Blir så heit i haudet av slike fordommar!!

[Nibba FØDEKLAR :-)]

Blir så oppgitt når eg les slikt som dette: "Jeg håper alle deprimerte som tar medisiner for det våkner opp og tar seg sammen for sin egen del og for barnet deres." (Stod i innlegg "Antidepressiva og amming? ..)

Tenk om det var så enkelt! Viss det berre var å våkne opp frå depresjonen og ta seg saman, så hadde livet vore langt lettare. Det virkar som om mange ikkje skjønar at depresjon ikkje er noko du nødvendigvis lullar deg inn i ved å gruble over problem - fordi du ikkje har guts til å gå inn og løyse dei. Du treng ikkje ha ein masse uløyste problem for å vere deprimer!. Det kan vere genetisk betinga, det kan vere ein sjukdom på same måte som somatiske sjukdomar. Kan du berre bestemme deg for å kaste blodtrykksmedisinen og satse på at andre ting skal fungere f.eks? Psykiske sjukdomar kan vere like fysiske som mykje anna! Men du møter ofte mykje mindre forståing frå omgjevnadane....dessverre.

 

Eg har levd med psykisk sjukdom i mange år og opplever det veldig stigmatiserande at enkelte meinar at eg kunne unngått all driten om eg berre hadde tatt meg saman!

Mange treng medisin som ein del i behandlinga for å skape balanse. Men eg er veeeeldig samd i at mange legar ofte tyr til medisin og ingenting anna for å gjere det letvindt. Det gjer vondt langt inni sjela når eg høyrer om menneske som har gått på antidepressiva i ti år utan å bli betre. Då gjer iallefall ikkje legen jobben sin!!! Ofte er det problem/traumer som kan løysast,men slett ikkje alltid. Av og til er det berre slik!

 

Leste også i eit innlegg her at folk med langvarige depresjonar ikkje burde få barn. Då skulle ikkje eg hatt mine to gutar, og eg skulle iallefall ikkje vore på tjukka igjen etter ein sjukdomsperiode som har vart i fleire år. Fy skam meg!! Eg er eit oppegåande menneske med mange ressursar, og det at du er deprimert i ein eller fleire periodar treng ikkje bety at du manglar omsorgsevne!!! Eg veit med heile meg at eg er ei god mor, sjølv om eg må ha ein time-out no og då. Det å oppleve sjukdom på kroppen har derimot gitt meg ei verdifull ballast på det menneskelege plan, som eg trur er ein stor ressurs i "jobben" som mamma! Så det så!! Eg har to flotte gutar med stor empati og omsorg for andre. Det er eg stolt av!

 

Eg gjekk slett ikkje blind inn i eit nytt svangerskap etter å ha opplevd alvorleg psykisk sjukdom gjennom fleire år. Vi vurderte fram og tilbake i to år før vi satte inn støtet (bokstaveleg talt..hehe).

Eg har slutta på den medisinen som enkelte legar meinte eg burde fortsetje på resten av livet. Eg startar truleg oppatt etter fødselen (kanskje må eg droppe amming...og då får eg vel eindel stygge blikk, men dei skal eg tåle;-)

Det er ei utfordring å gå utan medisin når eg har ein sjukdom som i dei fleste tilfelle krev medisinering, men det har gått over all forventning. Eg har verkeleg jobba for å komme dit eg er i dag, og er overlukkeleg over å vente eit nytt barn - og då vil eg ha meg fråbedt at uvitande/fordømmande personar meinar at eg burde latt vere å få fleire barn!! Eg veit at eit barn til vil gi meg veldig mykje - og eg veit at eg har veldig mykje å gi det barnet også. På tross av at eg kanskje kjem til å oppleve depresjon ein eller fleire gongar til i livet.

 

Oooops! Blei mange ord, dette her. Men dette engasjerer meg så veldig. Det fins så mange der ute som har det så vondt, og det blir iallefall ikkje betre av at folk nærast meiner det er di eiga skuld fordi du ikkje greier å ta deg saman! Livet hadde vore lettare for alle om vi kunne vore litt rausare med omtanke og litt meir forsiktig med å fordømme....

 

God søndagskveld til alle dei deprimerte, dei lykkelege....og dei fordomsfulle..;-)

[Anonym bruker]

Veldig, veldig enig med deg.

Vil bare ønske deg alt godt med dine (snart) tre barn, er 100 % sikker på at du er ei dyktig mor:)

 

[Nætte;mortil2]

Utrolig godt skrevet Nibba!

Psykisk sykdom er nok lite kjent, og kanskje skremmende for mange, finnes så mange variasjoner, og noen skulle kanskje ikke hatt barn, men det gjelder ikke bare for de som sliter psykisk!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Mange mange mange såkalte "friske" skulle aldri vært i nærheten av å tenke på å bli gravide!! Og dessverre ser det ut til at de bare får fortsette å "spy" ut unger som etterpå må bli fjernet av barnevernet, eller som aldri blir oppdaget at de trenger hjelp og bor i et helvete!

 

Så... livet inneholder mange nyanser og lag på lag på lag som de fleste aldri ser og aldri behøver å tenke på..

Sterkt gjort at du blir gravid igjen, stå på!

[Gjest]

Skjønner hva du mener! Jeg har selv en mor som, etter at jeg vokste opp, har slitt med depresjon. Hun er nå ufør. Daglig bruker hun mye medisin og hun går også til forskjellig type behandling. Noe fungerer for en periode, noe fungerer ikke i det heletatt, og annet fungerer litt.

 

Hun var også innlagt på Modum Bad der jeg var med på familieuke. Fy faen, altså. HUN fikk heldigvis god hjelp der, men jeg holdt nesten på å bli deprimert selv (og jeg er generellt en person med mye livsglede og positivitet). Å gå der en uke med mennesker som er deprimert, noen i meget stor grad, gjorde noe med meg. Jeg fikk god "opplæring" i depresjon og fikk vite av personellet der hva det ville si å ha depresjon og ikke minst; hva det ville si å leve med noen som hadde det.

 

Dette er, som du sier så meget bra, Nibba, ikke noe man velger selv og det forbauser meg at noen i 2008 tror noen virkelig ønsker å ha det så jævelig som de ofte har det.

 

"Ta seg sammen...", HA, nå har jeg hørt det også!

[Mony74]

Må bare si meg enig i dette, veldig bra innlegg. Jeg reagerte på innlegget som ble nevnt jeg også. Psykiske lidelser inneholder så mange ulike nyanser at man skal være usedvanlig forsiktig med å uttale seg om dette på generelt grunnlag.

 

Jeg er av en av de som har fått antidepressiva som en enkel løsning fra legen min sin side og som nok burde holdt meg unna og gjort noe med problemene mine i stedet. Det gjorde jeg etterhvert og har sluttet på disse medisinene for flere år siden og har det veldig bra nå. Men det betyr på ingen måte at jeg tror at dette er løsningen for alle, for noen er medisiner en absolutt nødvendighet for å overleve.

 

Når noen sier de bare tenker på å dø, er det provoserende å lese svar om at de bør gjøre noe med problemene sine i stedet for medisiner, det er jeg nemlig ganske sikker på at de allerede har prøvd på.

[Nibba FØDEKLAR :-)]

Tusen takk for flotte tilbakemeldingar! Er så godt å få "lufta ut" litt av og til ;-) Vart så provosert her i stad, men no har det roa seg :-D

 

Har vore ute og gått ein liten tur i den bittelisje byen vår, gjer underverk det også, når ein er litt heit i haudet, hehe ;-) Leigde film, så no er det filmkveld for store og små her!

[HanneMeJuliGutt]

ENDELIG noen som har peiling! Er så enig me deg, blir sykt provosert jeg også av alle fordommene. Har selv hatt/har psykiske problemer hatt det fra jeg var 17 år er nå 24. Blir dårlig av alt det folk kan få seg til å si så lite vet altså folk i 2008 om psykiske lidelser.

 

Folk med problemer er like mye verdt å har like god rett på å få barn som "vanlige" mennesker. De har like mange ressurser som alle andre, å tenk hvor masse de har jobba for å komme der de er i dag. Hadde en bare kunne tatt seg sammen så hadde folk gjort det for LENGE siden, ingen velger å være der inni det vonde, det er en jævlig vanskelig jobb å bli bedre. Det tar MANGE år å bli frisk..

 

Jeg kan ikke beskrive hvor provosert jeg ble av det innlegget om depresjon og selvmordstanker, det er hårreisende det folk svarte. Folk vet alt for lite..

 

Takk Nibba