Uff, jeg har alt, men orker snart ikke mere.......

[Anonym bruker]

Jeg har verdens skjønneste unger, stort og flott hus, flott bil, ordnet økonomi. Men jeg er så utrolig usikker på gubben. Han er verdens herligste i det ene øyeblikket og de det andre verdens største rassh.. Han blir rar enkelte ganger og konfronterer jeg han med ting kan han kaste ting i veggen, ta tak i meg og være hard hendt, skrike ut selv om barna er i nærheten, livredde for at de skal bli nervøse pgr av han. Andre ganger oppfører han seg som om han forguder meg, blir litt anti jeg da, orker ikke sånn opp og ned. Går jeg fra han går det utover ganske mange, ikke bare meg og barna, vi har hjulpet nær familie med bolig og økonomi. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre. Elsker jo fyren, men hva er best for barna.... Synes dette er for jævlig. De er jo glad i pappan sin de også.

[mumimammaen]

uff det høres ikke bra ut med det temperemanget. hva med familieterapi?? gjør han aånne ting med barna også????? hvis han gjør det burde du dra med en eneste gang. men forstår at det er vanskelig. har opplevd det selv. men det rare med min eks var at han IKKE ble sint da je sa at je ikke orket mer..

[Anonym bruker]

Han er utålmodig og hissig mot de også, men er ett hakk mildere mot de heldigvis. Jeg har sagt ifra flere ganger om at jeg ikke orker mere og vurderer å gjøre det slutt, og da bare svarer han at det er ikke aktuelt. Tror han bestemmer til og med det. Tro meg, jeg er langt ifra den feige og under kuet typen, men han vet at så fort han blir skremmende demper jeg meg for ungenes skyld. Har prøvd å komme derfra når han og jeg har kranglet, men da holder han meg igjen m makt og koffert og ting jeg skulle hatt med meg har blitt tømt utover hele gulvet. Vi har våre gode perioder også, men jeg vet ikke når hans dårlige sider trer frem, kan komme ganske overraskende for å si det sånn, over fille ting jeg ikke trodde man kunne bli sint for.

[Mamma`n_til_snupperuska]

Nå er ikke jeg noen psykolog, men jeg tenker at det er jo av foreldrene barna lærer hvordan de skal oppføre seg mot andre. Og når de da ser hvordan dere "kommuniserer", så lærer de at det er en ok måte å reagere på og vil ta etter. Du skriver ikke hvor gamle barna dine er, men når de blir store nok til å ha med seg venner hjem, så blir kanskje det også vanskelig hvis du/barna er redde for at han vil bli sint. Jeg har erfart at man bør være forsiktig med å gi andre råd i kjærlighetslivet, men jeg henger meg på rådet over om å oppsøke hjelp, f eks familieterapi (og vil han ikke bli med så gå alene) - og så ville jeg ha tenkt meg godt om om det er sånn du vil ha det resten av livet. Et hissig temperament er ikke mulig å endre på over natta. Ikke tenk på det materielle - det ordner seg alltid på et vis.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Han er vel på jobb eller ute med kamerater en gang. Pakk sakene dine og dra da. Planlegg det i smug, og pass på å ha et nettverk rundt deg når du drar. Du må tenke på deg selv og barna, og ikke alt annet rundt deg. Lykke til!

[maria isabell]

familieterapi...eller gå fra han...

[Gjest]

Sånn kan dere ikke ha det. Han trenger hjelp, for han har det sikkert ikke greit, siden han blir så agressiv. Det er jo typisk at menn som egentlig er deprimerte utagerer på denne måten. Snakk med han og overtal han til å ta en tur til fastlegen, som vil hjelpe til med å finne en psykolog som kan hjelpe han med sinnemestring. Det finnes egne sinnemestringskurs for menn ved flere DPS'er rundt omkring i landet. Barn kan ikke vokse opp i sånne omgivelser, så han bør ta tak i dette for barnas - og din - skyld, og ikke minst for sin egen skyld.

Dette kan fikses! Ikke forlat han med en gang, prøv å hjelpe han til å hjelpe seg sjøl først, så skal du se dere kan få det bra til slutt:-)

Lykke til!