Når far trenger et pusterom...

[Lilla Drue]

Sambo har ett barn fra før, og under lengre samvær hender det at han finner ut at nå skal ha ha seg en tur på jobb, han har vært så lenge inne. Og så stikker han ut en tur noen timer, og overlater barnet til meg (uten å spørre om det er greit). Ikke at det er noe galt i det, men de gangene når jeg blir trøtt og sliten, da virker det som om han tror jeg stikker av og ødelegger "familieidyllen", siden han ønsker at vi skal være samlet og finne på ting alle tre.

[Anonym bruker]

Be han slutte å legge så mye i det. Si du skal da bare på trening, handling, besøk, eller at du "har vært så mye inne".

Jeg skal begynne å bli flinkere å gå mer ut alene når han har samvær. Da kan jeg gå ut med baby og han passe alle barna sine, vår eldste inkludert.

[*-*]

Hehe, han må jo bare lære seg at det er han som er faren, han skal i utgangspunktet være den tilgjengelige voksne under hele samværet! (Og særlig hvis deres samboerskap er relativt ferskt). Det at han skal noe må høre til unntakene, og han må selvfølgelig høre med deg først om det er greit at han blir borte. Du derimot, har egentlig ingen forpliktelser foruten at det er fint og strålende at du er med og lager en god familieramme rundt samværet med stebarnet. Men at du iblant trenger en liten pause, en pust i bakken og litt tid for deg selv når stebarnet er der, er helt naturlig og det skal du selvfølgelig unne deg. Det er ikke ditt barn og ikke du som har ansvaret. Ditt ansvar er å sørge for at ditt humør og din tålmodighet er så bra som mulig, og hvis det blir bedre av at du tar deg time-out så skal du absolutt gjøre det!

 

Når man har bodd sammen lenge og er tilnærmet likestilt som voksenpersoner i forhold til stebarnet så kan man jo vurdere det annerledes. Men i utgangspunktet, og særlig når det gjelder stebarn som ikke bor i huset til daglig, så tenker jeg at fars primæransvar er å være tilstede hvis ikke annet er avtalt og stemors ansvar er å være så generøs og blid som mulig, selv om det evt innebærer flere små og store lufteturer ut på egenhånd

[Lilla Drue]

Hehe det kan faktisk føles som om det er jeg som har samvær, og h*n vil som regel heller være med meg enn med faren når han har ting han skal gjøre. Jeg liker ikke å be om pusterom i tilfelle han skal tolke det som om jeg "stikker av". Og der har jeg nok en jobb å gjøre, for noen ganger må det rett og slett til. Kan han som far lufte seg, har definitivt jeg rett til det også

 

Sånn, klar for et lengre samværsopphold igjen

[Chezka]

Det innlegget der kunne jeg skrevet selv for noen år siden ) Da jeg møtte mannen min hadde han alltid samvær med barna hjemme hos sin mor - og gjett hvem det var som EGENTLIG hadde samvær (hehe)

 

Da vi flyttet sammen ble det å ha barn en hel helg selvsagt et sjokk for far. I begynnelsen oppførte han seg da også akkurat slik som han hadde gjort hjemme hos sin mor: lekte og tullet litt med barna når han ikke hadde annet å gjøre, men ellers kom og gikk han som han ville, dro på besøk til kompiser, jobbet i garasjen, dro på fisketur, sov lenge på morgenen osv osv. Alt av matlaging, legging osv måtte jeg sørge for.

 

Vel, vel - det ble skikkelig oppgjør på kammerset etter et par helger!! Jeg tok en alvorlig prat med ham om hva det vil si å ha barna her, om at det er HAN som har ansvaret og skal være tilgjengelig hele tiden. Jeg på min side skal være kun et supplement, jeg har absolutt intet ansvar for barna hans.

 

For å vise at jeg mente alvor gikk jeg inn for å vise min rolle i praksis de neste helgene. Jeg løftet ikke en finger mht legging, matlating etc når barna var hos oss. Jeg sov lenge på morgenen med god samvittighet, jeg sørget for å ha en kaféavtale med en venninne osv. Og jeg nektet ham å "bare dra ut å hente noe" uten at han tok barna med.

 

Min mann måtte lære på den harde måten hva det vil si å ha ansvar for barn. Nå fungerer det tilnærmet perfekt. Han har tatt ansvar for barna når han har samvær, men er fortsatt helt utslitt etter en helg som pappa :-)

 

Jeg tror kanskje du også må markere din rolle på en litt bestemt måte!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det har noe med far sin egen usikkerhet på vegne av barna å gjøre, tror jeg, dette med å ta det ille opp om en har helt naturlige følelser i forhold til stebarna. Det er greit for han å ville ha pusterom, men ikke for deg.

Før så hadde vi ikke noe særlig med leggetider, og det vart seint ofte. Av og til ble ting mye for meg og jeg b han få ungene i seng, da mente han at jeg mente at ungene hans bare var i veien. Men var han trøtt og lei selv da var det helt ok å legge ungene halv ni.

[~~DoraDora~~]

Hva svarer han når du har påpekt dette til ham da? (At det er ok at han stikker av, men ikke at du gjør det.)

 

 

Uansett bør han forstå at alle har godt av å "stikke av" litt innimellom. Sånn er det vel i de fleste familier uansett om de inneholder bare våre unger, eller mine, dine og våre.