Nå har det skjedd.. jeg har blitt feit.. ;(

[Anonym bruker]

Miss sixty buksa i størrelse 30 som var romslig har nå blitt åletrang.. Hvordan stoppe dette uten å måtte sulte meg??

 

Jeg har hatt alvorlig spiseforstyrrelse i ungdomsårene ( er nå over 30) og kan derfor ikke kaste meg i slanking..

 

I dag startet jeg dagen med en halv time spinning og et fat full av kålrot, tomater, appelsin og eple.. men klarer ikke å holde meg unna sjokolade, cappuccino, gode middager osv.. med en gang jeg skal være sunn kommer slanketankene og jeg går inn i psyke mønstre.. (tvangstrening, tvangsspising eller sulting osv)

 

Kan noen gi råd.. ikke krangleinnlegg..

[Anonym bruker]

Tror jeg ville snakket med legen for råd. Som du sier, så kan du ikke kaste deg ut i slanking pga spiseforstyrrelser tidligere. Litt redd for å gi annet råd pga det. Sunn livstilsendring er kanskje det som skal til. Spise normalt sunt og trene moderat, uten å ta helt av:) Lykke til.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar.

 

Men hvordan definerer man "sunn livsstil"?

 

Jeg prøver så hardt å tenke "normalt"

[Anonym bruker]

Sunn livsstil; ja hva skal jeg si?

For meg så er sunn livsstil: normal sunn mat ( grovt brød, frukt og grønt osv) med lov til utskeielser innimellom, regelmessig mosjon er også viktig.

 

Vil også legge til at det at etterhvert som man blir eldre og får barn, gjerne får litt ekstra både her og der, og at det kanskje også handler om å akseptere det:) Har selv alltid vært slank, men merker nå etter jeg fylte 30 og har fått barn nr 2 at jeg har fått litt ekstra både her og der:) Har gått opp en str i bukser, men må nok bare innfinne meg med det.

[Anonym bruker]

Er ikke behagelig nå buksene blir trange, enten man er str. 34 eller 44. Når jeg merker at det er på tide å stramme inn litt prøver jeg å være flink til å holde meg unna godteri på hverdager, spiser sunne middager med lite potet/pasta/ris, heller mer grønnsaker og salat, og sunt kjøtt som svin og kylling. Vanlig kjøtt er jo heller ikke så galt da, men det bør vel være rent kjøtt, ikke kjøttdeig og sånn. Dette gjør underverker på meg kun i løpet av kort tid. Og det er jo ikke aktiv slanking på den måten, det er jo bare å leve litt sunnere...

 

Men hvis du har slitt med spiseforstyrrelser før og lett kan havne der igjen er vel det beste å gjøre dette i samråd med legen kanskje...

 

De trange buksene kan jo også komme av at vi nettopp har vært gjennom jula med masse usunn mat og annet godt da

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Du våknet vel neppe opp sånn? Du må jo ha sett forfallet komme.

[Espoir]

Jeg og mannen har vurdert å starte noe ala AA (Anonyme Alkoholikere), bare for tjukkaser i stedet. AT - Anonyme Tjukkaser. Så går vi på hemmelige møter sammen, der alle må reise seg en etter en og si sånn, "Hei, jeg heter Reidar, og jeg er Tjukk".

 

Neida. Men jeg synes du skal snakke med en lege, ja, sånn at du kan klare å holde formen du ønsker uten at det blir noe tvangsmessig over det. Eventuelt alliere deg med noen venninner til moderat trening/gåtur et par ganger i uka.

[Anonym bruker]

Det er ikke akkurat snakk om forfall da.. jeg har gått fra å være sykelig tynn i sommer pga spiseforstyrrelser. Har en spiseforstyrrelse som er veldig atypisk og som varierer til alt fra under og overspising uten oppkast. Jeg har prøvd å se "monsteret i hvitøyet" og prøve å spise normalt, unne meg selv godt uten å måtte overtrene og underspise for å gjøre opp for det, Jeg klarer det 80 % av tiden vil jeg si.. Har dessverre også noen episoder med overspising, men tvinger meg selv til å ikke straffe meg selv for de.

 

Dette har ført til ekstra kilo.. så det er ikke snakk om forfall..eller om det ER forfall så kan jeg umulig klandres for det..

 

Er jeg et verdifullt menneske selv om jeg ender opp med å bli overvektig? Jeg ønsker jo ikke å bli det, men hvis det er prisen jeg må betale for et sunt forhold til mat og trening så må jeg godta det..

 

Sliten og lei av SF..

[Anonym bruker]

Nå får du høre noe du neppe vil like, men siden du nå har anstrengt deg for å spise/leve mest mulig normalt; kanskje dette er rett og slett den størrelsen det er naturlig for kroppen din og ha?

 

Jeg råder deg til og fortsette å spise sunt og godt og trene normalt ved siden av. Ikke ta helt av og løp en mil for dagen, men en gåtur på kvelden på noen kilometer?

 

Hilsen anonym over deg her

[KaMa]

Får du noe profesjonell hjelp?

Regner med at du vet man ikke er tykk om man som voksen ikke passer inn i bukse størrelse 30?

Du vet du har et trøblete forhold til mat og kropp. Vet du hvorfor?

Som med de fleste SF så ligger ikke problemet i hvordan du ser ut og hvordan du trener/spiser, men hvorfor du gjør det.

Det er da helt umulig å råde deg til noe som helst, om du ikke i tillegg har et støtteapparat som hjelper deg med de underliggende problemene.