Har ikke god kjemi med stebarnet..

[Anonym bruker]

Og jeg har virkelig prøvd å like h*n. Men det er akkurat som det er noe med barnet altså, blir ikke klok- men jeg er ikke alene, er flere som har reagert på h*n, og som sier det samme som jeg tenker..

 

Vet ikke helt hva det skyldes, men biologisk mor er psykisk syk og har forsømt barnet fra dag en av..Så h*n lider av relasjonskade..Lyver konstant, og er veldig upålitelig, tar ikke sjansen på at h*n er alene hjemme hos oss, selv om vi går på butikken i 5 minutter som ligger like ved. For ting ødelegges og legges tilbake uten at h*n sier noe som helst, ovner blir skrudd på i tide og utide, elektrisk utstyr slås på og så går h*n bort fra det..Kan jo være kjempefarlig..

 

Ser også at faren ikke er helt trygg på h*n, og de prater ikke så ekstremt mye sammen når h*n er her heller (har hatt lite kontakt i flere år, blitt bedre de siste årene da, men han ble skøvet ut i kulden av mor og baksnakket)..

 

Så nå er jeg litt i tvil, hva gjør vi når det kommer baby i huset til oss?? tør ikke la babyen være alene med h*n, og vil kanskje ikke at de har så veldig mye kontakt utenom samværsbesøket til oss heller, da jeg ikke stoler på h*n. Vet det blir litt feil, men jeg aner jo ikke hva h*n er i stand til å finne på..og vil jo beskytte babyen også..

 

Så hva gjør jeg??

[Anonym bruker]

Du lar ikke stebarn og baby være alene sammen, men gjør det diskret. Få deg en bæresele/slynge slik at babyen sover på deg mesteparten av tiden. Passing og trilleturer uten at du er med må du ikke tillate, og annen kontakt utenom det er det vel ikke så naturlig at stebarnet og barnet skal ha utenom samvær.

Babyer kommer små, og henger fast i brystet mer eller mindre, så får ting gå seg til og du utvikle andre metoder i forhold til hva du kan stole på. Lykke til med den lille :-)

[mamma til twins]

Det kan kanskje virke som at stebarnet ditt trenger en slags form for terapi eller lignende. Det er da ikke bra for hverken barn eller voksne når situasjonen er som den er. Før eller siden blir jo barnet så stort at det kan skille mellom rett og galt, men hvis det vokser opp og har en relasjonsskade som du sier, håper jeg da for guds skyld noen ivaretar dette barnets interesser. Og er ikke mor i stand til å stille opp, så bør dere ta et realt grep her. Ungen her er jo et offer.... Uff, for en ubehagelig situasjon. Skjønner godt at du sliter.

[~~DoraDora~~]

Greit nok at du ikke lar babyen være alene med gutten, men du kan ikke beskytte barnet ditt mot folk du mener er feil for ham/henne for alltid.

 

Stakkars gutt som ser ut til å "stå alene her i verden". Ikke rart han sliter med hvordan han skal oppføre seg riktig, når de nærmeste skyver ham bort i stedet for å hjelpe ham tilrette her i livet. Det er jo fullstendig omsorgssvikt mot ham.

[Anonym bruker]

Hi her..skrev ikke innlegget fordi jeg tenker å overbeskytte babyen, selvfølgelig kan man ikke det..Men når h*n er så upålitelig, må jeg da kunne beskytte babyen i mitt eget hjem?? Ville du hatt god samvittighet hvis du lot din baby være "alene" i en slik situasjon, og noe skjedde?? Tror ikke det..

 

Og h*n står ikke alene i verden; har god oppfølging fra BUP, en skole som er kjempeflinke til å tilrettelegge, besteforeldre som stiller opp til alle døgnets tider, fritidsaktiviteter osv.. Men h*n har et angstrengt forhold til bioforeldre, og det er ikke rart mtp hvordan oppveksten har vært, og slik vil det alltid være-kan dessverre ikke rettes på..Og at mannen min naturlig nok "trekker" seg litt unna, gjør han for å beskytte seg selv tror jeg, siden ungen fra fødsel av har blitt gjemt bort av mor, flyttet med uttallige ganger og gang på gang har mannen min mistet kontakten med barnet..Livet er dessverre vanskelig for noen..

 

Og ungen er ikke konstant "jævlig" eller noe slikt, atferden har blitt betraktelig bedre etter flytting fra mor. Men plutselig kan h*n finne på noe, for slik er relasjonskadde barn, vi kan aldri forutsi atferden deres..Det er derfor jeg er ekstra obs ang babyen og h*n..

[Anonym bruker]

Det er jo helt klart at ditt hovedansvar som mor er å sørge for at babyen din er trygg.

Det er jo ikke bare foe babyen din dette er viktig, men det kan bli temmelig alvorlig for stebarnets mentale helse resten av livet å skulle vokse opp å vite at han/hun satt en babys liv/helse på spill.

Det er barn det er snakk om, de kan ikke kontrollere alle sine impulser, så når jeg ikke lar mine egne barn være i sammen uten tilsyn beskytter jeg jo begge to. Jeg har to tette, og den ene er nyfødt. Tar jo ingen sjangser her, deter det jo ikke verdt!