vanskelig!! ang forhold til stemor..

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

faren til mine fem barn fikk seg ny dame å dro 3 mnd før fødselen. akkurat det har jeg kommet over forlengs!

problemet er stemora, egentlig skal det gå greit å få et normalt forhold til henne, men tanken på at hun "ødela" et normalt familieliv for mine barn er det jeg sliter med.

har ikke sagt noe,å kommer heller ikke til å si noe. følelsene mine for far er borte,så det har ingen hensikt. men hvordan komme over sviket far og stemor har gjort mot barna? tips råd noen??

barna er 10år,7år,3år,1år og 3 mnd.

 

far har samvær annen hvær fred-mand og tirs-tors etterm.

ikke samvær med baby enda (kun hjemme hos meg)

[ostekaka]

De gjorde det vel bare fordi de elsker hverandre, og ikke ville risikere å miste ekte kjærlighet, eller et liv i et forhold de ikke var lykkelig, slik som de fleste som bryter opp familien.

Men jeg hadde nok sett ting på akkurat samme måte som deg, jeg hadde følt meg sviktet og jeg hadde følt det som svik av barna. Det er jo en egoistisk ting å gjøre å gå fra familien sin, fordi en selv mener en kommer til å få det bedre uten å leve sammen som en familie.

I stedet for å yte det nødvendige for å bevare kjærligheten og å få ting til å funke.

Vet nemlig ikke om jeg tror på dette med skjebne og den eneste rette, og kun en å være lykkelig sammen med.

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

hehe, han hadde møtt henne uka før. så kjærlighet var det nok ikke. men stormende forelskelse er vel heller ordet..

 

det værste er vel at far ville ut av forholdet tidligere men sa ingenting (å allikevell gikk med på å få barna!!)

 

egentlig så fatter jeg ikke at dama hans tørr å bli sammens med en mann som han.. derfor jeg kom over han så fort som jeg gjore, hvem vil på død å liv være sammen med en slik person. hun kan jo aldri føle seg trygg på han da.. jaja, jeg er heldigvis kvitt han, men savner å ikke ha barna hos meg hele tiden da..

[freebird]

Jeg skjønner godt at du er bitter, det må ha vært utrolig tøft å bli forlatt på den måten.

 

Men det som slår meg er at du legger skylden på stemor? Hun har vel strengt tatt ikke noe ansvar for det forholdet du og din ex hadde, jeg mener at her er det din ex som har sveket deg og ingen andre. Jeg tror du vil tjene mye på å bearbeide dine følelser og bli ferdig med dem, bebreid gjerne barnefaren for det han gjorde, men ikke la det bli en torn som får sitte i hjertet ditt for all fremtid. Min manns ex har veldig mye bitterhet mot mange og hun har det virkelig ikke bra med seg selv. Ikke gå i den samme fella, vær glad i deg selv og gjør det aller beste ut av livet ditt sånn som det er nå, så får barna en sterk og flott mor som de kan ha som forbilde!!

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

for all del, far er ikke glemt. men han "må" jeg ha et forhold til pga barna. er ikke bitter nei, jeg har det bedre nå enn da vi var sammen:))

 

fatter bare ikke hvordan hun tørr.. han kommer garantert til å svikte henne også.

 

det som gjør at det er slitsomt nå er at jeg bor i hans hus,med hele slekta hans rundt meg.. men flytter snart da, da blir alt så mye lettere:))

jeg kan begynne mitt eget liv:)

 

barna har en sterk og flott mor:))

[freebird]

At hun kanskje har gjort et dumt valg ved å bli sammen med din ex skal jeg ikke si noe på, sånn som du legger det fram virker det veldig plutselig og lite gjennomtenkt... Men henne om det, blir hun også sveket så får hun ta den støyten.

 

Det ble nok snakket mye rart da mannen min og jeg ble sammen pga aldersforskjell, mannen min ble stemplet som "desperat" og jeg som "ung og dum". Vel, nå har vi vært gift i flere år og har det bedre enn noensinne. Jeg elsker mine stebarn og den eneste som ikke har det bra er biomor...

 

Så selv om det kan se ut til at det ikke blir et langvarig forhold så anbefaler jeg deg å vente og se litt, you never know. Dersom barna liker dama så la dem gjøre det uten å bli skremt selv, jeg kan love deg som stemor at barna aldri vil bli mer glad i meg enn i mora si, uansett hvor mye dumt hun kan gjøre... Men samtidig har de god nytte av alt det jeg kan gi dem av "påfyll", unn dine barn det samme dersom deres stemor ønsker å involvere seg.

 

Skjønner godt at det er slitsomt å bo med hele hans slekt, håper du får deg ditt eget hjem veldig snart!!! Lykke til med ditt nye liv og veldig godt å høre at du er en sterkt og flott mor, ingenting er bedre for barna!!! )

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

hun viste han hadde barn å at vi ventet femtemann da hun innvolverte seg med ham.

men dem om det..

 

unner barna mine alt godt å så lenge hun er med på å ta vare på de så skal ikke jeg blande meg. men hun er ung da, bare 23. å vil sikkert ha barn selv engang.. men det får bli deres sak:)

 

nei, en får bare "tilgi" å glemme alt, jeg vil ikke ha han tilbake så

å det skorter ikke på tilbud fra andre menn, men er bare så sinnsykt skeptisk. må vel bare regne med at det vil ta tid før jeg stoler på en mann igjen. men de finnes!! håper jeg:))

[:::) Frøken Velferdsrett]

nå må du huske på at det bare er 6 måneder siden det ble slutt mellom dere da. og i mellomtiden har du fått en baby som fremdeles er bitteliten. ting blir nok bedre etter vært, du må bare ta tiden til hjelp.

spis kameler, snakk positivt om stemor og far så får du selv et bedre inntrykk.

 

nå er ikke min historie lik din, men jeg følte også at far ikke ville det beste for småen. (selv om han ville det, vi hadde bare helt forsjellig syn på hva som var "det beste")

jeg viste ingen ting om stemor og lite om far, og jeg viste ikke noe om hva de gjorde på samvær, men jeg viste at far liker biler og at de var glad i mat. så vær gang småen skulle på samvær snakket jeg med han (som også var baby) og sa "nå skal du til pappa og stemor, dere skal sikker se på biler og leke masse" sånn sa jeg i mange forsjelige varianter til småen. for om man snakker som om noe er positivt så tror man litt mere på det etter vert.

far, stemor og jeg har et ok forhold i dag og småen elsker alle tre :-)