Puh...nå har jeg sendt mail til x-en, og angrer litt da.

[3 blå]

Herregud jeg savner han, har hatt en grusom natt... Ble nylig slutt, og mye tårer og et sterkt savn gjorde at jeg ikke fikk sove i natt. Jeg visste han skulle ut, og det plagde meg noe skikkelig.

Sendte noen meldinger før han skulle ut, og jeg hinta litt om at jeg ikke var helt gira på at han skulle ut, at jeg var litt sjalu osv. Fikk bare til svar at det var synd, men at han skulle holde seg i skinnet i noen uker iallefall...

Alt for å gjøre meg sjalu.

 

Han er ikke typen som springer på byen å finner seg ei tilfeldig for natten, men siden jeg ikke har fått melding av han i natt så har jeg fått det for meg at han ikke har vært alene.

Herregud, jeg er blitt helt gal.

 

Egentlig var det jeg som ville ut av forholdet, men nå virker det som det hele har snudd seg. At jeg vil og ikke han.

Så nå har smarte meg sendt en lang mail til han, men tror nok jeg angrer litt, ja...

 

Vet ikke hvor jeg vil med dette, må bare få det ut.

[Mayken]

Uff, ikke lett det der.

Men er du virkelig helt sikker på at du vil ha han tilbake?

Jeg mener, det må jo ha vært en grunn til at du ville ut av forholdet.

Sikker på at det er han du savner og at det ikke er følelsen av å være 2?

Eller at du bare ikke liker tanken på at han skal gå videre og finne seg noen andre?

 

Mener ikke å være negativ, men er ikke alltid man ser klart når man har det sånn som du har det nå.

 

Føler med deg, håper virkelig at det ordner seg for deg

Og jeg håper at han er voksen nok til å svare på mailen din slik at dere får snakket ut sammen.

 

Har det han du har barn med?

[3 blå]

Nei, vi har (heldigvis) ikke barn sammen. Jeg har en gutt fra før, han har ingen.

Jeg vet ikke hvor følelsene mine hører hjemme akkurat nå, jeg er vingle-Petter, klarer ikke bestemme meg for noen ting.

Men etter alle tårene i natt så må jeg jo føle noe for mannen... Har hatt en ekkel følelse i kroppen i hele natt og i dag, klarer ikke tenke på noe annet enn han.

 

Han svarer nok, håper jeg... Kanskje vi ikke skal sees på en uke og to, og heller møtes igjen og se om det fortsatt er følelser der...

 

[Mayken]

Hvor lenge har dere vært sammen da?

 

Du skrev at det var du som ville ut av forholdet.

Hvordan reagerte han da du sa det til han da?

[3 blå]

Vi hadde snakka om det en del ganger før vi endelig gjorde alvor av det. Det har hangla en liten stund, men det har vært en del utfordringer som vi ikke har takla så godt. Jeg er syk og det spiller ganske mye inn i det dagligdagse livet... Han er veldig sjalu, og det har jeg vanskelig for å takle. Men nå forstår jeg jo, er jo minst like sjalu...

 

Har ikke vært sammen i så mange mnd, men vi har kjent hverandre i over 10 år. Alltid vært gode venner, så vi tok jo en kjangs når vi ville prøve å leve som kjærester...

Jeg håper at vi ikke har ødelagt vennskapet iallefall.

 

Han tok det greit, han ville jo ikke gå fra meg, spesielt ikke siden jeg er syk. Men han er en fornuftig og oppegående mann, så han hverken trygla eller ba om å få bli. Vi snakka ut, grein litt og holdt rundt hverandre før han gikk...

 

Og så plutselig blir jeg usikker igjen. Han er jo verdens snilleste, morsom, god å prate med, veldig flott mann...

[Mayken]

Håper det ordner seg for dere i hvertfall.

Usikkerhet og kjærlighetssorg er noe av det værste som finnes.

Kan jo være du trenger å gi forholdet en siste sjangs, hvis det ikke virker da så vet du i hvertfall at dere har prøvd alt.

Værste som er er å sitte igjen med spørsmålet "har jeg gjort det rette" og ikke være sikker.

[3 blå]

Ja, det kan nok være greit å få bevist for meg selv at jeg har prøvd skikkelig, og slippe å sitte om måneder og år å lure på om jeg tok riktig valg.

Den sykdommen jeg har gjør at du kan føle deg deperimert, så jeg er redd for at jeg kun er inni en slik fase og at det egentlig ikke er så alvorlig så jeg vil ha det til.

 

Takk for tilbakemeldinger, skal tenke litt mer og håpe han svarer meg iløpet av dagen...