"Tause Birgitte".......

[Gjest]

Hvordan gjør dere andre det når stebarnet stadig refererer nedsettende og stygge ting som mor har sagt om deg og barnefar? Vi har lenge hatt en tanke om at vi aldri skal snakke stygt om mor foran barna, og har virkelig prøvd å få satt en stopper for mors drittslenging til stebarna både gjennom at far har tatt utallige initiativ for å få bedre samarbeid samt direkte oppfordret mor om å la være. Dette hjelper øyensynlig ikke, da det dukker opp stadig nye tema for misnøye.

 

Jeg frykter for at konsekvensen av at vi ikke "svarer på tiltale" er at ungene blir usikre på oss og tenker at mor har rett i sine påstander. I tillegg kan vår fredspipe- måte å håndtere det på (ved å snakke om noe annet eller si ting som at "folk er forskjellige, noen mener ditt og andre mener datt") gjøre at ungene tenker at det er greit å snakke på en nedsettende måte om andre. Må si at jeg ser tendensen til det ift jevnaldrende, og det er lettere å slå ned på denne typen baksnakking enn det som kommer fra biomor via ungene. Men hvor virksomt er det å slå ned på dette når de omgis i det daglige av voksne som bader i negativt snakk og misfornøydhet?

 

Vi er så frustrerte og leie nå at begeret kan finne på å flyte over for en av oss. Noen som har gode erfaringer med hvordan man kan snakke med unger om disse tingene på en ok måte, og selvfølgelig helst uten å legge stein til byrden for dem og øke lojalitetskonflikten som de så tydelig sliter med. Er mye "stakkars, stakkars mamma" her nemlig.

 

Frustrert!

[Helene Harepus]

Hei!

 

Vi har hatt mye av det samme her, så jeg skjønner godt hva du mener. Vi har tenkt mye på hva vi kan gjøre, hvis vi ikke bare vil sitte passiv og se på mor spre løgner om oss og hele situasjonen. Uten å delta i drittslengingen selvfølgelig! Ikke helt så lett, synes nemlig det er få steder å få konkrete forslag om hva man kan gjøre. Det blir veldig mye bla bla og lite fokus på handling. Jeg tror nemlig også at hvis man ikke går til "forsvar" for seg selv, så kan det resultere i at barna kommer frem til at påstandene er riktige.

 

Men nå har jeg kommet over en fantastisk bok (så den anbefalt på et utenlandsk forum) som fokuserer på akkurat denne typen problemer, altså når mor eller far (bevisst eller ubevisst) prøver å ødelegge forholdet mellom barnet og den andre familien. Denne boken kommer faktisk med konkrete forslag om hva man kan gjøre og hvordan man kan ta slike ting opp med barnet, uten at det skal oppfattes som angrep på mor/far. Vi kjøpte den på amazon og jeg anbefaler den på det varmeste! Boken heter Divorce Poison og er skrevet av Richard Warshak.

 

Kanskje denne boken kan hjelpe dere andre her på forumet også Virker som mange har bruk for den ihvertfall!

 

Lykke til videre!

Helene

 

ps. Her under er hva amazon sier om boken.

 

Your ex-spouse is bad-mouthing you to your children, perhaps even trying to turn them against you. If you handle the situation ineffectively, you could lose your children's respect, their affections - even, in extreme cases, lose contact with them. The conventional advice is to do nothing, that fighting fire with fire will only result in greater injury to the children. But Dr Richard Warshak is convinced that this approach does nothing but leave parents feeling helpless. And the damage to children is considerable, particularly when warring parents enlist children as allies in the battle. The problems range from tainted parent-child relationships to a disturbance known as parental alienation syndrome in which children virtually disown one of their parents. DIVORCE POISON is the first book that offers specific advice to protect children from the results of their parents' animosity. It details how to distinguish different types of criticism, how and why parents manipulate their children, how to detect these manoeuvres, and how these practices damage children. Most importantly, it offers parents powerful strategies to preserve and rebuild loving relationships with their children.

[Helene Harepus]

Vil gjerne holde den posten oppe, fordi jeg føler denne boken er noe, veldig mange kan ha nytte av

 

hilsen

Helene

[Jalla is back]

Hei!

 

Vi har slitt veldig med det samme. Det vi har gjort, er å ta kontakt med psykolog (i forbindelse med hvordan VI skal takler biomor).

 

 

Vi har fått masse råd. Det viktigtse vi har gjort og sagt er:

 

- fortelle barna hver dag at uansett hva de føler, eller hva andre sier, så er VI veldig glade i dem

- fortelle barna at folk har forskjellig smak (eks: du liker jo blp, mens TITTI liker jo rosa, at sånn er det med folk også. At noen "liker" noen, mens andre ikke l"iker" dem. Det er jo en grunn til at barna selv foretrekker enkelte lekekamerater).

- Når de har sagt at "mamma - syns" og så noe negativt, så har vi ikke sagt så veldig mye om det. Vi har sagt at Det har mamma lov til å føle, men det betyr ikke at det er sant. Og så har vi spurt om hva DE syns, og ikke kommentert noe av det de sier.

- vi har snakker MASSE om at ethvert menneske har rett til å si og mene det de vil (ikke såre andre). Og at det har mamma, vi og det har til og med de. Om DE ikke syns det samme som mamma eller pappa, så er det helt greit. Mamma og pappa er glade i dem likevel.

 

Så nå har vi 2 barn i hjemmet som er veldig bevisste på at det er endel de kan bestemme selv Og det er flott.

 

Vi vil ikke at de skal være urolige for at de de sier skal gjøre oss sinte eller lei oss. De skal vite at de kan komme til oss med hva som er. For hos moren så får de alle mulige reaksjoner, og vi tror det er tøft for dem å aldri ha noe sikkert å forholde seg til.

 

[Gjest]

Tusen takk for gode råd begge to

 

Boken er allerde bestilt!

 

Klem

[Helene Harepus]

Hei!

 

Håper dere får nytte av boken, vi er veldig fornøyd ihvertfall

 

klem

Helene