Hva slags type syns dere jeg er som har valgt dette?

[Gjest]

Jeg har nå født tre barn, og jeg har hatt planlagt epiduralbedøvelse alle tre gangene jeg har født. Fra lenge før jeg fødte var jeg innstilt på å ta alt jeg kunne få av smertestillende, fordi jeg ble vettskremt for fødselsmerter da jeg var tenåring og tidlig i 20-årsalderen. Så da jeg ble gravid første gangen innså jeg tidlig at jeg måtte bare be om epidural, jeg orket ikke tanken på å skulle gjennomgå fødselsmertene uten noe smertestillende. Ikke tale om at jeg torde det. Den andre gangen og tredje gangen jeg fødte var jeg helt innstilt på å ta epidural igjen, fordi jeg hadde god erfaring med det fra første fødselen. Selv om jeg visste at fødselen kunne gå mye fortere andre og tredje gangen, så var det tryggest for meg å psykisk forholde meg til en fødsel med epiduralbedøvelse. Jeg har aldri vært sånn kjekk gravid som skryter av at ho skal føde uten noen bedøvelse fordi det er naturlig. Hva slags type syns dere jeg er som har hatt den holdningen til fødselsmerter, at jeg ikke har villet gjennomgå mer lidelser i fødselen enn jeg måtte? Er jeg en veldig pinglete og umoden kvinne pga. dette, eller er jeg fullverdig som kvinne for det selv om jeg har født alle tre gangene med epidural?

 

Jeg tror ikke det er vanlig å føde tre ganger og ha planlagt epidural alle tre gangene?

[Janne-Renate]

Skjønner deg veldig godt jeg.

 

Er også innstilt på å få epidural,fikk det med nr 1 og skal ha det med nr 2 nå også.

 

Rett og slett pga det at jeg vil ikke plages mer enn det jeg må under en fødsel,hadde det forferdelig før jeg fikk epidural med nr 1 og til og med jm måtte innrømme etter fødslen at jeg mest sannsynlig ikke hadde orket å presse om jeg ikke hadde fått den når lillekaren endelig kom.

 

Du er ikke no pinglete eller umoden av denne grunn.

Sikker på at du har gått gjennom noen flotte fødsler og fått 3 flotte barn så det skal du bare være stolt av uansett hva andre måtte si:)

 

[Gjest]

Ja, jeg føler faktisk at jeg har gjennomgått tre flotte fødsler og fått tre flotte barn. Jeg husker mine fødsler som gode minner i mitt liv, ikke som traumatiske opplevelser. Da jeg fødte siste gangen, i sommer, så følte jeg meg ganske heldig etterpå som hadde født med epidural. De andre mødrene jeg møtte på barselavdelingen, de fleste så friske og glade og fornøyde ut etter at de hadde født, men de fleste fortalte jo at de syntes det var grusomt vondt da det stod på. Jeg kan ikke si jeg misunte de som hadde gjennomgått alle smertene på det sterkeste uten noen form for bedøvelse.

[HjerteMom]

Du har min fulle støtte!! Jeg fikk epidural med nr en. Det var pga at det tok så lang tid, og at jeg skulle få samlet litt krefter til slutten. Nå som jeg venter nr to, kommer jeg til å be om å få det tidligere. SELVFØLGELIG er du en fullverdig kvinne som har båret dine barn frem! Ikke se på det som et nederlag at du tar hensyn til dine egne grenser - tvert i mot.

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Det må bli opp til hver enkelt, jeg mener at både med og uten epidural må være like "godkjent" av alle sammen. Selv om jeg ønsker å føde uten, så aner jeg jo ikke om jeg klarer det, og er derfor åpen for at jeg kommer til å ombestemme meg halvveis ut i fødselen. Jeg vil ikke føle det som et nederlag; hvis jeg tar epidural så er det fordi jeg trenger det. Men enn så lenge så har jeg en drøm om å klare meg med lystgassen...vi får se! Syns vi skal være forsiktige med å dømme hverandre utifra sånt, alle fødsler er jo forskjellige.

[Gjest]

Jeg ser ikke problemet med epidural. Det at mange velger å føde "naturlig" uten smertestillende får være dems valg. Ikke alle har behov for å ta frem "urkvinnen i seg" *ler*

 

Jeg fikk epidural første gangen, for det ville ikke gått ellers... Vil prøve uten denne gangen, men er åpen for smertestillende, hvis det ikke skulle gå. Ingen nederlag i det, synes jeg.

 

 

[Piken på landet]

Hvorfor i all verden skal vi kvinner nærmest ha dårlig samvittighet for at vi ønsker å ha en fødsel mest mulig "smertefri"? Ingen liker eller ønsker smerter. Vi får bedøvelse under tannbehandling og kirurgi også, men da er det ikke snakk om å være pysete.

 

Jeg skal også ha epidural, hvorfor i all verden skulle jeg ikke det? For disse urkvinnene som plent skal ha en mest mulig naturlig fødsel, vær så god for meg. Heldigvis finnes alternativ for oss "pyser"!

 

Lykke til med fødsel :-)

[trollmamma]

Synst at ein kvar enkelt må få bestemme sjølv om dei vil ha epidural eller ikkje.

 

Eg har født ein gong med epidural og to ganger uten. Og har klart best minner fra dei to siste gongene då eg ikkje brukte noko.

Det har ingen ting med å hente fram urkvinnen i seg som eg ser nokon "mobber" med her, men ein naturleg fødsel er det beste for barn og mor så langt det går og er forsvarleg.

 

Eg må innrømme at eg synst det er rart når kvinner går til fødsel med den innstillingen at dei skal ha smertestillende uten ein gong å ha prøvd litt. Ikkje sikkert det er så ille som ein vil ha det til veit du.

Når ein bruker epidural, sjølv kor vanleg det er, så gjer ein sin normale fødsel om til ein risikofødsel. Kva er poenget med det da?

Men det speiler jo samfunnet generelt, vi spiser smertestilende som drops i samfunnet.

 

Eg har heller ikkje vore "ein sånn kjekk gravid som skryter..." som du seier. Men eg har gått inn i ein graviditet med viten om at barnet må ut også. Har mykje med innstillingen å gjere.

 

Dersom ein er redd for fødselssmerter, kanskje det hadde vore ein ide å gå i terapi eller noko før fødsel?

 

Min ærlige meining.

 

Veit at det blir pepper no, det er greit, men kan me holde det sivilisert uten drittslenging og navnekalling? På førehand takk.

[Gulp]

Selvfølgelig er du fullverdig som kvinne!! Hvorfor kan ikke kvinner "få lov til" å velge epidural (eller hva det måtte være) uten å føle at de må opgi noen grunn? Skulle deres fødsler liksom ikke telle like mye som de som føder uten? Man har valget om å få smertestillende, da trenger man ikke å forklare eller bortforklare noe som helst. Noen vil føde uten hvis de greier det, andre vil slippe unødvendige smerter. I dag har man muligheten til å få smertestillende, og jeg må si jeg irriterer meg bittelitt over kvinner som vil ha frem for enhver pris at de fødte uten...... Who cares? Er de da liksom ûberkvinnen? Kyss meg i -------

[Jannamor]

Herreminhatt. Nei vettu meg hva.

 

Man er da like mye kvinne fordi om man ikke har lyst til å kjenne musa blir sprengt og/eller klipt i fillebiter med hvert fiber av kroppen!!!

 

De jeg kjenner som har født totalt uten bedøvelse, og som har vært eplekjekke som bare det, (uuhh jeg er bare SÅ mye kvinne, urkvinne, blablabla uten bedøvelse er bare for de STERKE blablabla) har ropt og skreket på smertestillende der og da, og bortforklart det etterpå. BULLSHIT!!!!

 

Man er IKKE mindre kvinne på NOEN måte om man føder med bedøvelse. De som mener det vil jeg rævkjøre med en jernstang!!

 

Jeg er førstegangs (og veldig sinna og full av hormoner i dag merker jeg) og jeg skal ha ALT som det er mulig og oppdrive. Hvorfor i himmelens navn skal jeg utsette meg for noe som ikke er nødvendig?

Vi har disse tilbudene for en grunn. Ja mitt barn får i seg smertestillende. Ja, men den får g en rolig og avbalansert mor!

 

Så nei du er like tøff og barsk og modig og sterk som alle kvinner som føder er! smertestillende har INGEN betydning!

[Jannamor]

litt sinna der ja hehehe

 

mtt sinne mot "urkvinnen" er mot de som rakker ned på oss som vil ha smertestillende, og som mener vi er mindreverdige kvinner. Som blablabla jeg skal føde heeeeelt naturlig, for det er det eneste rette.

 

ja hvordan gikk fødselen da? jo da blablabla ikke vondt og helt fatastisk ingen smertestillende overhode. hm bare litt akupunktur og lystgass.

 

fuck off, det er da smertestilling det og!!!

 

Enhver burde få bestemme selv, og hva man velger er riktig for hver enkelt. Ikke rakk ned på andres valg

 

det skal ikke jeg gjøre heller(selvom det virker sånn)