er så lei meg

[Anonym bruker]

fikk vite for noen dager siden at sambo ikke har følelser for meg lenger, han er glad i meg og bryr seg om meg men ikke noe mer enn d. Han sa han hadde møtt ei anna som han var forelska i...vi har en gutt sammen som bare er tre uker gammel og en på 2,5 år....vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå....er så lei meg, har bare lyst å gråte hele tiden. Føler meg helt alene nå,men vet jo at jeg ikke er d da, har jo både familie og venner som stiller opp....ble mye klaging her,men måtte bare få d ut....

[Lillegutt og jeg]

Trist, og for en dust! Nå når dere akkurat er blitt foreldre igjen, og det er nok annet å tenke på..!

Men - fokus på barna dine, prøv å kos deg mest mulig.

Det er ikke verdens undergang å være alene så lenge du er komfortabel med det. Pappa'n til min gutt fikk før fødsel, så jeg var veldig innstilt på at det skulle gå bra som alenemamma - og det gjør det! Litt annerledes for deg, men du kan klare det!

(Galgenhumor: ingen som maser om mat når det ikke passer deg, ingen som fyller dobbeltsenga - sånn at du og minsten har god plass i denne første tiden, ingen som sutrer over dine humørsvingninger...)

 

Du fortjener bedre! Ta imot all den hjelp du kan få av familie og venner, kanskje du kan flytte hjem til foreldrene dine en stund?

[tonemelone]

For en skikkelig drittsekk!!! Unnskyld meg, men jeg mener det...!!! Du fødte for 3 uker siden, og han har møtt ei anna? Nå kjenner jeg ikke omstendighetene rundt dette, men enten har han da vært på tur mens du har båret barnet deres, ellers å har han vært på tur etter at han har blitt pappa igjen. Jeg hadde klikket, tror jeg... Sparket ham på dør, og brukt energien min på å hate ham, ikke gråte... men, det er lett å si. Sånt vet man jo ikke før man står midt oppe i det. Ønsker det all lykke fremover, og husk at du er velsignet med 2 flotte barn!!!

[Anonym bruker]

Kanskje ikke dette hjelper, men: På en måte er det lettere å være den som blir dumpet, for det betyr at man ikke har noe valg og bare MÅ komme seg videre i livet. Nesten verre å være ambivalent; skal jeg bli eller skal jeg gå, for det valget klarer mange kvinner ikke å ta, og så lever de i uvisse altfor lenge.

Du skal se at livet forteller deg noe med dette: At det ligger noe mye, mye bedre og venter på deg i framtiden, og at dette måtte skje for at du skulle få oppleve det. Alt har en mening tror jeg, det har vist seg flere ganger i mitt eget liv. Når jeg tror at det er verdens undergang, så viser det seg at, neida, et lite stykke rundt svingen lå premien. Noe må forsvinne for at noe nytt skal komme, det er naturens lov.

Derfor: redefiner situasjonen. Se det som en velsignelse. Hvem vilo vel ha en mann som er slik? Forlate en kvinne han har fått barn med for få uker siden? Og bare vent til forelskelsen for den andre avtar med hverdagen, for det gjør den jo alltid, da forstår han at alle forhold har sykluser. Men han blir vel jagende fra det ene til det andre uten rast eller ro.

Du, derimot, går en bedre framtid imøte, med langt mer modenhet og klokskap. Stor klem til deg.

[Anonym bruker]

hei. vet hvordan du har det!!

her stakk bf 13 uker før fødselen av vårt femte barn. bare helt plutselig,skjønte ingenting jeg.

du har en tøff tid foran deg,men du kommer styrket ut av det!!

det som fikk meg til å komme over sjokket var å finne ut om jeg i det hele tatt ville kjempe for han. å NEI!! en som stikker pga annen dame når det er barn i bilde er ikke verdt dritten under skoene mine engang..

 

nå er snuppa 3 mnd,å jeg har det såå bra:)) bare kjenn på følelsene dine,gråt når du er lei deg. få det ut!!)

 

ta vare på deg selv,pynt deg litt,kle deg stilig og blomstre!! vis x at du er ferdig med ham (selv om du ikke er det) det svir til han det,hehe

 

lykke til!!

[mittlillebøllefrø&bøllefrøkna]

Du.. Seriøst, tror bare han er forvirret jeg.. Etter at man har vært sammen noen år så er man som regel ikke akkurat stormende forelska. Han kan da vel slutte av det med ho dama (om det er et forhold eller om det bare er noe "i lufta"), og heller konsentrere seg om det han burde, nemlig deg og barna!!

 

Ta dere en ordentlig prat, og prøv å få tilbake gnisten i forholdet. Det går ikke an å forvente at man skal bare sveve rundt på en rosa sky, og med barn og nyfødt baby, kan man nok lett miste fotfestet. Husk; det hadde ikke vært oppgang for alle nedgangene. Det prøver jeg å tenke på når livet går imot. )

 

Håper det ordner seg for dere! )

[Gjest]

Måtte bare si kor utrolig bra skrevet til anonym over her!!! Førr det e så sant som det står der.

 

Har sjøl vært aleina med et barn, og i begynnelsen e det tøft (ikkje til å stikke under en stol). Det e tøft fysisk og psykisk, mest det siste. Det kommer til å blir mye usikkerhet og mye "oppvask" og svelging av svære elefanta. Men etter ei stund så ser man jo kor ok det egentlig e å være aleina, når den som va tiltenkt en større rolle i livet ditt og ongans sitt ikkje vil ha den rollen lenger. Å skifte fokus fra "huff å huff kor trasig å kor synd det e i oss" til en mer "no ska æ fan mæ vise omverden ka æ e laga av å at æ ikkje treng den dotten" kunne ha hjulpe mange dame som har det veldig tungt etter sånne samlivsbrudd.

Kom inn hit å sutre litt å få oppbakking og gå med rak rygg hjemme førr den her stormen rir du av!!

 

Alt praktisk ordne sæ, (hus, penga osv), det e alle ordan som blir sagt som kan være vanskelig å glemme og gjøre det vanskelig å samarbeide.

 

Rotat innlegg det her, men æ føle med dæ å les det flere ganga det innlegget over her som anonym har skrevet førr det e mye å tenke på der.

 

Lykke t ) *trøsteklemme*