Sykemelding - moralsk dillemma og psykisk stress

[Anonym bruker]

Legger det inn her for å få litt debatt og kanskje litt pepper.. Håper noen skjønner hva jeg mener med forklaringen nedenfor.

 

Info:

Jeg jobber med salg, opparbeider meg egen kundeportefølje og har egentlig provisjonsbasert lønn. Men jeg får uansett utbetalt en en grunnlønn fast i måneden. Dersom jeg tjener inn mer enn grunnlønnen får jeg månedlig bonus og dersom jeg tjener inn mindre enn grunnlønnen opparbeider jeg meg negativ saldo per måned. Jeg begynte i jobben etter at jeg var blitt gravid og har jobbet 3 måneder til nå og "opptjent" meg en del negativ saldo allerede og ikke mottatt noen månedlige bonuser.

 

Skal etter planen ut i permisjon i slutten av februar og ser at aktivitetsnivået mitt fremover med hensyn til booking av nye kundeprosesser synker. Nye, "kalde" kundeprosesser starter gjerne ikke umiddelbart og tar i gjenomsnitt ca 8 uker å få i havn - og da har jeg jo allerede gått ut i permisjon. Presset fra ledelse og kolleger om økt aktivitet er stort. Men min motivasjonen er synkende i forhold til hele jobben og ser egentlig ikke for meg at jeg kommer til å ville jobbe der etter permisjonen er over. MEN.. skal jeg i det hele tatt ha noen mulighet til å jobbe der på sikt, så kan jeg ikke ha så lav aktivitet at jeg opparbeider meg 2 fulle grunnlønner til i negativ saldo. Blir psykisk stresset av dette maset og føler meg ille til mote før jobben og på jobben hver dag nå. Har omtrent de samme følelsene for jobben og arbeidsdagen nå som da jeg var fjortis og usikker på meg selv og følte meg mobbet etc. (Men det er ikke mobbing på arbeidsplassen, altså). Med en gradert sykemelding ville jeg i det minste fått aksept for en lavere aktivitet på jobben, i tillegg til at jeg kan ha mulighet til å begynne i den samme jobben etter permisjonen om jeg skulle få motivasjon til det...

 

Er sånt psykisk stress god nok grunn til sykmelding, i det minste gradert sykemelding? Er i uke 30 nå.

 

Håper på mange svar..

 

 

 

 

 

[Jannamor]

hva skal du få pepper for? Herregud! nei få deg en sykemeld du. Jeg synes det er greit. Ikke nødvendigvis for din skyld, men for babyen i magen. Den tar jo opp ditt stress og ubehag.

 

I utgpnkt, burde du vel ikke tatt deg en slik jobb, men du visste hva du gikk til. Jeg ville ikke vært i tvil engang.

 

Jeg tar nok litt for lett på dette med sykemelding, men slik du beskriver det, virker det ikke som det er noe godt, for verken deg eller babyen å være der. mammaen må ha det bra psykisk også vettu

 

lykke til

[Tante Bassa]

Psykisk stress er absolutt god nok grunn til å få sykmelding. Skjønner deg godt.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Enig at jeg ikke burde tatt den jobben... Men jeg visste ikke hvor vanskelig og jeg var ikke gravid heller da jeg signerte kontrakten der. Men med tre hele måneders oppsigelse fra forrige jobb ble det nesten fire måneder fra signering til oppstart. Så da var jeg godt over tre måneder på vei da jeg begynte... Skikkelig dårlig timing!

 

Jeg er jo ikke syk når jeg ikke er på jobben.. Det er derfor jeg synes det blir moralsk vanskelig å få sykemelding. Det er jo på en måte jobben som gjør meg syk for tiden.

 

Også er det hva jeg skal si til sjefen da. Å forklare sykemeldingen med at jobben stresser meg, er omtrent det samme som å si opp, føler jeg... Så må nesten ljuge hvis jeg skal kunne komme tilbake etter perm.

 

HI

[nordlyset med 1suprise + spire]

Sykemelding er absolutt på sin plass. Ikke bra for dere å stresse. Lykke til!

[Jannamor]

Det er lov. Å si at du blir psykisk stresset "fordi" du er gravid! og at det påvirker barnet er jo sant. Ville vinklet det inn på barnet ovenfor din sjef. Om du ikke skal tilbake har jo ikke så mye å si akkurat hva du sier, men greit og legge forholdene til rette for din egen del. En utvelgelse av hvilken sannhet du sier (når hele fulle sannheten fører til -ikke noe jobb, etter permisjonen- i praksis) synes jeg er helt ok.

 

Tenk på babyen og "skyld" på det.

 

dette går bra

 

men sjekk opp i forhold til fødselspenger. Vet ikke hvordan det funker med negativ saldo og sånn... hehe sannsynligvis får du bare grunnlønn og ferdig med det, så da går det bra, men sjekk for sikkerhets skyld

[HelenFlores]

Arbeidsgiver har ingen rett til å få vite grunnen til din sykemelding. Den delen av sykemeldingen som arbeidsgiver skal ha har et gravert felt der årsak står slik at det ikke vises gjennom når legen skriver på første side. Så ikke vær redd for pepper fra jobben, de har ikke en gang lov til å spørre hva grunnen er, og om de gjør det så kan du skylde på diverse svangerskapsproblemer:)

 

Lykke til...

[Anonym bruker]

Takk igjen for støtten.

 

Jeg er sånn rimelig sikker på at jeg får fødselspenger i forhold til grunnlønna siden det er det jeg har fått utbetalt de siste måendene og det er det som står på lønnsslippen min. Jeg får en avregning i tillegg i eget dokument hvor min lønn og inntjening til selskapet inngår. Det er der det står min negative saldo. Men jeg skal sjekke det opp.

 

HI

[Anonym bruker]

Takk!

 

Jeg vet at de i teorien ikke har lov til å spørre om årsak. Men i svangerskapet har liksom helsen blitt "allemannseie". Alle spør og graver om mer eller mindre private ting som man ikke ville funnet på å spørre ikke-gravide om. De fleste gjør det nok av omtanke, nysgjerrighet eller av mangel på annet samtaleemne, uten å tenke på at det er litt belastende å måtte legge frem opplysninger om helsen sin til alle man kjenner...

 

HI

[HelenFlores]

Ikke sant, normal folkeskikk forsvinner ut av vokabularet til enkelte. Men da har jeg helt ærlig ikke noe problem med å "pynte" på sannheten. Fortell dem det de ønsker å høre, eller (om du tør;) si at det er privat...

[Anonym bruker]

Høres ut som du trenger å få deg en sykemelding! En del gravide er sykemeldt pga det psykiske, så ikke så uvanlig. Du kan si at du har høyt blodtrykk til arbeidsgiver/kollegaer. En del gravide som er sykemeldt pga dette. Les deg litt opp på emnet.