Tata! Her er jeg, igjen :-)

[Jalla is back]

Long time, no see!

 

Skal vi se om vi får litt fart i meg igjen :- ) Håper det går bra med alle her inne. Ser dere sliter med mye av det samme som oss. Men likevel ikke :-)

 

Jeg gleder meg til å være her igjen. Og nå har vi blitt prøvere også. Så får vi se om det blir er Jalla med spire......

 

Vi har nå bestemt oss for å gå for omsorgen. Og det har vær 4 lange år siden sist rettsak, så vi har latt rettsforliket virke en god stund nå. Dessverre har ikke ting roet seg ned, det er akkurat som før, og bekymringene har blitt verre.

 

I samtale med forrige sakkyndige, så ble vi overbevist om at vi må prøve nå. For barnas skyld. De kan få store problemer som voksne om de fortsatt skal bo hos mor.

 

Mor er fortsatt like syk. Dessverre. Det at vi har gjort alt hun ber om, og aldri har bedt om noe eller spurt om noe, har ikke gjort henne bedre. Det var som en av psykologene vi snakket med sa, uansett hva vi gjør eller ikke gjør, så vil ikke det har noen påvirkning på om mor blir frisk eller ikke. Så vi må gjøre det som er best for barna, og oss.

 

Vi snakkes sikkert masse i løpet våren her inne. Til dere som ikke har hørt om meg: Jeg er nok litt kontroversiell, og sier nok mye dere ikke er enig. Men jeg har vært stemor for 2 barn nå i 4 år, der moren deres er psykisk sjuk, så det er kanskje ikke så rart jeg også er litt kontroversiell :-)

[Attpåklatten :-)™]

Hehe artig nick du har:-)

 

Det er flott med folk som uttaler seg kontroversielt, bare man har respekt for andres valg:-)

 

Synes det til tider blir vel mye halshugging og skarpe kanter her inne, men heldigvis er det jo også en gjeng flotte og oppegående både biomødre og stemødre her inne:-)

 

Gutta glimrer stort sett med sitt fravær og det får jo være opp til dem:-)

 

Godt nytt år forresten:-))

 

[Jalla is back]

I forhold til min samboer, så har jeg spurt han om det. Og vi snakket en god del om det sist jeg var her inne. Han sa at han følte at han fikk dekket sine behov for å takle dette med barna og biomoren. Jeg får jo ikke det. Jeg har ingen samtaler, eller noe direkte kontakt med henne, instanser eller advokater (litt nå da :-))

 

Det er han som har kontakt med meklingsfolk, fam. vernkontorer, biomor, psykoliger osv. Og det han vil snakke om angående barna, det ønsker han å ta opp med meg :-)

 

Jeg derimot, som ikke har (eller i hvertfall hadde) så mange å snakke med om dette, brukte dette forumet aktivt for å søke råd og støtte.

 

Nå er det sånn at vår situasjon er litt annerledes enn mange av de andres her inne, da min biomor har en alvorlig personlighetsforstyrrelse. Så nå har jeg tenkt til å være her inne, lese litt og gi råd. Det er dessverre ikke så mange råd her inne jeg selv føler at jeg kan følge, da min biomor ikke gjør ting for å være dumme, av sjalusi ol, men fordi hun virkelig tror på det hun sier.

 

Men altså :-) Min samboer føler ikke noe stort behov for å snakke med folk her inne om denne situasjonen, da han snakker med så mange andre. Men jsiden eg har kun han å snakke med, og det kan bli litt mye for ham, så kan jeg bruke DIB :-)

 

Om du skjønner hva jeg mener?

 

 

[Attpåklatten :-)™]

Ja det forstår jeg godt:-)

Man trenger et sted å lufte frustrasjon og tanker, så lenge man kan få konstruktive tilbakemeldinger og ikke masse svada;-)

 

Lykke til i prosessen deres - det kan ikke være lett å være i deres situasjon!

[ana baroma]

Hyggelig å se deg igjen:)