huff må få ut litt tanker her jeg..

[Anonym bruker]

jeg er i utganskpunktett alene med datteren min, men har ny kjæreste. vi har nå planer om å kjøpe hus og lage flere familiemedlemmer

men er så veldig usikker. i det siste har han vist meg på en lite attraktiv måte hvordan han tenker. han er en velig snill og god gutt, mne samtidig veldig selvsentrert og han kommer på en måte alltid først. hn blir lei seg og ser det selv når jeg kommenterer det. men likvell, han har tenkt slik og gjør det gjentatte ganger!!

nå er jeg så usikker på om jeg kan t adisse stegene med han og leve med han foralltid, når han er slik osm han er på en måte!!

han er på samme tide den beste i livet mitt og har aldri hatt det så bra sammen med en annen person, så vi har jo veldig mye godt å bygge videre på!

dte må og sies at det er litt slitsomt for oss begge for tiden. dårlig plass i begge leiligheter, en jente som enda sover på mitt rom (og det kan medføreproblemer om natten, og det er veldig slitsomt i lengden)

huff vet liksom ikek hva jeg skal gjøre. vil ikke gi opp heller, men skal jeg virkelig leve med en som teker sååå forskjellig fra meg?? jeg hadde satt han og min datter forran alt!! Han hadde sikkert det han og men han hadde aldri kommet på det selv, om dere skjønner! og det sårer fryktelig!

 

noen med råd??

[Anonym bruker]

Vent med huskjøp til du er bombesikker.

Ikke tenk på alternativet til å bo sammen med han. Bare tenk om det virkelig er han du vil dele livet med. Er du ikke bombesikker er det nok best du dropper det.

[Korse76♥]

Disse tankene tyder på at du ikke er klar, evt at han ikke er den rette. Har du forsøkt å snakke med han om disse følelsene og egenskapene? Kanskje det kan jobbes med, men for all del ikke gjør noe overilt... Lykke til

[Anonym bruker]

ja snakket med han på tirsdag og han sier at han er veldig lei seg og skjønner at jeg blir såret. han lovet meg å kjerpe seg og snu alle situasjonen rund før han gjør noe, or å se hvordan han ville tatt det. han er og frustrert for at jeg ikke sier hva jeg vil. jeg er ikke så lett jeg heller. forventer at han skjønenr og gjør en del uten å si i fra. men jeg lovet å skjerpe meg jeg og. i går skulle jeg til legen med min datter og spurt om han kunen være med.det tok ikke så lang tid. men etetr mye om og medn så kom han bare og hentet oss. (kanskje ikke så godt forklart, men er ikke så kjekt å sitte alene å vente på å få komem til)

da vet jeg at han var trøtt fra jobb så han dradde det ut slik at han kom heller og hentet os.. blir vldig lei meg når jeg føler at jeg må krangle meg itl at han skal hjelpe oss. det er ikke noe kjekt. for meg hadde det vær et selvfølge å komme ned å sitte med han om det gjaldt han.

huf blir så lei...

 

men jeg vet at han elsker meg og det meg han vil ha men...

huff det er ikke lett...

[Anonym bruker]

obsobsobs, lytt til varselsklokkene dine her og vent og se det hele ann en stund før du gjør noe forhastet !

Traff selv verdens mest omtenksomme mann som prioriterte meg og min sønn over alt, flyttet sammen og venter nå barn, i uke 15 ombestemmte han seg ! - prioriterer alt annet både økonomisk og i forhold til tid. Sitter nå gravid og alene med alle utgifter og med en samboer på veg til å flytte ut da jeg ikke synes det er så greit å ta alt praktsik selv( han kommer hjem i 24 - 1 tia om natta, drar tidlig om morgenen og borte hele lørdag og søndag- har ikke hatt en kveld sammen på flere mnd. Jeg sitter igjen med alt praktisk og alt øk ansvar på min lønn i tillegg til at jeg nå er gravid med en til, burde nok venta litt lengre ja... ( la meg legge til at vi begge er godt voksne..)

 

mener han det han sier endrer han seg og har tid til å vise at han mener det FØR dere flytter sammen og ev settter i gang med flere barn..

 

 

Lykke til !