Anonym bruker Skrevet 4. januar 2008 #1 Skrevet 4. januar 2008 at de første leve årene (0-3år) så er det helt naturlig at mor å barn er mest knyttet?? jeg vet med meg selv at når barna nærmer seg 3 årsalderen så er det "lettere" å dele omsorgen med far. da er barna så store at man føler seg tryggere når de er borte fra mor. barnet skjønner jo også selv da at mor og far ikke er borte..
Trebarnsmamma2010 Skrevet 4. januar 2008 #2 Skrevet 4. januar 2008 Det blir jo litt hvordan man legger det opp selv. Min datter har vært regelmessig med faren siden hun var spedbarn, og tror hun er like godt knyttet til begge to. Hun har vokst opp med stepappa, men der er det meg hun kommer til hvis det er noe, og ikke han. Så det varierer litt vil jeg tro.. Og selvfølgelig: Hvis barnet bare er med mor, og kun er hos faren noen timer, så sier det seg jo selv at barnet blir mest knyttet til hovedomsorgspersonen som det kjenner best.
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2008 #3 Skrevet 4. januar 2008 her har ikke far deltatt før i sommer. da hadde de stort sett vært med meg,de er 3 og 1 år. + baby 3 mnd..
Gjest marie-s Skrevet 4. januar 2008 #4 Skrevet 4. januar 2008 Jeg er nok enig i med deg der og det er jo også helt naturlig fra naturen sin side, vi har nå en gang også mat til de og det beste er jo om man ammer til de hvertfall er over året. Dette er jo også roller som har vært i så mange tusen år at det er nok ikke bare bare for hverken mor eller far å snu med en gang. Men jeg synes også at det er flott at det nå tilrettelegges for at far kunne være med å bidra mer om han vil, men her tror jeg nok menn i likhet med kvinner er veldig forskjellig ennå på hvor mye de lengter etter det sammværet. Et lite tankekors er jo at man hører aldri om barnefordeling i dyreverden, jeg har ikke hørt om f.eks en hannkatt som har tatt fra kattemoren ungene for at han vil oppdra og mate de selv;-)
oslojente80 Mina f 07.09.06 Skrevet 4. januar 2008 #5 Skrevet 4. januar 2008 Jeg er enig.. Håper det blir lettere å levere henne på samvær når hun blir litt eldre..
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2008 #6 Skrevet 4. januar 2008 men kjære vene, man kan da ikke sammenligne en far med en hannkatt!! Er det ikke flott at far har blitt noe mer enn en som jobber og vartes opp av oss kvinner? Det er klart det er vanskelig å levere ungen på samvær, men det er jaggu vanskelig for en far å ikke se barnet sitt i hverdagene. Og selv om de kanskje ikke sier det, så VET jeg at dette er et sårt punkt for mange fedre. Klart det finnes fedre som ikke burde vært det, men det er en annen sak:)
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2008 #7 Skrevet 4. januar 2008 HI her. det er det jeg mener,at det blir lettere når de blir eldre. har full forståelse for at far også sliter. men her valgte far å dra før fødsel av vårt tredje barn,så han tok da et valg.. ikke barna sitt problem at han skaffet seg ny dame. så han må pent belage seg på at det tar tid å få øket samværet. (mens vi bodde sammen gav han fullstendig fa.. i barna. så jeg blir natuligvis betengt,men kjempe glad på barnas vegne at han nå stiller opp. meen, det er nok hans mor som tar mye av ansvaret når de er hos far.
Gjest marie-s Skrevet 4. januar 2008 #8 Skrevet 4. januar 2008 Hvorfor finnes det da så mange menn som ikke tar ansvar og som ikke gidder og løfte en finger for å få samvær? Selv har jeg forsølt så mange ganger at jeg har nå gitt beskjed om at han får se sønnen sin når han vil, men han må planelgge det selv.....så da blir det sånn ca 2 ganger i året. Beklager, men om jeg hadde vært i samme situasjon og ikke hadde den daglige omsorgen for sønnen min så hadde det vært hver helg om jeg fikk den beskjeden.
Gjest anouschka with Love Skrevet 4. januar 2008 #9 Skrevet 4. januar 2008 Hadde det vært like naturlig så hadde mannen blitt født med livmor... No hard feelings, mener ikke noe vondt med det og er fullstendig klar over at det finnes mange pappaer som kunne ivaretatt barnas beste like bra, også noen ganger bedre. MEN av erfaring så er jeg vant med en pappa som skriker etter 50/50, i neste øyeblikk så kan han ikke ha sønnen sin når han har vondt i halsen eller helgen før de skal på juleferie (uten barn altså), eller helgen etter nyttår for da har han jo hatt han på nyttårsaften. Så vi bytter titt og ofte. Det er ikke uvanlig at sønnen min er hjemme 4 uker i strekk. Så jeg legger opp alt jeg gjør heretter (han er 10 år) til at han skal bli med på det inntil han er 18. (Mener ingen ferier på meg alene etc..) for det er heller ikke uvanlig at den uken jeg skal til syden med venninnene, på kurs, helgetur så melder han avbud dagen i forveien. Og når det kommer til økonomi så begynte faktisk mange fedre å skrike etter 50/50 når de måtte betale MER i bidrag fordi de ikke så barna sine nevneverdig mye fra før. Jeg hadde kunnet tilpasse meg at barna bodde hos sine fedre dersom tilknytningen der var god, men i dette tilfellet så er det ikke aktuelt.
-Hengebuksvinet- Skrevet 4. januar 2008 #10 Skrevet 4. januar 2008 Med min mann er det nesten omvendt, at minsta har vært mest knyttet til ham. Men eksen var vel ikke akkurat så veldig involvert da særkullssønnen min var liten... Så jeg tror dette er veldig individuelt.
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2008 #11 Skrevet 5. januar 2008 men at en mann ikke vil burde jo ikke gå utover de som faktisk VIL være far! Det blir litt tullete å si at fordi en mann er teit, så er alle menn teite:) Jeg skjønner at mange sliter med udugelige fedre, men det er jo tross alt ganske mange som stiller opp, og det er jo absolutt til det beste for barna!
Gjest marie-s Skrevet 5. januar 2008 #12 Skrevet 5. januar 2008 Nei men det var jo det jeg skrev lenger oppe, at jeg synes det er flott at det nå tilrettelegges mye mer for fedre slik at det faktisk er enklere for de å ha sammvær, men det jeg lurer på er om dette hadde vært nødvendig dersom det var den andre veien. Og nei jeg snakker ikke om alle fedre, men rent generelt så har du flere fedre som gir blaffen enn de som bryr seg. Joda i noen tilfelle så er det sikkert mødre også som legger kjepper i hjulene for samværet, men denne unskyldningen synes nå jeg er litt overbrukt også av en del fedre for å slippe å svare på andre vanskelige spørsmål. Jeg tror at det skal mye til for en far å bli nektet samvær dersom han går rettens vei og det er mødrene som får bøtene og ikke fedrene om samværet ikke følges opp. Som sagt så snakker jeg rent generelt, og selv om du har en far som er flink til å stille opp så er det heller ikke alle fedre som er slik.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå