Uff.....(ang. sønnen min og barnehage)(litt langt)

[Gjest]

Sønnen min er i barnehagen igjen idag etter jula.

Han ville IKKJE.

 

Var redd, sa "det er skummelt, eg er sjenert!".

Grein og grein og grein til han nesten spydde..og eg såg at han var redd på ekte.(det var før vi for heimafra)

 

Eg tok han opp i fanget, roa han ned, og satte meg ned å snakka med han.Prøvde å finne ut ka som var gale.Men, han sa ikkje noke.Eg bestemte meg for å vente litt også la han bestemme. Spurte han etter ei stund om han ville i barnehagen, og då ville han.

 

Så vi gikk.

 

Gikk greit når vi kom dit.Eg var rolig, og tok det forsiktig..når vi først kom inn døra sa han: "Men duuuuu...men duuu..." og eg såg at han holdt på å begynne å grine og at han var redd/nervøs. Eg var egentlig klar til å berre ta han med meg heimatt.

 

Men så kom det 3 gutter ut i gangen og såg på sementbilen han hadde med seg og Lightning Mcqueen t-skjorta hans (og digga den), då blei han etterkvart med dei og leika. Då virka han heilt fornøgd og glad.

 

Eg sa hadet og gikk.

 

Men,uff, tenker sånn på han..

Det må også nevnast at før juleferien grein han endel når vi leverte han i barnehagen nokre ganger.Men aldri før vi for heimefra, kun når vi kom i barnehagen.Vi har redusert plassen hans no, til tre dager pr. veke.

 

Han er ein forsiktig, følsom,sjenert og litt nervøs gutt.

 

Uff, blei langt dette..men eg blir så lei meg når eg tenker på det.

[Gjest]

Uff, stakkars liten... er ikke noen som mobber/plager han da?

Håper dere finner ut av det!

[Gjest]

Har tenkt å be om ei samtale.

Han virka jo redd på ekte...no har eg skikkelig dårlig samvittighet for at eg ikke berre holdt han heime.

Men eg lot no han ta det endelige valget.

[Espoir]

Jeg synes du kan ringe barnehagen og spørre de ansatte hvordan det går med ham.

Og så kan du jo tenke på det at nettopp fordi han er en sånn forsiktig og sjenert liten gutt, har han veldig godt av å gå i barnehage, for da får han "vokst" litt å trent seg på sosialisering.

De tre guttene virket jo som om de syntes han var en kjekk kar, og du skriver at han var blid da han gikk sammen med dem, og det betyr jo at det ikke kan være helt ille heller.

Hvor gammel er han?

[Gjest]

Han er tre år.

Det er det eg tenker og, at han må jo få prøve litt å være sammen med andre.

Men, uff, tenk om noken plager han.

[Espoir]

I såfall vet sikkert de ansatte om det. Jeg synes du skal ringe og si at han ikke ville gå i morges og spørre om det ser ut som om han har det bra der i dag.

[Gjest]

Fikk ikkje svar. Dei er sikkert ute.

[Verdens peneste gutter er mine]

Jeg vet at det er vondt. Lillegutt hylskrek i dag da jeg skulle hjelpe han med klærne, og han skulle i bhg. Da han kom dit var det oki, men jeg synnest jeg hørte 2 jenter sa han var ekkel eller noe sånt, men da de så meg sa de bare hei og navnet hans. Men jeg kan ha hørt feil da, de tok han med seg inn på do da jeg var inne i kjøleskapet med maten hans disse 2 jentene, men de slapp han ut igjen da han ikke ville være der lengere og han gråt ikke eller noe sånt, han var like blid, men skal passe godt på hva som skjer fremover jeg. Han liker seg i bhg sønnen min, men jeg er livredd for at han skal bli mobbet eller plaget på anna vis, både jeg og pappan ble mobbet som barn. Men jeg skal nok være obs på hva som skjer fremover, han vil vanligvis ikke være med hjem når jeg henter han om dagen da så det er tydlig han liker seg.

 

Vil bare gi deg en klem jeg, og husk å spør de ansatte om hvordan han har det i bhg. De bør få med seg hvordan han har det der.

[Gjest]

Takk for klem

 

Eg er også livredd for at han skal bli plaga/mobba pga samme som deg.

[Gjest]

Det hadde gått greit i barnehagen idag.

 

Men, no har vi bedt om å få ei samtale. Så får vi sjå.

[Gjest]

Men så sa han at ein gutt der hadde slått han..kan jo være tilfeldig det.

Unger kan jo fort bli litt revet med og "brutale" i leiken, eller?

[La Perla]

Ja, det må du regne med. Jeg har selv en gutt på 3, og de er gjeng gutter på 3-4 år som holder sammen og liksom er bestekamerater, men der kan det også være litt dæljing og smådulting innimellom har jeg forstått, uten at noen av dem er hakkekyllinger av den grunn.

 

Men det høres følt ut å være så usikker på hvordan gutten har det. Heldigvis får du snakke med de ansatte der da, men mest sannsynlig - og forhåpentligvis - er det vel bare en liten periode med usikkerhet som han kommer over av seg selv.

Lykke til.

[Gjest]

Håper det berre er ei periode og at ingen plager han, ja *krysser fingrane for det*

[Gjest]

Idag skulle han i barnehagen igjen.

 

Eg fortalte han det med ein gang han sto opp, det var greit sa han.

Vi spiste frokost, snakka om at han skulle i barnehagen, det var fortsatt greit.

Vi stelte oss, kledde på oss og gikk.

 

Uff.....det er ikkje lett dette..han er tydeligvis usikker(arva min sjølvtillit????)

 

Når vi kom i barnehagen ville han ikkje inn. Så vi satt oss på benken ute og prata litt.

 

Han:"Eg vil ikkje i barnehagen eg. Eg vil være heime med deg heile dagen."

Eg:"Du skal få være heime med meg imorra."

Eg: "Korfor vil ikkje du i barnehagen då?"

Han:"Fordi om...fordi om då blir eg redd og ropa på deg."

Eg"Å?"(Ja, det var det smartaste eg kom på å sei...)

Han:"Då seier dei at eg er rar og ler av meg...."

Eg:"Ken som seier du er rar?"

 

Då ville han ikkje sei meir.

 

Så eg sa: "Kom så går vi inn og ser ken som er her."

Han:"Jamen, då blir eg så..så..sånn...javel då."

 

Føler ikkje at eg takla dette særlig bra....

 

Så gikk vi inn.Det gikk greit, igrunn.

Litt sjenert, ville at eg skulle følge han inn på sjølve avdelinga.(Gangen der ungane har klea sine er sånn plassert at det er åpent rett inn til avdelinga, ikkje dør imellom eller noke sånn, det er ein del av samme rommet på ein måte)

Holdt HARDT i handa mi når vi gikk inn. Vi gikk bort og fann noken leiker.

Og når eg for leika han fint med tre andre gutter.

 

Han hadde med seg ein traktor, det virka som det hjalp, då fikk han vise fram den og fokusere litt på den.

 

Han har ikkje full plass.Går mandag, onsdag og fredag.

[Gjest]

Dytte litt

[Espoir]

Men hvor er de ansatte når dere ankommer? kommer det ikke noen bort og møter ham, ønsker ham velkommen og loser ham inn i leken?

Det burde de i det minste gjøre for ast han skal føle seg ønsket og godtatt.Og kanskje er det en ulempe at han er der bare noend ager, siden de andre da leker mer sammen og kjenner hverandre bedre, sånn at han blir mer utenfor?

Hvis du er hjemme kunne du evt. prøvd at han g¨r hver dag, men kortere dager?

[Gjest]

Takk for svar :-)

 

Dei ansatte kjem og møter han, dei er veldig flinke til det.

Det er mange unger der som har redusert plass, så trur ikkje det er det.

[Gjest]

Og no sitter eg berre her og tenker på han....uffameg.

Skal ikkje være lett å være mamma..

Godt eg kan øse tankane mine ut her.

[Gjest]

Ville bare ønske deg lykke til jeg

 

Håper dette går over snart.

[Gjest]

Takk for det :-)

 

 

[(S)TinkerBelle <3]

Det er riktig som noen sier over her at barn med redusert plass kan falle litt utenfor, iallefall om de kun er der 2 dager i uken. Man blir aldri helt vandt med å gå i barnehagen liksom, samt at de andre barna er så sammesveiset i sin lek. Det er ikke lett det der, men det kan jo være at det går over. Lille er sjenert hver dag når vi kommer hun, men det går over og alle som jobber i barnehage VET at ungene er helt anderledes når mor eller far har gått. Da er det full rulle og ingen problem. hehe.

 

 

[Gjest]

Hehe, ja det er nok sånn med han og. Eg stoler iallefall 100 % på at dei som jobber der er istand til og flinke til å ta seg av han.

 

Men, begynner å lure på om det er noke vi (foreldrene altså) gjer "gale". Det er jo sånne tanker som kjem.

[Espoir]

Det er garantert ikke noe dere gjør galt, det kan du slutte å tenke på det det samme.

han er vel bare litt sjenert, og det e rikke uvanlig at barn har perioder der de ikke vil gå i barnehagen. Uten at det egentlig er noe galt som skjer der.

Lykke til, håper det går over.

[Gjest]

Takk for det :-)

[Boulengerina]

Det første som slo meg var:

 

Snakker du med personalet om det han sier til deg? Min datter hadde det litt sånn at hun ikke ville i bhg en stund og hun sa hun ikke hadde noen venner der, og hun sa det var ei jente der som var slem og slo. Hun er i tillegg minst i bhg og litt sjenert. Da gav jeg alltid full rapport til bhg-personalet om hva barnet mitt hadde sagt og hva hun følte osv.

 

Dette vet jeg at personalet satte stor pris på for da visste de bedre hva de skulle være ekstra obs på osv..

 

Bedringen kom iløp av bare et par uker da personalet hadde gjort en utrolig flott jobb med å integrere min datter i lek med andre. De passet også ekstra på denne jenta som min datter sa var slem (hun hadde et hendicap og utagerte nok ofte i frustrasjon) og jobbet mye med henne også. Nå er ikke datteren min så sjenert lenger og hun gleder seg som regel til bhg.