Det er så fælt....

[Anonym bruker]

Hver gang barnet til sambo skal hjem igjen etter samvær, begynner det mutt og innestengt (gråter noen ganger) og har ikke lyst å reise hjem til moren. Dette sliter i tillegg på sambo, som ikke aner om han skal tolke det som om h*n ikke har det noe bra hos mor eller ikke... Og etter det blir han trist i flere dager. Moren forsøker så langt som mulig å unngå at sambo har kontakt med barnet, og det kan ofte gå uker før han får snakket med barnet etter samvær.. Nå reiste barnet hjem i kveld etter å ha vært her 14 dager, og det var samme visa. Hva i all verden kan vi gjør, når familievernkontor, barnevern osv ikke fungerer??

[Anonym bruker]

Uff,så trist!

Men hvor gammelt er barnet da?

Går det ikke an å spørre litt forsiktig hvorfor det er så trist å dra fra dere?

Mor har jo ikke lov til å nekte far samvær sammen med barn,så dette kan dere absolutt gjøre noe med!!

 

[Anonym bruker]

10 år.. Mor har kun mobil, og tar rett og slett ikke telefonen... Og nekter barnet å ha mobil.

[Hilde_85]

Skjønner godt at det er vanskelig for barnet å dra. Tror nok ikke det trenger å bety at barnet ikke liker å være hos mor, men blir revet mellom to parter. Min stesønn gråter ofte når han drar herfra, han er her annenhver helg. Han sier han ikke vil hjem. Dette er bare fordi han har det fint og tror han så gjerne vil være hos begge to. Husker når han var mindre spurte han om vi ikke alle sammen kunne bo sammen. Jeg tror ikke det er så stor forskjell på om de er 5 eller 10. De kjenner på det uansett. Husker selv når jeg var 13 år og måtte velge hvor jeg skulle feire jul f.eks. Kjempe vondt og vanskelig var det. Jeg har dessverre ikke noen råd å gi deg, men jeg ville nok snakket med en fagperson som kanskje kunne gi noen tips! Snakk med barnet om løsninger. Jeg snakker med min stesønn om hva han føler og hvordan han vil ha det. For noen ganger er han heller hjemme hos mor når han skulle vært hos oss og omvendt fordi vi lar han si ifra. Er jo ikke alltid det passer når han ønsker det. Men vi prøver.

 

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Uff, ja sånt er veldig lite moro.

Er ikke sikkert h*n egentlig gruer seg til å dra til mor, men heller at h*n gruer seg til å dra fra dere? Kanskje synes h*n det blir ekstra vanskelig når h*n ikke vet når h*n får se dere neste gang?

 

Går jo som de ovenfor har nevnt an å spørre barnet på en forsiktig måte om hva som gjør at det er trist å reise fra dere.

 

Synes alltid det er like trist når de voksne setter seg selv foran barnet som jeg mener biomor gjør her ved å gjøre sitt beste for å holde barnet unna faren.