Northernlights Skrevet 3. januar 2008 #1 Skrevet 3. januar 2008 Hatt en lang dag i dag,med begravelse av svigermor og mye besøk her hjemme. Men i kveld har jeg og svigerfar lenge sittet alene på stua,og pratet sammen. Han fortalte meg så mye personlig, og hvorfor han ikke orker tanken på å være alene. Han sier han ser på oss (meg,mann og barn) som sine eneste familiemedlemmer, og at han gjerne vil være hos oss- Jeg ser Alt med et annet lys nå. Svigerfar skal bli boende her,så lenge han klarer stelle seg selv, og så lenge han selv føler det er dette han vil. Jeg har plutselig ikke det minste mot at svigerfar bor sammen med oss. Han er en mann det er lett å være glad i,og jeg har fått en helt annen synsvinkel på dette med å ha han i huset. Så svigerfar blir boende hos oss.
♥Love is in the aiR♥ Skrevet 3. januar 2008 #2 Skrevet 3. januar 2008 Så bra at ting ordet seg da!=) Du "høres" så snill ut du....
mammaen til G & A Skrevet 3. januar 2008 #3 Skrevet 3. januar 2008 Velkommen hjem Northernlights, selv om det ikke akkurat var saa lett aa komme hjem til begravelse og ordning av hus til alle mann alle. Jeg er saa utrolig glad alt ser ut til aa ha ordnet seg. Klemmer fra
Expat Skrevet 3. januar 2008 #4 Skrevet 3. januar 2008 Så deilig at det har ordnet seg for dere da! Håper dere får litt ro nå! Nyttårsklemmer fra
Gjest Skrevet 3. januar 2008 #5 Skrevet 3. januar 2008 Jeg sa jo at du kom til å løse dette fint! Det blir nok lettere med bare han enn med to gamle hvor av en ikke er helt med mer.
meg & to små vampyrer Skrevet 3. januar 2008 #6 Skrevet 3. januar 2008 Så hyggelig at dere vil og at hn vil. Han setter nok enorm pris på å få bo hos de han er glad i fremfor å være alene. Kjenne at jeg synes det var en veldig fin ting av dere å gjøre. Og så får jo minstemann en bestefar tett innpå, det er vel ikke så verst:)
selfangerkjerringa Skrevet 3. januar 2008 #7 Skrevet 3. januar 2008 Godt å høre at ting er falt litt mer på plass nå Håper begravelsen gikk greit forresten? Tenker ærlig på åpen kiste-problematikken... Syns likevel at du bør gi mayaya lov til å gi meg adressen din så jeg kan sende en liten trønder-til-trønder-oppmuntring! ps: jeg har et veldig godt forhold til min svigerfar selv, og tror nok jeg kunne funnet på å gjøre det samme som deg i en såpass spesiell situasjon...
Northernlights Skrevet 3. januar 2008 Forfatter #8 Skrevet 3. januar 2008 ka-ping, du kan få adressen du "maser" sånn om ;o) Bare spør henne,tror hun har den enda. Jeg bare synes det er unødvendig at du bruker penger på porto,selv om det bare var en liten melkesjokolade...Jeg synes det er veldig snilt av deg!Ikke misforstå. Vi ankom begravelsen litt før 14:00,for visningen av henne skulle da være over. Men idet vi kom inn i kapellet, så vi kista til venstre i et lite rom ved siden av,ca 20 meter lenger borte. Og der så vi jo hodet hennes likevel. Datteren på 15 ble litt oppskaket over det der, men jeg ba henne om ikke se dersom hun ikke ville. Hun så fredfull ut. De lukket kista innen et par minutter,og tok den med inn i kapellet. Det skulle være jordpåkastelse,men fordi det blåste så grusomt,og var isende kaldt, så ble hele greia innendørs. Jeg leste det diktet fra lillegutten,og ikke et øye var tørt,fikk jeg høre etterpå. Folk takket meg veldig for at jeg leste det, for jeg var den eneste som sa noe fra familien. Resten sto to prester for. Jeg er glad jeg fikk gjort det. Svigerfar var veldig takknemlig. Han er en trivelig mann, og som sagt lett å være glad i. Jeg ser han har det veldig tungt. De var gift i 30 år,og aldri vært borte fra hverandre. Og når han sa at vi er de eneste han føler han har som familie,og at han ikke makter å bo alene, så skal ikke jeg hive ut mannen. Jeg føler hjertet mitt er mere åpent for dette nå,som jeg har kommet meg hjem. Han har sitt eget store rom,og trekker seg tilbake når han føler han vil være alene. I det hele tatt håper jeg dette blir til noe positivt for alle sammen. Barna har en grandpa i huset, og han sa han gjerne vil være kamerat med 9 åringen, og en støttespiller for han. I går var det 9 åringen min som var hans støtte; han sa det selv, at siden gutten satte seg rett ved siden av han i kapellet,følte han seg sterk nok til ikke å bryte sammen foran gutten,selv om han følte for å bare ramle sammen der og da. Så vi får støtte hverandre. Har jo ikke akkurat så mye familie her jeg heller...
selfangerkjerringa Skrevet 3. januar 2008 #9 Skrevet 3. januar 2008 Godt dere er en sammensveiset familie - høres ut som om dere kommer til å greie dere gjennom dette sammen, og det er jo viktigst ang. trønderpakke: det er ikke pengene det handler om... selv om vi ikke driter penger så handler det meste om prioriteringer. Et par dager uten pepsi max, og jeg har spart opp penger til porto Du har de siste månedene bidratt til mye tankevirksomhet hos meg, og har gitt meg et nytt perspektiv på mye og mangt. Slikt verdsetter jeg svært høyt, og føler at det å kunne muntre deg opp mer konkret enn gjennom et nettforum er en måte jeg kan gi litt tilbake på. Velkommen hjem, og lykke til framover
Northernlights Skrevet 3. januar 2008 Forfatter #10 Skrevet 3. januar 2008 Tusen takk =o) Visste ikke jeg kunne bety noe sånt for folk jeg aldri har møtt. Det gjør faktisk godt å tenke på,da jeg føler meg ubetydelig veldig ofte.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå