det høres imidlertid ut som at dere ikke har det så bra, og det kan jo faktisk hende at han jobber ekstra fordi at situasjonen hjemme ikke er helt optimal. Da er det i såfall ikke så veldig mye som skal til for at ting skal bli bedre. Alt jeg kan si nå er imidlertid at jeg håper at du klarer å ha en åpen dialog med ham, samt at han er villig til å gi deg gode svar. Jeg håper virkelig at situasjonen forbedrer seg, for dette hørtes veldig trist ut! Lykke til ¤¤¤
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2008 #4 Skrevet 7. januar 2008 Slem? Ærlighet varer vel lengst? Hun var jo tydligvis utro, og da er det vel litt sånn at man høster det man sår? Beklager, men jeg har ikke sympati for henne. http://www.barnimagen.com/forum/thread/10825599 Dersom "barnefar" går å ikke vet om han er far til barnet, er det vel ikke så rart han gjør som han gjør? Men på seg selv kjenner man jo andre.... Så da forstår jeg jo at HI ikke stoler på samboeren sin. Sympati og trøst kommer ikke fra min kant nei!
Gjest Skrevet 7. januar 2008 #5 Skrevet 7. januar 2008 Alle har vel lov til å være lei seg, selv om de kanskje har gjort noe galt. Jeg er enig i holdningene dine, men i denne situasjonen er det ikke vår business å dømme. HI spurte etter trøst/forståelse for at hun er deppa, og hvis du ikke kan gi henne det hun trenger, kan du hoppe til neste tråd. Det er jo akkurat like vondt å bli ignorert og ertet, uavhengig av om en har begått noe tilsvarende selv.
Gjest Skrevet 7. januar 2008 #6 Skrevet 7. januar 2008 Alle har vel lov til å være lei seg, selv om de kanskje har gjort noe galt. Jeg er enig i holdningene dine, men i denne situasjonen er det ikke vår business å dømme. HI spurte etter trøst/forståelse for at hun er deppa, og hvis du ikke kan gi henne det hun trenger, kan du hoppe til neste tråd. Det er jo akkurat like vondt å bli ignorert og ertet, uavhengig av om en har begått noe tilsvarende selv.
Rorrimamma Skrevet 7. januar 2008 #7 Skrevet 7. januar 2008 Anonym: Du bør be om unnskyldning for det du skriver!! Skjemmes på dine vegner
sissy82 Skrevet 7. januar 2008 Forfatter #8 Skrevet 7. januar 2008 anonym: for det første aner ikke du hvordan min situasjon er i det hele tatt så brenn !! blir så provosert er du så mye mer perfekt?? uansett det er jeg som har dummet meg ut og ikke du. og jeg vet hvem som er faren jeg er lengere på vei enn det de antok så det kan ikke være han andre som er far.
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2008 #10 Skrevet 7. januar 2008 jeg er enig med anonyme ærlige jeg da, og syns noen av dere andre virker små naive. og til HI, lager du drama for drama? Hvis det er ille, så er det klart du angriper??? det skal en baby inn i denne tilværelsen! Anonymknappen er vel fordi man skal kunne velge???
Gjest Skrevet 7. januar 2008 #12 Skrevet 7. januar 2008 Hva med å begynne å svare på det folk faktisk spør om i en gitt tråd? Vi har da egne forum for krangling. Om en ukjent person et eller annet sted i Norge har vært utro, så er det virkelig ikke noens oppgave å fortelle vedkommende at hun har gjort noe galt. Det forstår hun kanskje selv, og kanskje betaler hun prisen nå? Uansett er det lov til å være lei seg og søke trøst, som jeg allerede har påpekt.
Barnkanskje? m liten prinsesse Skrevet 7. januar 2008 #13 Skrevet 7. januar 2008 Enig med andre her om at anonym kanskje kunne latt vær å dømme andres situasjon uten å vite så mye om den. (tro for all del ikke at jeg er for utroskap, det mener jeg er det styggeste man kan gjøre mot noen, men det hører allikevel inne i andre innlegg og helst på krangle da meninger er meninger..) Sissy 82 spør om råd, er fortvila (med god grunn) og fortjener litt støtte. Ikke vet vi hva hun gjennomgår gjør vi vel??? Det er veldig vondt når man mistenker at den andre er utro. Kanskje spesielt når man har masse ekstra hormoner slik som vi har damer! Man mister gjerne mye av handlingsfriheten også når man er forberedt på en ny baby og en god familieoppvekst osv.. Mitt råd til deg er iallefall å få snakket ut med samboeren din. Jeg hadde selv forlangt å få sett tlf og hvilket nr det er som ringer i tide og utide og en logisk forklaring på dette. det kan jo finnes mange grunner til at folk ringer. Har jo selv ringt folk i forhold til merkelige tider dersom jeg selv har hatt behov (og NEI det har absolutt ikke noe med utroskap å gjøre folkens, men av VENNSKAP som i at man trenger noen å snakke med og ikke får sove osv.. eller som i mitt tilfelle, er ekstremt B.menneske og rangler veldig på sene kveldstider). Så det KAN jo være noe annet han kan forklare deg. Gjør ditt beste for å bevare fatningen. Ikke trekk forhasta konklusjoner men vær forberedt på hva som kan komme.. Gi han en mulighet til å snakke ut. Dette kan oftest gjøre ved å være ydmyk og "påta" seg litt ansvar.. Så føler han kanskje at det er tryggere å snakke med deg. Ikke at du går rett på sak og anklager. Ingen snakker sant da.. Masse lykke til. Vet dette er vanskelig. men ikke noe verre enn som du har det nå da du ikke vet noe av hva dette betyr.
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2008 #14 Skrevet 7. januar 2008 Det kan jo hende ho "slemme anonym" har vært i samme situasjon selv. Virker sånn.
sissy82 Skrevet 8. januar 2008 Forfatter #15 Skrevet 8. januar 2008 heeeeei takk folkens for masse fine svar!!! jeg er ganske irritert på at folk skal trakke ned her assa... takker for oppmuntring og støtte
Jannamor Skrevet 8. januar 2008 #16 Skrevet 8. januar 2008 tror nok jeg ville vært litt... hm undrende i hvertfall. Høres ikke helt bra ut dette. Er nok hormonene som hyler, emn jeg ville sjekket mobilen hans.... er litt slem, men greit og vite...
sissy82 Skrevet 8. januar 2008 Forfatter #17 Skrevet 8. januar 2008 ANONYM DU ER SÅ UFATTELIG FEIG KOM DEG INN PÅ KRANGLE SIDEN DER HØRER DU HJEMME!!!! OG PÅ 1 INNLEGGET SOM JEG SKREV STÅR DET HELT FEIL DATO! HVILKE RETT HAR DU OG DØMME ANDRE MENNESKER?? ER SÅ FEIG OG REDD FOR DET DU HAR GJORT I LIVET ER DU SÅ MYE MER PERFEKT``????
Gjest Skrevet 8. januar 2008 #18 Skrevet 8. januar 2008 Og du kjære sissy virker som om du liker litt blest om deg selv, i allefall på hvordan du formulerer deg i innleggene dine. Til hovedinnlegget ditt: Du kommer jo ingen vei med å fundere her inne, da? Kommunikasjon er en viktig del i et forhold, i allefall når et barn kommer inn i bildet! Snakk med samboeren din om dette, ser ikke problemet i det heletatt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå