Ang forslaget om flyttenekt for samlivsbrudd..

[snart mor til 3]

http://www.nettavisen.no/innenriks/politikk/article1518220.ece

 

Vil dette da gjelde for kun mødrene og barna??eller vil fedrene også bli nektet å flytte???

nei huff...snakk om dårlig forslag og lite gjennomtenkt utspill...

Og all sutringen og klagingen om delt omsorg/rett osv osv...snakk om tull.. greit så er det nok ikke like enkelt for de få fedrene som faktisk ønsker å ha barna så mye som mulig.. men det er pina meg ikke enkelt for oss mødrene heller... hvorfor er det alenemødrene som alltid skal få skylden for alt??? kjenner det knyter seg i magen...

 

alle situasjoner er forskjellige..selvfølgelig er der mange oppegående fedre der ute (heldigvis) og de burde virkelig få all hjelp de kan få.. Men det er mange idioter der ute og...Og den psykiske terroren de kan gjøre mot mødre uten reaksjoner fra samfunnet er umenneskelig...

Selv har jeg motatt trusler mot både meg og barnet mitt fra en tidligere eks..når jeg da søkte hjelp hos politiet i frykt for livene våre ble jeg møtt med en stengt dør.. ingen ting de kan gjøre med det med mindre han faktisk prøvde seg på noe... Det å gjøre en småbarnsmor livredd,husredd og et nervevrak i frykt for å enten oppleve å selv bli drept og vite at en psykopat da automatisk vil få omsorgsrett, eller at både jeg og barnet skulle bli drept.. det er det ingen som bryr seg med.. ikke før han faktisk prøver å drepe meg...

Nei,ingen skal komme her å si at delt samvær burde være en automatikk.. Ikke med hjelpen man får i det norske samfunnet idag.. Derimot er det lov at de kan forandre på loven slik at de vil se an hver enkelt situasjon..

Det å klare å ha sex er ikke det samme som å bli foreldre verken for den ene eller den andre parten.. For å være en foreldre må man både være oppegående og ansvarlig...hvis ene parten ikke oppfyller de kravene burde de heller ikke ha noen rettigheter... og rettighetene bør gå ut på dato!! Om ene parten ikke har kontakt med barnet burde han/hun heller ikke kunne komme vandrene ti år senere å kreve sin samværsrett... snakk om å snu barnets liv på hodet...

nei,la alle ha rettigheter her...

[Supertea]

Det er sykt... Norge er på vei til å bli et kommunistsamfunn. Statlig detaljstyring hvor enkeltmennesker fratas mer og mer ansvar for seg selv. Fortsetter det sånn blir jeg nødt til å finne meg et annet land tror jeg.

 

Synes også at det er hårreisende at det blir tatt så lite hensyn til at slett ikke alle er idealforeldre. Det finnes så utrolig mange eksempler på at den ene forelderen overhodet ikke er egnet til å ha ansvar for barnet sitt, og i de tilfellene vil jo dette forslaget ødelegge enda mer for den andre forelderen som faktisk er 'normal'.

 

Pottitnorge altså.

[snart mor til 3]

hvor skal egentlig grensen gå??

skal man nektes å flytte bosted kun om foreldrene er skilte eller er det uansett? tåler skilsmissebarn å flytte dårligere enn andre barn?

hva om mor har flyttet unna hele sin familie og bosatte seg på mannens hjemplass..skal hun da nektes å flytte?? eller skal hun da evt kun nektes å få med seg barna sine??

skal dette gjelde kun om begge parter ønsker kontakt med barnet?? og hvor går grensen da for antall timer begge parter må ha kontakt for at det skal funke??

hvis mor har barn med flere fedre da..hva gjør man da?? skal man være avhengig av at den nye ektemannen skal flytte til eksens hjemtrakter??og hvis det da ikke funker..da skal med andre ord mor med sine barn og sine ekser samt eventuell ny partner være nødt til å bo på det ene steder i alle sine dager..eller vil noen parter da være unntatt fra regelen??og gjelder dette kun ved registrerte samboerforhold eller inkluderer dette resultater av one night stands og..?

 

hvis en ennattshendelse resulterer i graviditet,skal da begge parter være forpliktet til å bo det stedet hvor unnfangelsen hendte? om begge parter skulle være på reise i den aktuelle byen så vil det jo ikke være rettferdig å kreve at den ene parten skal flytte til en ukjent plass for å bosette seg der resten av sitt liv..evt hvordan vil da prioriteringen være? vil vi ikke da havne i samme dilemma om det er mor eller fars hjemplass som er viktigst??eller vil kanskje slike tilfeller være unntakene til den nye loven...?? vil barn fra "single" foreldre være mindre verdt enn fra foreldre som er har vært i et forhold??

 

Og hva med utroskap.. familiefar med tre barn bosatt i bergen er på foretningsreise i tromsø. der er den stakkarslige jæveln utro og gjør ei stakkars lita jente gravid...er det barnet da mindre verdt?? faren kan jo da ikke tvinges til å pendle mellom tromsø og bergen og ha to "hjem"..

skal da denne tromsøjenta tvinges til å flytte til bergen slik at han får ha alle sine barn samlet? eller vil loven ikke gjelde da??

 

bare lurer.......

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Herregud for noe så tåpligt forslag, det verste er at de aller fleste som har stemt har stemt ja på dette.

 

Ja dette beviser jo bare seg selv, jo tettere du er i pappen jo lettere er det å bli politiker i dette landet. Og selvfølgelig er hu Karita innblandet.

 

Så et inslag med henne på tv:n for et par år siden, da fortalte hun at når ungen var 3 mnd sto å grina når mannen gikk på jobb fordi ikke hun også fikk gå på jobb. Og for henne er jo likestilling at kvinner som vil være hjemme med barna tvinges ut i jobb.

[snart mor til 3]

ja,men det er jo et annerkjent faktum at det er ingen av oss som ØNSKER å være hjemme med barna våre...vi går gjennom 9 måneder med kvalme,oppkast,bekkenløsning, fødsel for så å gi ville gi fra oss ungen til en barnehagetante...

det å se ungen vokse opp,lære seg å gå,snakke, utvikle seg...hjelpe ungen i oppveksten, ta del i livet deres...nei det ønsker vi ikke..

nei takk gud for at vi slipper å få noen støtte til å være hjemme med barna våre..mye bedre at vi får lov til å overlate ungene våre til vilt fremmeste for så å gå ut i arbeid.. la oss gå i tog for å fremme ønskene våre...

LA ANDRE PASSE BARNA VÅRE!!!

 

[Trulte76]

jeg trur loven gjelder mere for de som bor sammen og skillerseg eller sambruddsliv..

At da ikke mor kan flytte vekk med ungene bort fra far.

 

Jeg er jo selv innflytter til barnefars hjemmeplass..

Jeg valgte å bli her da, siden jeg trivdes her og ville ikke ta vekk samværet med jentene mine og deres far..for de er veldig glade i hverandre.

Men nå trives jo jeg her da...

 

MEN kan godt forstå de som vil hjem til hjem plassen sin igjen, fordi de mistrivest på hjemmplassen til barnefaren.

Så det er jo et lite dilemma dette synes jeg..

 

er det ett og flytte fra barnefaren og ta med ungene langt vekk..så de kun har mulighet å treffest i ferien..jeg synes igrunn ikke det

 

Er det rett at mor skal bo på en plass hun mistrivest pga hun engang valgte å flytte ditt pga barnefaren, men så ble det slutt..nei jeg synes heller ikke det

 

Så hva er rett og galt her? jeg synes det er vansklig.

Jeg er glad jeg trivest her og kan fremdeles bo her og far og barn kan ha mye kontakt.

 

Men så fan jeg meg til slutt en knakende kjekk mann også da her Så nå trivest jeg iallefall og venter vår første fellese barn ilag

[Trulte76]

litt uenig der, sommerfugl..

Jeg har mere enn gjerne ville vært hjemme med barna mine jeg..men ikke alle har råd til det..dagens samfunn er bygget opp slik at begge må ut i jobb..visst ikke den ene parten tjener utrolig bra da..

 

det jeg gjorde var å utvide permisjonen med et år og var dagmamma et år..for nettopp å få litt mere tid med ungene før jeg måtte ut i jobb igjenn..

 

Sånn er bare dagens samfunn

[snart mor til 3]

hvis man da skal se på dette fra far sin side..

hva om at de ikke bodde sammens,men kun var i et forhold??

er det da rett at mor kan flytte fra stedet helt uten videre??

skal denne faren da ha mindre rettigheter enn han som bodde med moren??

og skal dette da evt kun gjelde for barna som ble født før foreldrene gikk fra hverandre eller for dem som også gikk fra hverandre før fødsel??

 

trodde egentlig det var barnets beste som var det viktigste i det hele..og da bør det jo ikke ha noe å si om de har bodd sammens eller ikke..

[CB-BabyBoy]

HI; håper du ikke lever med denne frykten enda, det må være grusomt. Og kan ikke fatte at politiet ikke kunne hjelpe deg. Men du skal ikke tenke på dette med automatisk omsorgsrett - det vil ikke skje. Det finnes ikke automatisk omsorgsrett i Norge og uansett vil overformynderiet tas seg av barna om en forelder skulle falle fra og man ikke lever sammen.

For noen år tilbake var det en sak med en gærning som hadde bevisst kjørt ned dama og barnet i vogna; hun døde og barnet overlevde. Han søkte om foreldrerett, dog jeg skjønner ikke hvorfor), men den ble gitt til besteforeldrene. Det har også vært andre saker og uten at jeg kan garantere, så er ikke det norske rettsvesen så forskrudd at de gir foreldre/omsorg til en som har drept den andre foreldern.

 

 

Når det gjelder det aktuelle forslaget, så er det kun en av mange ting de vurderer. Jeg vil garantert tro at de legger inn f.eks at dersom den ene ønsker å flytte og den andre nekter, så vil man kunne gå til en slags mekling eller forhandling. Det vil ikke bli slik at en av partene skal styre den andres liv ved et simpelt nei; da vil det bli en del misbruk tror jeg. En forsmådd eks ser til sitt å si nei kun for å ødelegge for den andre.

Som det også nevnes der, så er det kun et fåtall som faktisk må avgjøres av retten. De fleste klarer å bli enige og få til en god løsning som funker for alle.

 

Uansett så synes jeg det er bra de tenker på alle muligheter og at de har barnas beste i tankene!

 

 

[snart mor til 3]

skulle gjerne likt og sagt at jeg ikke var redd fortsatt,men med de siste mistenkelige telefonsamtalene jeg mottok rett før jul så føler jeg meg ikke trygg..og det har jeg ikke gjort siden den dagen jeg fortalte han at han måtte ut av huset...

desverre så er det ikke alle som har sett hva han er istand til og vet ikke bedre..og det er ting jeg ikke ønsker at ungen min skal vite om..så holder derfor ting borte fra dagens lys..mannen min derimot vet ALT...så da vet jeg at de har bensin nok til bålet hvis det skulle skje noe.....men har ikke skjedd noe enda,så vil egentlig tro at det ikke vil skje noe..at han bare har en ting for å ødelegge andre...

 

 

I enhver situasjon hvor der er to oppegående foreldre så vil man klare å bli enige...og skal man ikke kunne bli det så vil man vel alltid oppsøke familievernkontoret for hjelp...jeg ville ihvertfall krevd det hvis det hadde oppstått problemer..det siste man trenger er å bringe unødvendig vondt i det hele...

og det å ha samværsavtaler på papiret er nu vel det beste uansett slik at det ikke er noen grunn til krangel...

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Hmm tror nok sommerfugl er ironisk, og sikter litt til inlegget jeg skrev;-P

 

Er hjemme med barna jeg. Jeg er så heldig at mennen min tjener godt nok til at jeg ikke trenger å bry meg om hva Karita og AP anser er best for meg/oss og våres barn

[snart mor til 3]

hehe...kan vel hende jeg var en smuuule ironisk...

 

sist var jeg heldig nok til å få være hjemmeværende helt fram til guttungen var passert tre år..nå derimot går ikke det... av økonomiske årsaker er jeg nødt til å gå ut i jobb når jeg er ferdig med permisjonen..får ikke full permisjon heller,så ungen er 9 måneder eller noe slikt... :-(

men er desverre ingen ting å gjøre med..

Håper er det at vi etter husbyggingen er ferdig kan få livet vi egentlig ønsker..og det inkluderer at jeg er hjemmeværende med barna våre.. vi ønsker oss mange barn og ønsker å ta del i livene til barna våre..

er lov å håpe.....

[kropp]

Jeg syns godt foreldre kan bo innenfor samme skolekrets dersom barna skal bo halvt om halvt hos mor og far. Da har de jo vennene sine i nærheten uansett om de er hos mamma eller pappa. Når de blie eldre er det jo en annen sak!

[snart mor til 3]

er det noe alternativ??

ingen barn kan vel gå på skole en uke her og en uke der...

så skal barnet bo 50/50 så bør de jo begge bo i nærheten av samme skolen da...

ihvertfall innenfor samme by...

[Trulte76]

får bare beklage..så ikke du var HI engang hehe

 

Håper det er god nok grunn at jeg sier jeg har migrene idag da er jeg veldig vesen og treig oppi hodet hihi

 

nettopp vært på legen å fått meg sykmelding..

[Trulte76]

bodd på samme plass da og så flytter den ene vekk fra den andre..

Og gjør at barn og den andre forelderen får mindre kontakt..

 

men som jeg sa synes dette er et veldig dilemma..

 

Det beste for ungen er jo sikkert å ha begge foreldrene i nærheten, men er heller ikke bra for ungen å ha en mor som mistrives..for det merker jo ungen også

 

så jeg greier ikke bli enig med meg selv engang hva jeg synes er riktig hehe

[snart mor til 3]

itj no problem ;-)

 

håper du blir beire snart da...lite morsomt å være plaget...sukk...

[Jordbæret <3]

Jeg har lest gjennom nesten hele tråden, men klarte ikke lese alle innleggene på en gang for jeg blir så innmari provosert av hvor kort enkelte her ser.

 

For det første så går alle ut fra at barna blir boende hos mor etter et brudd.

Så går dere automatisk ut fra at det er den beste forelderen som blir sittende med barnet.

Og dere går ut fra at dersom den ene forelderen er uskikket, kommer det ilende til noen som skal beskytte barnet og passe på barnets beste.

Og skulle man ikke bli enig, er det jo bare å kontakte et familievernkontor.

Osv...

 

Vet dere hva? Verden er ikke slik. Det er bare ikke slik det fungerer.

 

Min erfaring er at den som er mest kynisk og tenker minst på barnets beste, ofte blir den som får hovedomsorgen. Fordi systemet er totalt håpløst og ikke har klart å henge med i utviklingen av samfunnet. Jeg synes det er supert at noen våger å ta tak i noe som er så følsomt som dette. Og ja, jeg skulle ønske at forslaget gikk gjennom!!!