Stedatter som aldri ser moren sin....

[Yuna]

Kjæresten min har en datter på 8 år fra et tidligere svært så kortvarig forhold. Problemet er moren til denne jenta. Siden jeg ble kjent med typen min, over 2 år siden nå, har ikke moren hatt den daglige omsorgen for datteren sin. Dette er stikk i strid med hva papirene tilsier, og hva typen min ønsker. Moren har valgt å forlate datteren hos foreldrene sine, selv bor hun hos en kjæreste. Moren bodde sammen med foreldrene sine og datteren i ca et halvt år, men dette taklet hun svært dårlig, og var så og si aldri hjemme i følge datteren. Nå har hun flyttet for godt til en fyr hun hadde et kort forhold til fjor. (I følge datteren gjorde denne kjæresten moren lei seg, for han tok alle pengene hennes og det eneste hun fikk, var brus...?) Ved flere anledninger har datteren grått og vært lei seg, og spurt meg og faren hennes om hvorfor moren ikke vil ha henne. Moren har lovet henne i flere år at de to alene skulle finne seg en leilighet, men dette løftet innfrir moren aldri. Denne dama er rett og slett helt blåst i huet, for hun klarer ikke finne seg et sted og bo for seg selv, og hun klarer heller ikke holde på en eneste jobb. Hun sier til datteren at hun ikke har tid til å være med henne fordi hun jobber så mye, men vi vet av økonomiske opplysninger at dama ikke har jobbet på over 1 år!!! Hun mottar dobbel barnetrygd og farsbidrag, og har minimalt med ungen å gjøre!! Hun etterlater ungen hos sine foreldre som da dessverre får jobben med å oppdra ungen, og disse oppdrar henne som et barnebarn, og hun blir skjemt bort til de grader og lærer ikke folkeskikk. Moren har en fortid med mye festing og dopbruk, og ut i fra hvordan moren er, kan det virke som om hun driver med dette fortsatt, men dette er jo bare spekulasjoner da.

Både jeg og typen er lei av at datteren hans blir sviktet og skuffet av moren sin, og ønsker den daglige omsorgen. Men som for fedre flest i dette landet, kan det bli svært vanskelig. Jeg på min side, kan bare ikke fatte å begripe hvordan en mor bare kan gå og lukke døra bak seg, og vite at barnet sitt står der inne og er utrolig lei seg for at hun går. Hva slags samvittighet kan dette kvinne-menneske ha??

 

Sorry for langt innlegg, men vi er så utrolig slitne og leie av hele situasjonen, og ikke minst, vi er triste på vegne av barnet!! For det er jo hun som må lide for dette. Skulle jeg skrevet hele den fulle og sanne historien, blir innlegget ekstremt langt, så har prøvd å forklare i "korte" trekk....

 

Jeg og faren hennes har en datter sammen på snart 6 måneder, og skulle så gjerne sett at disse jentene fikk vokse opp sammen!

 

Dersom noen har råd om hva som lønner seg å gjøre, så takker og bukker jeg for det!!

[Attpåklatten :-)™]

Å prøve å forstå denne kvinnen klarer jeg ikke. Å gjøre slikt mot barnet sitt er utenfor min fatteevne.

Flott at dere ønsker den daglige omsorgen og jeg krysser fingrene for at dere får den.

Det første dere vel bør gjøre er å kontakte familievernkontoret og be om et møte med dem, hvor dere tar opp den faktiske situasjon.

Om forholdet til morens foreldre er ok, så kanskje et møte med dem også hadde vært på sin plass. Moren viser jo helt tydelig at hun ikke er intr i barnet sitt, så om dere spiller på lag med hennes foreldre viser det jo bare hvordan ståa er.

 

Men start med familievernkontoret og hør med dem hvordan dere bør gå frem.

 

Lykke til!

[*-*]

Det er vel ikke så mye dere kan gjøre med moren til jenta, høres ut som hun sliter. Det finnes mange dårlige foreldre i dette landet og hennes mor er en av dem. Omsorgssvikt fra mor er alvorlig for et barn, men det kan likevel gå bra hvis hun har andre gode voksne rundt seg.

 

Jeg syns kanskje dere burde ringe barnevernet og spørre hva dere skal gjøre, eller høre med familievernkontoret hva man gjør i sånne saker. Dette er jo ikke bare en barnefordelings- og samværssak, men omsorgssvikt. Det virker ikke som om mor er skikket til å ha omsorgen i det hele tatt og da må det offentlige gripe inn. Det vil vel egentlig være snakk om at enten dere eller besteforeldrene overtar den daglige omsorgen skulle jeg tro. Selv om samboeren din er faren så kan det også være mulig at besteforeldrene får omsorg hvis det er dem hun er mest knyttet til. Det viktigste er uansett at dette blir tatt opp og, at livet hennes blir mer stabilt. Om dere ikke får daglig omsorg i første omgang bør dere iallfall få økt samvær slik at dere gradvis kan ta over ansvaret for jenta, hun trenger jo ansvarlige foreldre i livet sitt som hun vet bryr seg om henne. Videre vil jo barnebidraget til din mann gå til besteforeldrene hvis de får omsorgen og ikke moren, noe som vil komme jenta mer til gode. Det er også lettere for dere å vite hvem dere skal forhandle med. Nå er det vel egentlig veldig vanskelig å være fosterforeldre for barn i egen familie, fordi det kan være problematisk å sette grenser for familiemedlemmer - i dette tilfelle så kan det sikkert bli vanskelig for besteforeldrene å si til datteren at de skal bestemme over barnebarnet.... Men alt dette kan jo familievernkontoret eller barnevernet masse om. Det viktigste er at den/de som skal ha omsorgen for jenta er den/de som bor sammen med henne og har ansvaret for henne i daglige.

 

Det høres iallfall ut for meg som det er viktig og riktig av dere å gripe inn. Og i stedet for å forsøke å få orden på moren til jenta som er en ganske umulig oppgave for dere, ville jeg lagt all energi inn på å være trygge voksenspersoner for datteren mannen din, og gått inn for å øke samværet så mye som mulig, evt ta over omsorgen på sikt.

[Gjest]

Poenget er vel ikke hva mor skal og må gjøre lenger, MEN hva far har tenkt å gjøre?

 

Som jeg leser kan jeg ikke se noe problem. Far har en del rettigheter her, meglingskontoret først.

 

Hvis far har stått og sett på dette i mange år synmtes jeg han også er litt delaktig her, for man kan få gjort noe med en slik situasjon hvis det er slik du beskriver.

 

 

[Yuna]

Typen min fikk ikke samvær med datteren før hun var 3 og et halvt år. Da hadde han brukt 3 år med advokatbistand og rettsak bare for å ha henne annenhver helg. Dette kostet han over 100 000 kr. Besteforeldrene hater han og vil helst at han ikke hadde noe med datteren sin å gjøre. Skjønner ikke hvorfor men, for jeg vet at han ALDRI har vært slem mot moren til ungen.Så han har liksom ikke frivillig sett på at dette har pågått. Moren har lovet bot og bedring hver gang han sier at han vil ta over. Dette har jeg til og med vært vitne til. Han sa at han var svært uenig i hvordan besteforeldrene oppdro ungen, og da var moren selv plutselig enig. (Selv går hun ikke overens med sin mor, og derfor flytter hun fra datteren sin). Men når han sier at han ønsker ungen på heltid, sier hun bare: Neida, jeg skal ta henne jeg. Må bare finne meg en leilighet først! Dette lovte hun i september 2006!!!! Så han har prøvd den enkle veien, uten hell:(

Men vi får ta kontakt med meglingskontoret. Ikke det at jeg tror dama møter opp men. Forrige gang de var til megling, møtte hun ikke opp, og kom med en lege-erklæring....

 

Takk for tips i allefall:)!!

 

[Gjest]

Jeg ville kontaktet barnevernet for å ha en bistandsammtale med de og evt hva de mener far burde gjøre. Altså så lenge mor ikke har barnet og dette kan dere bevise tror jeg barnevernet kan gå inn å justere omsorgspersoner(de burde det) I tilegg til at mor mottar penger da hun ikke skulle ha hatt.

Du kan også ta en tlf sammtale anonymt til barnevernet for å legge ut situasjonen anonymt for å få tips.

[*-*]

Enig med Angelica. Og hvis besteforeldrene hater barnefar og ikke vil samarbeide stiller ikke de så sterkt i en slik sak heller. Uff, stakkars jente da, så mye tull...