Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #1 Skrevet 6. januar 2008 Det viste seg at han egentlig var forelsket i en annen da han ble sammen med meg. Han ville aldri forlove seg, gifte seg eller ha barn. Til 25 års dagen fikk jeg en ring. Jeg kunne velge selv om den skulle være en fødselsdagspresang eller forlovelsesring. Det eneste jeg har klart å mase meg til, å det måtte jeg mase om i mange år, er et barn. Jeg har blitt mindre og mindre forelsket i denne mannen som tiden har gått. Jeg føler meg bare miserabel og ulykkelig. Alle drømmene jeg hadde… Ikke det at alle drømmer går i oppfyllelse, men dette forholdet føler jeg virkelig tar drepen på alle drømmer. Han er også av typen som alltid skal kritisere eller kommer med en negativ anmerkning om man fremstiller en idé. Når jeg forteller ham noe ser jeg ham plutselig smile – det er av noe han satt og tenkte på… ikke av det jeg sa…. Jeg føler meg bare så utrolig lite elsket…. Skal det være sånn som det her? Jeg er ikke den som ikke tar opp ting, men jeg får liksom aldri til noen samtaler rundt tingene jeg tar opp. Han bare står der stum og ser sur og fornermet ut. Vi får aldri til noen av de ’gode samtalene’. Føler meg bare så ulykkelig. Har bedt ham flytte ut mange ganger, men han nekter før jeg har betalt ham en million (det jeg vil skylde ham om jeg overtar lånet og leiligheten). Så, jeg biter alt i meg, for vårt barns del, og forsøker å leve…. Men, jeg føler jeg blir mer og mer ulykkelig for hver eneste dag som går. Jeg skulle bare ønske jeg kunne vinne i lotto, eller en annen drømmeprins kom for å redde meg…. Kanskje er jeg bare krevende. Kanskje forventer jeg bare så alt for mye. Kanskje har alle det slik som jeg. Kanskje er det slik å være i et forhold. Jeg vet ikke…..
Gjest -<<- Skrevet 6. januar 2008 #2 Skrevet 6. januar 2008 Det høres ikke ut som noe trivelig forhold. Men om det skal fortsette slik eller ikke er opp til deg selv. Dere kan forsøke f.eks samtaler på familievernkontoret om dere vil jobbe med forholdet, eller dere kan bryte. I så fall er det helt naturlig at du betaler ham ut om du skal bli værende i felles bolig. Alternativet er selvsagt at du flytter ut.
Gjest Skrevet 6. januar 2008 #3 Skrevet 6. januar 2008 1 million? eier han hele leiligheten, og lånet er nedbetalt med 1 million (eller verdien er taktsert, og den er verdt 1 mill over lånet)? eller eier dere den sammen og leiligheten er verdt 2 millioner over lånet? syns det hørtes så mye å skulle betale han ut med..
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #4 Skrevet 6. januar 2008 markedsverdi minus gjeld delt på to - er vel kanskje mer 700 000 enn 1 mill, men uansett så alt for mye... Hvor skal jeg få de pengene i fra?
Gjest Skrevet 6. januar 2008 #5 Skrevet 6. januar 2008 oj.. det var mye.. men så er jeg fra bondelandet da.. litt kjipt å låne pengene på huset igjen.. det blir jo et kjempe stort lån å ha alene... hva med å selge. dele overskuddet, og kjøpe noe billigere?
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #6 Skrevet 6. januar 2008 Da blir det liksom så store omveltninger for junior... Jeg forsøker å skåne ham best mulig....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå