Når man har blitt dumpa, hvordan gå videre?

[Anonym bruker]

Hei.

Nå er dette veeeeldig ferskt da samboern min gjorde det slutt på torsdags kveld.

-"Gla i deg, vil ditt beste, trives sammen med deg men det er noe som mangler"

 

Nå har jeg grint i 2 dager, dratt hjem til mor og far i håp om at det blir bedre.

Men jeg kan ikke skjönne hvordan jeg ska legge dette bak meg og komme videre. Ikke hjelper det når jeg virkelig elsket han!

Tips?

 

Er for tiden 80 % sjukmeldt med ME så hvis energien var litt lav fra för så hjelpte ikke dette på humöret.

 

What to do?

 

 

[Anonym bruker]

Oi, hjelpe meg som jeg forstår deg. Jeg er 100% sykemeldt, har stoffskifte diagnose, men jeg mistenker at jeg har ME også. Er ingen som har sjekka dette, men jeg kan sove omtrent hele døgnet...

 

Her ble det slutt fredag, var egentlig jeg som ville... Men det har mye å gjøre pga sykdommen min. Føler meg deprimert og blir fort irritabel. Er vanskelig å holde meg i skinnet hele tiden, for jeg føler han ikke fortjener mitt surskap. Jeg blir ei heks.

 

Men jeg savner han slik, og hater tanken på at han var ute i går. Aner jo ikke hva han har gjort, og tanken på at han skal være sammen med noen andre gjør meg kvalm og uvel. Men hvordan gå videre aner jeg ikke...

Må vel bare vente og vente helt til det en dag ikke er mer følelser igjen...

Vi skal nok komme oss igjennom det, men siden vi er syke, så er det nok litt værre å bare gå videre. Man må ha energi i hverdagen også.

 

Stor klem til deg

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg tror at det er viktig å ta seg tid til å sørge. Til å riktig kjenne på de triste følelsene. Man må tillate seg selv å gå i kjelleren noen uker. Men man må ikke tillate seg å bli der. Det å gå videre handler om å være streng med seg selv. Slite seg opp av hengemyra man føler man er havnet i og se framover. Tvinge seg til å se muligheter i stedet for bare begrensninger.

 

Jeg var vel en mnd helt på felgen. Grein og styrte. Jeg husker at jeg lå på badegulvet og vred meg i smerte mens jeg bare så svart på ting. Det eneste jeg ønsket var å dø. Da ringte telefonen. Det var min beste venninne, og hun ringte ikke for å trøste meg. Hun var skikkelig streng og sa at nå fikk jeg komme meg opp av gulvet, gå i dusjen og stelle meg, så skulle hun komme å hente meg. Nå var det nok selvmedlidenhet! Det var vendepunktet, jeg innså at ingen mann i hele verden er verdt å dø for. Jeg leste en bok om 2. verdenskrig. Det var hard lesning, men jeg fikk noen nye perspektiver. Det å lese om andres lidelse satte mine små problemer i et nytt lys.

 

Jeg satte meg ned og skrev en liste over alt som var positivt i livet mitt. Alle mine gode venner og alt jeg hadde å leve for. Så skrev jeg en liste med alle mine drømmer, både de rare og uoppnåelige og de mer jordnære. Jeg valgte ut en drøm jeg skulle realisere. En bitteliten drøm som ikke tok alle mine krefter. Så gikk jeg for den. Det var å eie min egen hest. Å jobbe mot det målet ga meg nye krefter. Nå har jeg min egen hest og det gjør at jeg kommer meg ut i frisk luft. Jeg har realisert flere sånne små drømmer, men enda er ikke lista tom. Jeg akter å fullføre enda flere drømmer jeg :-)

 

Jeg hadde og har fremdeles mange tunge dager, men de varer ikke så lenge som rett etter bruddet.

 

Ønsker deg lykke til!

Varm og god klem fra meg...

[Festis]

 

Takk for svar!

 

Jeg föler at hvis jeg ikke hadde värt sjuk så hadde detta aldrig skjedd, det tar på kreftene at väre sjuk samtidig som du skal ha energi til de rundt deg.

 

Kan du ikke sende meg en PM? Fortelle hvordan det har gått for deg denne uken?

 

 

[Festis]

 

Hvor lenge siden er det de ble slutt?

Det hadde värt så mye enklere hvis jeg hadde visst at f.eks 26/1, DA er jeg klar for at gå videre.

 

Det som og sliter på meg er at eksen (vi bor fortsatt sammen) er ute med venner og har det göy, når jeg er hjemme og har det helt jävlig. At han ikke har det like vondt som meg...

 

Send meg en PM hvis du vil.