Blir GAAAL av dette:-/

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Lillegutt har vert flink å legge seg siden han var seks mndr. helt til nå for to uker siden....

Han nekter å roe seg ned, pappaen må sitte inne hos han til han sovner og stryke han på kinnet.

Hvis jeg prøver å legge han hyyyyler han helt til han nesten ikke får puste.

Iallefal, når han først har sovnet eller lang tid, våkner han igjen etter bare 1 time....

Da er han lys våken og klar for å leke og tulle.

 

Jeg legger han aldri hvis jeg ikke er helt sikker på at han er trøtt!

Han er heller aldri redd, jeg hører på gråten at det er trass, men uansett er det vondt å høre på og tungvint å vite at jeg bare har en time på meg etter han har lagt seg til å ordne ting og tang her i hjemmet...

 

Han er nå 8 mndr og to dager... Aner ikke hva jeg skal gjøre!?

Hadde blitt vedig glad om noen kunne dele råd og erfarineger med meg...

[har4barn]

Det er ganske typisk at de prøver seg i denne perioden her. Alle mine tre var flinke til å sovne selv, helt til 8-9 mnd. alder. Da begynte de å gråte og våkne.

Det er faktisk viktig å holde seg "hard". Ikke kose dem , eller sitte med dem. da tar det mye lengre tid til å få dem tilbake i "gjenge" igjen. Hos meg fikk de gråte, men jeg var innom med jevne mellomrom og sa med rolig, bestemt stemme: "nå er det natt, god natt". Evt la dem ned under dyna igjen, og gikk ut. Gjorde dette ca hvert 5.minutt. Etter noen kvelder /netter, så sov de godt igjen.

 

Det er forferdelig å høre ungene gråte slik, men det er det beste for dem også. når de blir vant til å sovne med hånda til mor/far om kvelden, så vil de våkne igjen når den forsvinner. Ungene blir overtrøtte og slitne - og det blir dere også.

 

På de verste kveldene, så satt jeg utenfor rommet og snakket litt oftere med barnet (god natt, nå er det natta, osv), men med noen minutter i mellom. Det samme gjorde vi på natta. De fikk ikke kos eller trøst (hvis de ikke gråt i smertegråt, men det er relativt sjelden) , bare rolig beskjed om at det var natt, og så gikk vi igjen. Slitsomt mens det står på, men ikke så slitsomt som overtrøtte barn som ikke kan sove alene i mange måneder. Viktig å ikke ha sint stemme, da kan de bli mer stresset og urolig.

 

 

Lykke til!

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Tusen takk for fint svar.

Jeg skal prøve ut din metode nå, så håper jeg inderlig det vil hjelpe litt:-)

 

Men så lurer jeg på en ting: Hvor lange skal jeg la barnet gråte uten å ta det opp?

Om jeg går inn hvert 5. min og han bare foprtsette i gjerne en time, skal jeg ta han opp da?

 

Er så usikker og redd for at han skal føle at vi har "forlatt" han...

Noen ganger når jeg har gått inn å snakket til han blir han bare mere hysterisk, aner ikke hva dette er...

Kanskje fornærmet for at han ikke blir att opp?

 

 

 

[Gjest]

Du må ikke ta han opp! Uansett hvor lenge han holder på.

Hvis han gråter i en time og du tar han opp, så får han det han vil ha. Da vet han det til neste gang. Barn kan lære å bli utholdene.... Julie kunne holde på i 2-3 timer. Vi gikk inn hvert 5 minutt og sa god natt. Hun vet at vi er der.

Det er slitsomt mens det står på.... men det er verdt det!!! Det lover jeg!!

 

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Huff, ja jeg får vel bare bite tennen sammen og klare det da:-)

Er så vondt å høre han gråte så veldig!

Dette er vel sikkert bare en fase man må igjennom...

[-Petrine-]

Jeg ville aldri latt et barn ligge alene å gråte. Har selv en toåring som har vært vanskelig å legge/få til å sove. Hun har alltid fått respons på gråt (spesielt viktig før de får språk) og er nå ikke vanskelig å legge i det hele tatt. Trygghet er prioritet nummer en når de er så små og ofte har barn på 8 måneder seperasjonsangst. Han er redd dere ikke kommer tilbake når dere forsvinner ut av rommet. Jeg ville ha vært i rommet til hun sovner om hun har behov for det, dette kommer til å gå over Slitsomt mens det står på da..