Et lite hjertesukk....(litt langt)

[Anonym bruker]

Da jeg var 16 ble jeg så forelsket som bare en 16-åring kan bli. Men mine følelser ble dessverre ikke gjengjeldt. Jeg klarte ikke å glemme denne typen, og ble ganske godt kjendt med han. Noen år senere begynte han å vise interesse for meg, og alle mine følelser blusset opp igjen i full styrke. Men ting skjedde, og det ble ikke oss to... De neste årene var det mye fram og tilbake, og hver gang vi traff hverandre satt i timesvis og snakket. Han hadde vært gjennom dårlige forhold og stygge brudd, og var såret og skremt.

Jeg tok til fornuft til slutt (mente jeg selv i alle fall), og traff en jeg ønsket å være med. Det fungerte ikke, og jeg ble alene med barn. Den prosessen åpnet øynene mine. Jeg vokste veldig, og fant rett og slett meg selv på godt og vondt. Det gode var at jeg såg meg selv som et selvstendig menneske, god mor og i fullt stand til å ta vare på både meg selv og barn.

 

Og det dårlige er at etter snart 15 år, innser jeg at min kjærlighet til denne mannen er like sterk i dag som den gang. Og hans er nok fremdeles på venn-stadiet overfor meg. Han er singel og kontakten er gjennopptatt, men utsiktene ser mørke ut. Jeg skulle ønske han traff en dame, for så lenge han er singel har jeg et naivt håp om å få han. Jeg ser at mitt eneste valg er å finne en måte å leve med dette på, og det gjør så vondt. Hver dag surrer det en eneste tanke rundt i hodet mitt: Hva om han var den rette for meg? Kan jeg da bli lykkelig med noen andre?

 

[jet trip]

han er nok ikke den rette fordi følelsene er ikke gjensidige...hvis jeg skjønte rett..

Det er vanskelig med mannfolk og spesielt hvis dem er skremt og såra fra før av. jeg har også en som etter flere år stadig kommer i tankene mine. Men egentlig har jeg gitt opp håpet at d blir oss to noen gang.

 

Jeg vil i allefall en mann som VIL ha meg ellers er jeg heller alene...

[Anonym bruker]

Jeg ønsker veldig at jeg skal klare å komme over han, men akkurat nå ser det nesten umulig ut. Spesielt siden det har gått så mange år siden jeg ble kjendt med han. Men nå er jeg fast bestemt på å ikke involvere meg i andre menn før han er ett tilbakelagt stadie...

Så får det ta den tiden det tar. Men det er sårt og vanskelig for jeg savner han slik...