han sitter bare og spiller....

[Anonym bruker]

Vet ikke hvor jeg skal begynne her, men..

Min forlovede og jeg fikk vårt første barn i midten av november. Jeg var lærling før jeg gikk ut i perm, og de aller fleste vet vel at man ikke akkurat blir rik på lærlinglønn.

Sambo er i full jobb og tjener 450000 i året - jeg får utbetalt lusne 5000 i måneden nå når jeg er i perm. Jeg betaler tlfregninga vår og mine regninger, og da er det ikke mye igjen å rutte med...... Så sambo betaler husleia og "resten" og sitter fortsatt igjen med _mye_ penger når alt er betalt. Så vi sliter ikke økonomisk, som jo er bra.

Så kanskje jeg skal komme til poenget snart: Siden han betaler "alt" FORVENTER han at jeg skal gjøre alt husarbeidet; vaske klær, brette klær, vaske, rydde, støvsuge, ta oppvaska, tørke støv, gå ut med søpla, sørge for at rene klær ligger pent bretta i skapet hans, rydde av etter middagen + + + samtidig som jeg skal ta meg av vår sju uker gamle sønn....natt og dag.

Jeg blir rett og slett utslitt, mens han mener at han kan komme hjem fra jobb og sette seg til å spille og ikke gjøre noe annet, og det med god samvittighet.

Påpeker jeg noe ang spillinga hans eller hans mangel på å hjelpe til med husarbeidet kommer det fra han: slutt og klag, hvem er det som betaler husleia???

er det jeg eller han som er urimelig her?.... er jeg utakknemlig som skulle ønske han kunne hjelpe til litt mer? jeg mener... jeg kan jo ikke ta meg en jobb til for å betale halvparten av husleia når jeg er i perm?

noen råd???

[Anonym bruker]

Jeg synes samboeren din er helt urimelig. Arbeidsfordelingen i et forhold skal ikke bestemmes av hvem som tjener mest, Hadde han jobbet masse hadde det vel vært rettferdig at du tok en større del av husarbeidet, men heller ikke da alt. Og du passer tross alt på deres felles barn, hadde han hatt den oppgaven hadde han sikkert synes det var en fulltidsjobb og mer enn det.

 

[trillemamma]

Dette er helt og holdent feil.

Du får gi han babyen da, når han er hjemme, så kan du konsentrere deg om husarbeidet.

Ja, for babyen trenger jo oppmerkshomhet fra pappa også.

Da blir det nok litt annerledes.

[Chezka]

Hvorfor finner du deg ikke en liten leilighet, tar barnet med og flytter for deg selv?? Hvis du flytter fra ham så har du litt mer å rutte med faktisk enn hva du har i dag. Be om å få snakke med helsesøster så hjelper hun deg med å begynne å nøste i tråder mht å søke på stønader som enslig forsørger.

 

Hvis du fortsetter å være slaven hans uten å forsøke å få det bedre så er det faktisk du selv som velger det - og da har du ingenting å klage over. Han er jo en person som syns det er behagelig å ha en slave, og så lenge du gjør som han sier så hvorfor ikke?? Må jo være deilig å ha 24 timers service...

 

For du skjønner selvsagt - selv om du sannsynligvis er veldig ung - at dette er helt horribelt?

 

Og når din samboer oppfører seg som han gjør så er det kun du selv som kan forandre på ditt liv! Ta ansvar for deg og ditt barn, og kom deg ut!

[Anonym bruker]

Dette synes jeg var utrolig urettferdig!

Lurer på hva han tenker... Er han ordentlig glad i deg? siden han forventer at du er hushjelpa hans mener jeg?

 

Kjæresten min tjener også mer enn meg, så han betaler flere regninger. Sånne regninger som bare går "ut" (strøm, tlf, forsikringer etc). Huslånet betaler vi llikt ned på slik at det blir 50-50 der.

Husarbeidet deler vi også. Nå som jeg er gravid gjør han mer enn meg.

 

Synes det virker som samboeren din ikke har nok respekt for deg rett og slett.

Sikkert kjipt å få høre dette - men er situasjonen slik du beskriver den, så synes jeg det er helt uholdbart.

Hadde tatt en alvorlig samtale med han og saklig lagt fram situasjonen din.

Dersom han ikke får forståelsen for hvor mye ork husarbeide er, så foreslå en periode der dere deler 50-50 på husarbeidet. Kanskje han begynner å forstå da...

 

[Anonym bruker]

Det er ikke rett og jeg hadde aldri funnet meg i å bli behandlet sånn!!

Gi han ungen når han kommer hjem, eller er det sånn at siden han betaler bleiene så må du skifte??

[Anonym bruker]

slik er d her også.bare at her er d jeg som betaler d meste og samtidig er d jeg som tjener minst.

så altså jeg tjener minst men betaler mest, jeg gjør ALT husarbeidet og tar meg av vår 7 mnd gammel sønn. ikke har vi sex lenger heller. =(

 

jeg har tenkt litt på tanken om å være alenemamma, men jeg er redd jeg skal gjøre en stor feil ved å gå ifra ham, for vi passer godt ilag egentli, vi gjorde hvertfall d....

[Anonym bruker]

Hei Hi.Det høres ut som du beskriver typen min!!!!Det eneste han gjør i huset er å lage middag,og det bare fordi han elsker å lage mat og er flinkere enn meg på det området.Ellers så flyter regningene over,han klarer ikke betale en dritt,kjører en bil UTEN å ha betalt forsikring(jeg og dattern vår sitter ikke på)og han røyker hasj i ny ne...gir fullstendig f... i hva jeg mener om det!!!Ikke løfter han en finger hjemme,bare slenger fra seg her og der. Forbanner meg selv for at jeg fortsatt er glad i fyren og at vi venter nr to i april. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på å flytte fra han igjen(var slutt et år,for et år siden)Og det var deilig å være alene å ha penger igjen.Jeg går også på svangerskapspenger å får lite pga lærlingerlønn,i tillegg sliter jeg med heavy bekkenløsning og kan ikke jobbe om jeg så hadde villet!!Som jeg sa til han....Hva når jeg jobbet da? skal jeg likevel ta allt da?? datteren vår,jobben,regninger,huset og nå snart nr to???? ja det mente han var rettferdig fordi han jobber mer og tjener mer enn meg!!!!!det er bare to ting som hindrer meg i å flytte og det er den fantastiske sexen og at jeg fortsatt er glad i han. Heldigvis skal vi til samtale på familievernkontoret til uka,hvis ikke det synker inn noe hos han da så er det nok!!! Orker ikke gå rundt med depresjon og være sint og lei meg mer........Da får jeg heller prøve å takle det å forlate en jeg er glad i!!

[Anonym bruker]

...og jeg kvier meg for å ta det opp med han, får på en måte litt dårlig samvittighet fordi han betaler det meste....og da virker jeg kanskje utakknemlig?? men jeg skjønner jo at jeg må ta det opp med han...men hvordan??? tusen takk for alle svar forresten =))