han har ombestemt seg, jeg er desperat

[Gjest]

Jeg er 37 år, har to friske barn på 6 og 10 sammen med min mann. Tok ut spiralen i oktober, noe han protesterte mot. Han vil ikke ha flere, jeg er helt hekta på å få en attpåklatt. Han var litt på gli i november/desember men jeg fikk tante på besøk begge gangene. Nå har han funnet ut at han har ombestemt seg og vil at jeg skal begynne med prevensjon igjen. Blir jeg ikke gravid denne mnd, er jeg redd jeg aldri vil klare å få han på gli igjen. Noen gode råd?

[HelenFlores]

Jeg har ingen som helst erfaring på dette "området" og kan kanksje ikke sette meg 100% inn i ituasjoenen, men jeg synes du burde respektere at han ikke ønsker flere barn i stedenfor å prøve å tvinge han inn i en ny prøverunde slik det virker på innlegget ditt.

Hans ønske må vel telle like mye som ditt? Ikke meningen å virke så streng, men ble litt provosert av måten du fremlegger "problemet"...

[Anonym bruker]

du høres ut som han...spørsmålet er hvorfor det er hans mening som skal respekteres, hvorfor er det han som skal bestemme dette? Skal vi ikke nr. 3 så kommer jeg til å gå i flere år og kanskje resten av livet og angre på at vi ikke fulgte mitt ønske. Han vil jo aldri kunne angre på at han gikk med på et barn til!

Siden du er på "hans side" spør jeg deg; hva skulle til for å få deg til å ønske attpå-skatten?

[HelenFlores]

Ikke misforstå, jeg er ikke på noen sin side:) Fikk bare inntrykk på slik du la frem problemstilingen at du hadde klart å overtale han til å prøve, men at det ikke har gått i boks og han da har ombestemt seg. Da får jeg inntrykk av at han har gitt ditt ønske en sjangs. Mener selvsagt at begges ønske fortjener like mye respekt.

 

Alt i alt er dette deres avgjørelse å ta sammen, og ingen andre kan fortelle dere hva som er rett og galt.

Kanskje du får han på gli hvis du lar det ligge litt og prøver å få det til som en greie for dere, legge det frem som noe bra for dere alle sammen som en familie, ikke "jeg vil dette, han dette" hvis du skjønner hva jeg mener?

[Gjest]

ja, skjønner hva du mener. det er lett for å stå på krava og lukke øynene for den andres mening. det er nok mest av frykt for at han skal endelig bestemme seg for et nei, at det er kvie-fullt å ta opp diskusjonen igjen. Men akkurat denne vinklingen har jeg faktisk ikke tenkt på, at jeg kan få han til å se på det som en greie for OSS. Han ser bare på det praktiske, eller heller upraktiske. (typisk mann tenker jeg). Jeg ser bare på det som jeg har lyst til og prøver å få han til å kjøpe "min pakke". Skal prøve ny vinkling ved neste anledning. Har du vært her selv, eller?

[HelenFlores]

Skjønner godt hvor du står:) Masse lykke til og håper dere kommer frem til en god løsning for dere begge:D

Har ikke vært der selv, men har alltid vært veldig for å finne frem til kompromiss;)

[Delirium]

Beklager, men om din mann ikke vil ha flere barn veier dette tyngre enn at du vil ha et til...i min bok. Ikke fordi jeg ikke unner deg å få de barna du ønsker deg i livet, men fordi ingenting godt kommer ut av å tvinge på noen et barn. Og om han motvillig sier ja tilslutt er jeg redd for at det senere kan skape splid dere imellom. Å få barn er noe begge må være helt enige om..det fortjener barnet.

 

Hadde dere ikke allerede hatt barn og han ikke ønsket noe barn heller..da hadde jeg sett på saken anderledes. Ikke at han da brde gått med på det, for det hadde fortsatt vært feil. Men da hadde han kanskje ikke vært den rette for deg. Men saken er at dere har to..han er fornøyd med det, er det så usansynlig at det skulle holde for deg også?

 

Ikke at jeg innbiller meg at det er det samme, men det hadde kanskje vært en tanke å få seg en hund? Eller begynne å nyte hverandre og friheten mer? For alt jeg vet har dere tre hunder og reiser på ferier og tar kurs sammen hele tiden og alikevel er å få et barn til det eneste du vil...men for noen som ikke har eller gjør slikt er det ofte en løsning..et kompromiss.

 

Jeg håper i alle fall at dere kommer frem til en løsning sammen.

[Anonym bruker]

Jeg vil si at det ikke finnes et kompromiss på det her. Enten så blir det baby eller så blir det ikke. En av dere må gi seg!

Var i samme situasjon etter at vi fikk en jente ilag des 04. Vi har begge ei jente hver på 9 og 10 år, så for han var det uaktuelt å få en baby til. Jeg hadde liksom alltid sett for meg at jeg skulle føde 3 barn.Etter mye krangel og diskusjoner, ble jeg enig med meg selv om at det ikke kom til å bli flere på oss, men måtte si til han at jeg ikke kunne love han at dette ikke er noe jeg kom til å bruke i mot han om noen år. Jeg måtte gjennom en sorgprosess. Jeg sa ikke at jeg kom til å bruke det i mot han, men at sjansen kunne være der.

Uansett,etter litt om og men og da han forsto hvor sterkt jeg ønsket det og hadde fått tenket godt igjennom det, så så han det positive i det.

Jeg slutta med spiral i begynnelsen av juli i fjor, før månden var over var jeg gravid. :-)

 

Men uansett så er det ikke rettferdig at mannen din skal få lov å omnbestemme seg etter at han først har sagt ja og så sier han nei. Han må jo skjønne det at de forventningenene du da får er så høye og at han knuser drømmen din noe voldsomt etter å bare ombestemme seg i siste liten. Enn hvis du allerede var gravid da?

 

Håper ting ordner seg for deg.

[Gjest]

du har skjønt det. Tror nok jeg også har gått gjennom en sorgprosess etter at jeg skjønte at han faktisk ikke lot seg overtale etter at jeg hadde ventet på han i flere år faktisk! når han så ga meg lillefingeren i november ble jeg selvfølgelig full av forventninger! Når han nå gir signaler om at han har snudd er det jo da ikke så rart at jeg får panikk. det blir sånn at hvis jeg ikke klarer å bli gravid nå så går jeg kanskje inn i en ny sorgprosess? Da er det jo virkelig kroken på den døren, jeg er snart 38 og jeg kan ikke barbeide han i tre år til...

Ellers har jeg støtte fra alle jeg kjenner som ikke forstår hvorfor ikke vi skal ha nr. 3. det er vanskelig å la være å si at det er han som ikke vil. Vi har liksom ingen gode grunner til å la vær, for alt ligger til rette. Jeg har forsøkt å forklare han dette, men han har valgt å bare se på fordelene med to ganske store barn nå og ikke begynne på nytt...

håper det går bra med deg og han fortsatt er med på notene? det må han jo nå!

 

[mammalade4]

hei igjen. Joda vi er nå lykkelig over familieforøkelsen og ser fram til April. Jeg skjønner deg så utrolig godt.

Hadde det ikke skjedd noe da, så hadde det vært kroken på døra for meg og selv om jeg 10 år yngre enn deg. Men alt lå til rette for oss siden vi flyttet utenlands i forbindelse med jobb. Men jeg skjønner og selvfølgelig at han er litt redd for fritida si og det at det er så enkelt med så store unger. Men jeg tror både jeg og mannen min kan skrive under på at å bli foreldre igjen med minste ungen på 6 år, var som en drøm. Det var utrolig mye hjelp i de store ungene som elsket det å få en lillesøster.

Jeg håper mannen din tenker seg om to ganger til før han setter kroken på døra. For din og for familien sin skyld.

 

mange klemmer fra...

[Gjest]

lurer på om jeg skal vise han innlegget ditt, iallefall den siste halvdelen. Jeg "vet" at de store ungene mine også ville elsket å bli storesøsken og at det er hjelp i to barn som da ville blitt 7 og 11, er det jo ikke tvil om. Og redd for fritiden sin er han absolutt. det er hans hoved-mot-argument! Du og jeg er enige, du bruker også mine argumenter. Men jeg får ikke han til å se det på samme måten. Har ikke tenkt å gi meg, men må finne ut hvilken "frekvens" jeg skal legge masingen i. vi skal på voksen-ferie (ski i en hel uke) i februar, og det perfekte hadde jo å vært å bli gravid da! Men det vet jeg jo ikke, så jeg må jo prøve hele tiden uansett, jeg ligger gjerne og spyr hver morgen på ski-ferie om jeg hadde blitt gravid før vi reiser, jeg er villig til å ofre det meste av personlige hensyn...Enn så lenge må jeg holde han på rett side av svingen...!

[mammalade4]

Jeg skjønner deg så utrolig godt please. Det du beskriver om deg selv og følelsene dine og det du skriver om mannen din var meg og mannen min for 1 år siden. Jeg hadde det utrolig tungt da han hadde bestemt seg. I tillegg kjente jeg til mange som hadde mer enn nok unger og som ikke brydde seg med å flge de opp.

Jeg husker så innmari jeg fortalte en god veninne at det er så synd at jeg som har så innmari lyst på et barn til ikke skal få det,men det er barn rundt oss som ikke følges opp av foreldrene sine. Du kan tro jeg gråt mange tårer da... Jeg skjønte at det ikke kom til å bli et barn til og hadde passelig vendt meg til tanken. Da kom Mannen min og sa at han hadde tenkt grundig igjennom det, og funnet ut at det ville bli helt topp med en baby til. Som vi ble enig om, så har vi nok av tid til å slappe av, og reise senere. Akkurat nå har ikke jeg det helt store behovet for å gjøre så mye uten barna.

 

Men uansett, så var det utrolig dumt av han å gi deg lillefingern for så å trekke hele handa si tilbake. Han spiller jo litt på dine følelser som mor og som ønsker dette så utrolig høyt. Dessuten skrev du at dere har både familie og venner som støtter dere i å få en baby til, så det vil og si at dere har hjelp om dere måtte ønske det ved en senere anledning. En anna ting er jo at dere har den eldste som nærmer seg barnevakt alder med stormskritt, så jeg tror ikke dere får det så tøft som han kanskje tror. Jeg tror han kanskje tar sorgene på forskudd når det kommer til fritid of div, for av egen erfaring, har vi aldri hatt det så fint og så koselig som etter at vi fikk et "enebarn". Og vi har hatt masse voksentid i tillegg med gode venner. Dessuten er vi av den oppfatning at det er mye koseligere å invitere folk hjem til et festlig lag enn å måtte gå på byen.

 

Uansett, håper ting ordner seg for dere. La meg gjerne få høre hvordan det går.

 

Mvh

 

mamma til snart fire...☺

[Gjest]

Først, takk til mammalade4 for støtten! Til deg med 3 småkrapyl ? må jeg si at jeg tror du har misforstått problemstillingen litt. Poenget er jo akkurat det at jeg ikke har lyst til å tvinge han til et barn til. Jeg vil så gjerne at han skal ha lyst på en liten til og at det er noe vi gjør sammen. Grunnen til at jeg er så treg med nr.3 er akkurat det at jeg ikke har fått ham til å bli klar for det. var jeg innstilt på å lure han og bare trasse frem mitt eget ønske hadde det vært en nr. 3 for lenge siden...Nå har jeg ventet så lenge og funnet ut at ønsket mitt blir større og større og at det ikke kommer til å forsvinne. Men jeg vil fortsatt at barnet skal være ønsket av begge!

Til orientering om siste utvikling, så skal han liksom hoppe av i svingen, men han gjør det ofte ikke....det er jo flere måter å tolke det på, men han er iallefall ikke panisk til det at jeg skal bli gravid, eller så er han bare utrolig glemsk...:-)Jeg håper selvfølgelig at jeg skal slumpe til å ha eggløsning akkurat da...hvis jeg er lucky!

[mammalade4]

Hei igjen :-)

 

Må nå le litt av det småkryp skriver... At dere er opp i åra og at dere burde være ferdig med småbarn er jo helt opp til dere og ingen andre. Og selv om han føler seg ferdig, så trenger ikke hun å gjøre det selv om hun er 38. Ble litt provosert av den der,hehe.

 

Men over til deg please... :-)

Jeg vet det kan være skummelt å spørre han om hva han mener med det siden han hopper av i svingen eller rett og slett lar vær, for muligheten er jo stor til at han gir deg et svar du ikke vil like. Men samtidig, så er muligheten veldig stor for at du skal bli gravid igjen, og da er det alt for sent å komme å surmule og si at han ikke vil ha eller er klar for en baby til.

Jeg synes du skal ta den samtalen med han, bare for å forsikre deg om at han er klar over konsekvensene dette kan føre til. :-)

 

Uansett så ønsker jeg det beste for deg og dine hva det vil være, men blir veldig glad om du forteller oss/meg hvordan det går.

 

Ha en fin Lørdagskveld.

 

[mammalade4]

Sorry, du er bare 37 år. My mistake :-)

[Anonym bruker]

Beklager men vil han ikke ha flere barn så må du jo godta det. Hvis det er så viktig for deg å få et til så må du jo ut av forholdet og finne en som vil ha barn da.

Man kan ikke tvinge noen til å være med på å få barn når de ikke vil.

Det vil mest sannsynlig alikevel ødelegge forholdet ditt til han og mulig gå utover barnet når det er født. Er ikke lett å gå gjennom livet å vite man var uønsket.

 

Jeg vet for jeg har opplevd det selv.

Selv om foreldrene mine oppførte seg greit mot meg, og pappa viste at han var veldig glad i meg så, så var jeg veldig klar over at mamma (i mitt tilfelle) ikke ville ha meg.

Det er en veldig så følelse og gjør noe med selvtilitten din.

 

Noen ganger kommer man inn i sånne sitvasjoner i uhell, eller man vet ikke at det skal bli sånn. Men i ditt tilfelle er han jo veldig klar på at han ikke vil ha flere.

[Ditzy]

Har noen spørsmål til deg. Hvorfor er det så viktig for deg å få et barn til? Hvordan tror du deres forhold er om to år dersom du blir gravid nå? Hvordan tror du deres forhold er om to år dersom du aldri blir gravid igjen? Hvilke grunner lister han til at dere ikke skal få et barn til?

[Gjest]

det du prøver på nå er en helt annen diskusjon. vi har begge våre argumenter for hvorfor og hvorfor ikke. Uansett så er jo ståa nå den at han ikke tar hensyn til at jeg ikke bruker noen form for prevensjon. Vi har hatt flere samleier rundt siste eggløsning, vi har to barn fra før og han vet hvordan de lages....hvorfor hopper han ikke av i svingen?

I disse dager venter jeg uansett på tante, litt usikker på syklusen men skulle hatt den søndag eller i dag. Går rundt hele døgnet og tenker på det og er skikkelig stresset. Lurer på om den kan bil forsinket bare ved det...? I løpet av uken må den komme ellers må jeg ta en test, skal på hyttetur (les: drikke masse rødvin...) i helgen. Og det nye spørsmålet nå er om jeg skal la han være med å ta testen eller bare formidle resultatet til han etterpå....utrolig at det går an å bli så pysete!

[Ditzy]

Det jeg "prøver på" som du sier, er å få litt innsikt gjennom et bredere perspektiv. Forstår deg nemlig ikke utifra det du skriver her, for jeg synes du handler svært egoistisk. Men siden du åpenbart ikke vil dele det, så skal jeg ikke mase mer

[mammalade4]

Det jeg synes er litt dumt er at mannen din gir deg "mixed messages".... Han sier han ikke vil, at han er for gammel, men han har to barn med deg fra før, så han vet jo tydeligvis hvordan man lager barn. :-)

Så hvorfor si at han ikke vil, men alikevel ha sex med deg i skumle perioder og ikke bry seg om prevasjon. Det setter deg igjen i en vanskelig situasjon. Du tror at han da kanskje vil ha alikevel og så går du og venter og tenker på den mensen som skal dukke opp. Du stresser deg og. og da kan mensen utebli bare pga av det. Og du blir skuffet igjen og igjen...

Jeg tror rett og slett du må ta tyren ved hornene engang for alle. Sette deg ned med han, prate, fortelle han at rett ut at du ikke bruker prevansjon, dere har sex, det kan bli baby av sånt. Stav det til han omså, så han virkelig skjønner hva dette går ut på,hehe. For han har ingen rett å komme etter at du er blitt gravid og si at dette vil jeg ikke være med på. Det går bare ikke. Ikke når han med viten og vilje har sex med deg selv om han vet du ikke bruker prevansjon.

 

Det er mitt tips til deg... :-)

 

Mvh