Både bio og stemor

[trollmorssmåtroll]

Jeg er både biomor som sender barna til far og stemor, og stemor til to. Begge deler kan være krevende, men på så utrolig forskjellige måter... Hadde jeg vært trygg på at barna mine hadde hatt det helt godt hos far og stemor hadde dette "forholdet" vært det enkleste. Der vet jeg alt om fortid, familieforhold osv, og føler jeg har mye mer kontroll over situasjonen.

 

Men der sender jeg barna mine til ei stemor som tydelig ikke liker dem ( tilbakemeldinger fra både barna og faren) Og som tydelig er sjalu på eksens min sin fortid....og det på en veldig åpenlys måte som går ut over barna.

Nå i jula var barna mine hos far med familie, jeg prøver å trekke meg tilbake så godt jeg kan for jeg er som sagt stemor selv og vet det kan være plagsomt med for mye innblanding

Men det er klart jeg ringer barna på dager som julaften og nyttårsaften. Når jeg snakker med barna under pappasamvær penser jeg samtalen inn på kun hyggelige ting, og prøver virkelig mitt beste for at de skal føle det er ok å være hos far. Jeg prøver aldri å trekke ut av dem opplysninger om hvordan far og stemor velger å gjøre ting....forsøker rett og slett å stille opp for barna mine, men samtidig være så usynlig jeg klarer ovenfor far og resten av familien der.

 

Da barna mine kom hjem fra juleferie fortalte de meg selv at stemoren hadde tilbrakt store deler av jula med å gråte, hun hadde grått for at ungene ville spise julegrøt hos farmoren sin og ikke foreldrene hennes. Hun hadde grått flere ganger hvor ungene var usikre på grunnen...

Om hun har det vondt og vanskelig er det selvfølgelig synd på henne, men synes det er litt drøyt om det skal gå ut over barna i så stor grad.

Faren fikk på kort varsel beskjed om å måtte dra på jobb fra annen juledag, og siden vi bor på hver sin kant av landet var det vanskelig å gjøre om jula sånn midt i jula...så barna skulle bytte mellom å være hos farmor og stemor.

Noe av det første stemoren fortalte barna mine da pappaen reiste var at pappa måtte dra på jobb pga han hadde gitt dem så dyre gaver til jul!!

Og det skal jeg love var noe som preget samvittigheten deres og gleden over gaven når de kom hjem.

Nyttårsaften hadde de ikke fått feire for stemoren sa hun var redd raketter, så de ble sittende inne å se på film.

 

Barna mine er ganske store (nå fra 8 og oppover), og det har vært flere episoder de årene de har vært på samvær. Det går på alt fra direkte mobbing (utseende) fortelle barna ting jeg har betrodd meg til deres far om for flere år siden...slik som en nær venninne av meg som var utro, plastiske operasjoner i nær omgangskrets..osv bare er masse ting man gjerne forteller den som skal være en nærmest, men som aldri i verden skal komme videre, dette forteller far til stemor som igjen sitter å forteller dette til barna.

Dette er ting som ingen andre kan vite om, og som ikke ungene kan ha fått vite på egenhånd...så det virker rett og slett som reneste hat kampanjen innimellom.

Ungene får fortalt masse stygt om min side av familien, og da spesielt meg...noe som sårer dem masse.

Ungene får se skrekkfilmer ( saw, fritt vilt osv) i en alder av 7 år og opp.

 

Jeg prøver og prøver å samarbeide, være hyggelig, ta opp problemer på en ok måte...men blir bare møtt med at det pøses på med ekstra dritt mot ungene.

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre...

 

 

Som stemor har jeg lært utrolig mye av det å være biomor selv, jeg innrømmer glatt jeg kan føle små stikk av sjalusi når barna til mannen min sitter tett i armkroken hans mens jeg sitter i andre enden av sofaen....men såååå glad jeg er at mannen min tar så godt vare på barna sine, og setter dem så høyt uansett, så jeg rister litt på hodet av meg selv der:)

Og det lille blaffet av sjalusi går fort over når det er min armkok de tyr til i neste omgang, og kjenner jeg er lettet over at de ikke merker noe til det.

Det kan være utrolig vanskelig å se mannens eks i barna, blandet sammen med min mann....men aldri om det skal gå ut over barna!

Jeg har et godt forhold til min manns eks, og vi samarbeider faktisk bedre om barna enn det hun og mannen min gjør.

Hun er også utrolig god mot barna jeg har fra tidligere og mot de jeg har sammen med mannen min. Alle får julegaver og en drøss med oppmerksomhet fra henne.

Så jeg har nok vært veldig heldig med mor til stebarna mine!

 

Problemer med å være "den nye" er det selvfølgelig også...slipper liksom ikke helt unna:)

Der går problemet mer på at min svigermor holder veldig fast i det gamle. Hun pleier kontakten med ekssvigerdatteren og familien hennes, og begrunner det med at ungene skal komfirmeres om noen år så de må da kunne snakke sammen...skjønner jo de vil ha en god tone, men det kan føles litt sårt når det blir for mye.

En av de tingene som sårer meg mest er at hun går med forlovelsesringen til min manns eks...den min mann ga eksen. Jeg hadde ikke hatt noe i mot om den ble oppbevart, men at den er på fingeren til svigermor føles ikke noe bra.

Har ikke lyst til å være vanskelig og gretten for at det er et godt forhold mellom svigermor og eksen til mannen, så hvordan dempe det litt...og i det minste fra ringen av fingeren hadde vært flott å finne en løsning på.

 

Ble langt dette her

[Gjest]

Ja, man lærer litt å være i begges sko, selv har jeg vokst på dette også.

Stemor og mor. Forholde seg til en biomor og en stemor til mine barn.

Det som ofte skjer hos meg er at jeg prøver å sette ting i perspektiv. Det kan fungere veldig bra, men igjen så er ingen situasjoner like og derfor kan heller ikke alltid bli behandlet likt.

Altså har man voksne mennesker som med hensikt prøver å ødelegge andre voksne/barn og man har mennesker som uten hensikt kan oppføre seg dumt til tider eller si ting som ikke er ment negativt.

Uansett hvem man er i mine,dine og våres så må man ofte svelge noen kameler, men veien til seier for seg selv og sine er å stå på to bein men samvittigheten i behold og vitend om at en prøver å gjøre det beste for barna uavhengiv av hvem sine barn.

 

En mor/far som ofte krangler om sammvær trenger ikke være en negativ bidragsperson for barnet, så lenge man klarer å skille voksenverden fra barna.

Så lenge de voksne klarer å å gi barna et godt syn av den andre bidragspersonen er det lettere å forholde seg til barna også.

Har man voksne som bevisst nedsetter den andre bidragspersonen vil barna sette opp forventninger som de selv ikke opplever og vil føle seg splittet når situasjonen ikke er som de har blitt fortalt.

 

Personlig syntes jeg det er tøft å vanskelig å oppgi alle helligdager for far, siden vi bor på hver vår kant av landet. Men pga skole og fri så oppgir jeg min julefeiring med barna, min påskefeiring osv og oppmuntrer barna å dra til far å kose seg der siden de ikke ser hverandre så ofte.

Det er min plikt som mor å gjøre det, det fører til at mine barn har et lettere valg foran seg og slipper å føle seg lojale overfor meg.

For meg er det en selvfølge, for hvem ønsker sine barn vondt psykisk?

 

Igjen har vi mange mødre som ubevisst sender feil signaler til barna om lojalitetsvalg. Noen klarer faktisk ikke se hva de påfører barna før de evt får hjelp til å se ting i perspektiv. Noen mennesker føler seier ved at barna velger dem........men igjen, feil måte. Barn skal ikke velge av sympati, de skal velge fra hjerte.