trudiz Skrevet 6. januar 2008 #1 Skrevet 6. januar 2008 Eg og sambo har vært sammen i 5år, og i mars fikk vi verdens hærligeste gutt. å eg elsker sambo over alt på jord men... er drit lei nå. Han sover hele tiden. Greit, han jobber 4skift å er slitsomt siden det hele tiden er "ustabilt" døgn. men når han kommer hjem kan han bruke litt tid på oss også. Hjelper ikke til huset eller noe. Og eg kreve ikke at han skal gjøre så mye, bare sette i oppvaskemaskinen etter seg. Uka han jobber nattskift sier han altid et klokkeslett eg skal vekke han. og eg gjør det 1, gang,2,3,4,5 gangerå da er det like før eg klikker. For eg så virker det ikke som han engang gidder å prøve å stå opp. å når eg snakker til han svarer han ikke heller. er det bare eg som overreagerer? når eg er lei av dette
lengter daler ned i skjul... Skrevet 6. januar 2008 #2 Skrevet 6. januar 2008 har du prøvd å jobbe skift? jeg er ikke menneske etter nattevakt jeg.... går liksom i koma! mannen min jobba bare netter mens jeg var gravid, han kom hjem, la seg, sov til jeg vekket han i 3- tia, maste seg opp i sofaen og satt der og var sliten frem til han skulle på jobb igjen. jeg syne sdet var kjeddelig og sånn, men det var nok verre for han. man vil jo ikke være trøtt hele tiden! man gjør det jo ikke med vilje. så jeg holdt ut uten å klage. så pratet vi om det og han begynte å jobbe andre tider etter lillegutt var født. tror det hjelper fint lite å mase og klage, blir nok bare verre av det...
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #3 Skrevet 6. januar 2008 for guds skyld spark han hardt i rævva (et uttrykk bare,hehe) her var barnefar likedan,å jeg sleit meg fullstendig ut. vet du hva som ble takken? han stakk før fødselen!! vi har fem stk. var lei av maset mitt.. å da hadde jeg gjort alt med alle barna (+ at jeg var elendig under de 3 siste sv) gjore alt i huset, vasket alle hans klær,handla å ellers alt man normalt gjør. nå etter han dro,har jeg virkelig fått opp øynene for hvor en egoistisk drittsekk han hele tiden var.. pussig hvor blind man blir bare for å holde familien samlet.. at jeg kunne være såå naiv fatter jeg ikke, for jeg er egentlig en veldig sterk person,å det har tiden etter bruddet kommet godt med:))
Amanda- Skrevet 6. januar 2008 #4 Skrevet 6. januar 2008 la han seile sin egen sjø.. helt alvorlig... han kan klare og komme seg opp av sengen sin selv... jeg hadde ikke finnet meg i dette.. jeg hadde sittet foten ned, og sakt at vist ikke han skjerpet seg, så flyttet jeg. det er to for og danse tango...
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #5 Skrevet 6. januar 2008 ja,helt enig. hvordan skulle verden ha vært om alle som var sliten la seg ned?? da hadde det vært mange barn som hadde måtte tatt vare på seg selv gitt. jeg har mange barn,der de tre minste kom på 3 år. er så sliten til tider at jeg får knapt opp øynene, men har man satt barn til verden så må man for fa.. meg ta vare på de!! man er to om et barn, å da to til å ta vare på de!! jeg har jobbet skift å vet hvor slitsomt det er, men å være alene om omsorgen for barn er 100 ganger mere slitsomt!!
Solbollatilmamma Skrevet 6. januar 2008 #6 Skrevet 6. januar 2008 Har du snakket med ham om det? Er så lett for oss her inne å erklære at vi hadde kastet ham ut, men i realiteten vil man vel - jeg vet at jeg vil det ihvertfall - ordne opp i problemer uten å måtte kaste noen ut. Hadde det vært min samboer hadde jeg sikkert rast litt før jeg endelig hadde fått tatt det opp med ham, så hadde jeg kjørt på med spørsmål om han er lei, sliten, irritert, hvordan han har det, om han er fornøyd med arbeidstiden, rutinene, etc... For så å fortelle hvordan JEG hadde det. Du overreagerer ikke, selvfølgelig har du lov til å føle som du gjør. Men samboeren din er heller ikke tankeleser, hva har du gjort for å fortelle ham hvordan du har det?
livetimammasmage Skrevet 6. januar 2008 #7 Skrevet 6. januar 2008 Tror dere folkens bør prøve å jobbe noen nattvakter jeg før dere buser ut om hvor elendig far han er, Faen så irriterende å lese egentlig, samboern min jobber en del nattvakter, og han sliter like mye på jobb som jeg gjør hjemme med jenta vår!!! Så det går opp i opp!! Synes synd på mange mannfolk jeg, som jobber ræva av seg for at dagene skal gå opp, så når de kommer hjem fra JOBB og vil slappe av, står kjerringene der og forventer at da skal de hjelpe til med alt hjemme også!!! Skjønner veldig godt de mannfolkene som drar når kjerringene maser og maser og kaller dem egoistisk. Er faktisk en grunn til at vi mødre skal være hjemme i 9 mnd, det er ikke for å ha fri for å si det slik!! Men mannfolkene må faktisk jobbe de, og nattvakt er faen meg hardt arbeid!!! Samboern min besvimte på jobb han for han prøvde så hardt å hjelpe til hjemme samtidig som han jobbet mye nattvakt, enda jeg ikke forlangte det av ham! Han måtte bare fokusere mest på jobb tilslutt, og det skjønner jeg veldig godt!
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #8 Skrevet 6. januar 2008 Mannen jobber skift, å slik jeg forsto det så er han ikke bare så sliten etter nattevakt, men etter alle vakter.. Å da har man lov å reagere..!! Jeg har selv jobbet natt, å jeg står opp i rimlig tid for det. Men alle reagerer forskjellig på å jobbe natt. Noen takler det ikke. Har selv en mann som jobber 5 kift, å han er lik din. Vi har hatt mange krangler om det. Han har begynt å skjerpe seg nå. Har din mann friuke? Det har min, å han gjør/gjorde ikke noe da heller. Å da blir man lei. kan ikke skylde på nattevaktene hele tiden..
trudiz Skrevet 6. januar 2008 Forfatter #9 Skrevet 6. januar 2008 Snakkes om dette senest i går å han sahan skulle skjerpe seg. var hadrt å få han ut av sengen i dag også, men hadde godt grunn i dag. var oppe med misten i natt og eg fikk sove....så vi får se hvordan det går. Ja han har friuke....begynnte med fri uke på onsdag og har fri til nå onsdag som kommer
Tussa og Sofie Skrevet 6. januar 2008 #10 Skrevet 6. januar 2008 TheaEmilieTuppa: Mener du at vi skal ta oss av barna 24/7 fordi mannen har jobb? Synes det er helt naturlig at man deler ansvaret etter jobb, vi har begge vært på jobb. Og i helgene bør det selvfølgelig deles likt. Noe annet ville være helt urimelig spør du meg. Her tar jeg frøkna på nettene alle ukedager. I helger og ferier tar vi annenhver natt og ellers deler ansvaret. Viktig at de får sin del og ser hva det krever. Det gir gjensidig respekt for jobben man gjør!
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #11 Skrevet 6. januar 2008 hmm, må bare spørre.. hvordan skal jeg greie meg når jeg begynner på jobb igjen da? har både dag/kveld og nattskift.. skal jeg la ungene hjemme seile sin egen sjø mener du?? har ingen som tar oppvasken,klærne,ryddinga o.l som må gjøres.. jeg er alene med fem barn, å uannsett hvor sliten jeg er så må jeg ta de før meg. vist fedrene er så slitne etter jobb så må de vurdere å skaffe seg noe annet.. oppvokst selv med en far som jobbet MYE,å da han var hjemme måtte han slappe av, å det var pyton for oss barna. vi fikk aldri noe kvalitetstid med pappan vår!! å han angrer masse idag!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå