Gå til innhold

Lat pappa...sitter bare og spiller, opptil 14 timer i døgnet :( (samme som parforhold)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vet ikke hvor jeg skal begynne her, men..

Min forlovede og jeg fikk vårt første barn i midten av november. Jeg var lærling før jeg gikk ut i perm, og de aller fleste vet vel at man ikke akkurat blir rik på lærlinglønn.

Sambo er i full jobb og tjener 450000 i året - jeg får utbetalt lusne 5000 i måneden nå når jeg er i perm. Jeg betaler tlfregninga vår og mine regninger, og da er det ikke mye igjen å rutte med...... Så sambo betaler husleia og "resten" og sitter fortsatt igjen med _mye_ penger når alt er betalt. Så vi sliter ikke økonomisk, som jo er bra.

Så kanskje jeg skal komme til poenget snart: Siden han betaler "alt" FORVENTER han at jeg skal gjøre alt husarbeidet; vaske klær, brette klær, vaske, rydde, støvsuge, ta oppvaska, tørke støv, gå ut med søpla, sørge for at rene klær ligger pent bretta i skapet hans, rydde av etter middagen + + + samtidig som jeg skal ta meg av vår sju uker gamle sønn....natt og dag.

Jeg blir rett og slett utslitt, mens han mener at han kan komme hjem fra jobb og sette seg til å spille og ikke gjøre noe annet, og det med god samvittighet.

Påpeker jeg noe ang spillinga hans eller hans mangel på å hjelpe til med husarbeidet kommer det fra han: slutt og klag, hvem er det som betaler husleia???

er det jeg eller han som er urimelig her?.... er jeg utakknemlig som skulle ønske han kunne hjelpe til litt mer? jeg mener... jeg kan jo ikke ta meg en jobb til for å betale halvparten av husleia når jeg er i perm? kvier meg også for å ta det opp med ham i frykt for å virke utakknemlig :(

noen råd???

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Be ham om å overta permisjonen så du kan gå tilbake i jobb.

 

Og nei, du er overhodet ikke urimelig, mannen din er en dust.

Skrevet

Hvor gammel er han? Høres ut som om han er 17... Er det ikke like mye hans hjem og hans barn som ditt? Forventer han at du skal bidra som hushjelp, siden du ikke har samme inntektsnivå som han? Fy faen så mange her inne som lever i crappy forhold hvor de blir behandlet som om de var ansatte i eget hjem! At dere gidder...

Skrevet

Han er så urimelig som det går ann å være!! Jeg skjønner ennå ikke hvordan man kan dele seng og ha felles barn uten å ha felles økonomi...!!!

 

Dette må du snakke med han seriøst om helt til han skjønner det. Forklar at du sliter deg helt ut, og ikke minst burde han da ville gjøre noe sammen med sønnen sin?

 

 

Skrevet

Herregud for en dust! sorry altså, men det der hadde jeg ikke godtatt! du er da ikke slaven hans selv om han har en bedre jobb enn du har.

Har desverre ikke andre råd enn å ikke godta det..

Skrevet

Fy søren for en egoistisk mann du får fått deg!! Blir sjokkert når jeg hører sånt jeg...

Skrevet

For en jævla pikk.

 

Gift deg gjerne med han, men krever han særeie så seier du pent neitakk når presten spør.

 

Det går faen meg ikkje an. Hos oss er det akkurat motsatt.

Eg jobbar 4 dagar i veka og dreg heim rundt 400 000 i året, han jobbar ein dag og kjem heim med rundt 70 000 i året. Men når eg kjem fra jobb tar eg jenta mens han lagar maten. Resten av arbeidet deler vi på ( eller drit vi i ).

Skrevet

 

 

Hva er vitsen med å bo sammen med en sånn fjott.??

Skrevet

Åneiii,detter må du IKKE godta.For det er vel ikke sånn du vil ha det??? at du gjør ALT husarbeid og attpåtil tar deg av deres FELLES barn??.Får han gjøre dette nå,kommer det til og bli slik FOREVER...:-(..Har han ikke interesse av sitt barnda?.Ville trodd dette var en stor begivenhet osv.og er han litt opplyst oppi det spillegale hodet sitt,så MÅ han skjønne at du som MOR,PARTNER,HUSMOR;ELSKERINNE;VENN ikke kan ha det slik.Har han hatt de 14 dagene med permisjon selv da?.

 

Tenk deg godt om nå,er han der virkelig noe å samle på??? slike mannfolk kan være single og leve i spilleverden sin!!!!

Ikke la deg utnytte av dette og ikke la sønnen din få en slik oppvekst...

 

Ta en alvorsprat med han,og sett hardt mot hardt!!!

 

Vis han GJERNE innlegget ditt og svarene du får!!

Skrevet

Du er virkelig ikke urimelig! Skulle da bare mangle at han ikke kunne hjelpe til litt når du trengte det.

 

Her i huset er vi i samme situasjon, bortsett fra at samboeren min gjør en innsats hjemme. Jeg er student i permisjon og får ikke særlig mye utbetalt, men det er jo en grunn til at man tar en utdannelse og man kommer jo til å tjene penger på sikt. Og hvem skal gjøre husarbeidet når du også begyner å tjene penger? Han er umoden som syns han kan betale seg fri fra alt fysisk arbeid hjemme, syns jeg..

Skrevet

Du får forklare ham at å ta seg av barn og hus er en 24-timers jobb. Hans jobb varer i 8, går jeg utfra, og han har tydeligvis 14 timers fritid til rådighet som han velger å spille bort.

Regnestykket går ikke opp. Dessuten kjøpslår man ikke med tid og penger når det gjelder barna sine.

 

Skrevet

Uff, vet så alt for godt hvordan du har det kjære deg. Kunne nesten vært min samboer det. Han bruker ikke lønna si som argument, men han er lat og spiller også døgnet rundt. Nå har han gjort det de siste 2 årene og for en uke siden rant begeret over for meg . Jeg dro på en samtale med helsesøster. Hun syntes overhodet ikke dette var noe å finne seg i , så hun har nå ordnet 1 time til miljøterapeut som skal forklare ham litt og høre hva han mener en god familiefar skal gjøre osv. Deretter skal vi til hu sammen. Om ikke dette hjelper så er det slutt. Angrer allerede på tiden jeg har kastet bort. Så ikke vent på at han plutslig skal endre seg for det gjør han neppe uten videre. Få tak i noen til å hjelpe deg så fort du kan. Hender de trenger å høre litt fra utenforstående tror jeg. Synd vi valgte disse guttevalpene;)

Skrevet

hm...men hvordan skal jeg ta det opp med han på en fornuftig måte uten at han blit fornærma, han mener jeg er utakknemlig og helvetet er løs?

Skrevet

Vær rolig og fattet og ikke anklagende.

 

Ta rhan av så si at du ikke vil snakke mer før han er rolig igjen. Det er nok viktig at det blir tatt opp uten at det blir en krangel ut av det. At han virkelig skjønner hva du mener.

Skrevet

Hehe, akkurat sånn er min og. Angrep er beste forsvar vet du;) Jeg tok å skrev et brev til ham jeg hvor jeg forklarte hvordan jeg hadde det. Passet hele tiden på å skrive slik at han ikke skulle føle seg angrepet. Han ble for første gang ikke sur. Trenger litt tid til å tenke tror jeg. For når jeg konfronterer ham face to face klikker det jo mentalt. Tror det er rent forsvar. Egentlig helt patetisk barnslig at det ikke skal gå an å kommunisere med den en er sammen med. Men det er jo nettopp det en skal få hjelp med:)

Skrevet

Du har jo noen muligheter da.

1) Gjør KUN det som er din jobb nå, nemlig å være mamma. Derit i alt annet, så skal han se hvordan det flyter over snart

 

eller, hvis det ikke funker eller han blir grinete fordi "ditt" rot er overalt

 

2) reis bort. Til foreldre, søsken el. og bli borte en god uke. Så kommer han nok med halen mellom bena.

 

(helst vil jeg jo si at du skal droppe hele slasken for godt, for det blir kanskje aldri bedre, men det vet jeg selv er lettere sagt enn gjort...)

 

Skrevet

Gubben din er jo tydelig en dust!

 

 

Min kjære tjener ca 100 000 mer enn meg i året (litt over) men det er da en selvfølge at vi har felles økonomi så lenge vi bor sammen og har et barn sammen! det kan fort snu hvem som har den høyeste inntekten.

Alt av lønninger går i fellespotten, samme hvem av oss som drar kortet.

Hadde han forventet at jeg skulle jobbe (for det er jo det du må gjøre) for å ta igjen for de ekstra pengene han tjener så hadde jeg ikke klart å være sammen med han. Skikkelig fjott!

 

Skrevet

hva mener du egentlig med TAKKNEMLIG??? dere valgte vel begge å få barn sammen? han visste jo før at du har bare lærlingslønn, blir ikke mer i permisjonstiden. hvordan hadde dere det økonomisk før barnet kom?

 

ungen er jobben din nå, dårlig betalt forresten. permisjonspenger er like høy som for den jobben du jobbet 8 timer om dagen, nå er det i hvertfall 12. pluss å være på vakt, 24-7. jeg syns at samboeren din er en dust, la han ta seg av ungen en helg, da får han se hvor mye jobb det faktisk er.

Skrevet

Hadde tatt konsollen jeg, og gjemt den ett sted. Så kanskje han skjønner hva du mener..

Skrevet

Du er hjemme og passer barnet hans. At han tjener mer enn deg, betyr ikke at han skal jobbe mindre.

Skrevet

jepp, han hadde 14 dager permisjon da guttungen ble født - som han brukte til å spille. døgnet rundt. det ble ikke gjort noe husarbeid her før jeg var oppegående nok, etter ca en uke...:(

Skrevet

Sendte Pm

Skrevet

for de som lurer: ja, det er wow (war of warcraft) han spiller... helvetes forbanna møkka-avhengighetsskapende drittspill.. jo mer han spiller, dess bedre er det virker det som. og hver gang jeg ymter frempå om kanskje ikke han kunne hjelpe til litt, så kommer enten "hvem er det som betaler alt her"-svaret eller han sier han er sliten og orker ikke. alltid sliten og vondt i ryggen/nakken/hue osv, kun for å slippe å rydde/gjøre husarbeid. (han har vært hos legen, men får bare beskjed om å ta paracet, dessuten så er ikke ryggen, nakken og huevondten verre en at han kan sette seg rett til å spille i timesvis heller). jeg får liksom ikke sagt så mye heller, når han sier at han ikke orker :-/

og når han spiller, blir han faktisk irritert hvis jeg spør om han kan ta guttungen litt mens jeg bretter klær eller gjør annet husarbeid. og jeg orker faktisk ikke å la være å gjøre noe heller, er allergisk så jeg blir helt dårlig hvis det er støvete og møkkete rundt meg.....usj. sambo er forresten 26, jeg er 20..

Skrevet

andre her med sambo som spiller wow forresten??

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...