Min *lille* prins*er stor* Skrevet 2. januar 2008 #1 Skrevet 2. januar 2008 først ligger man bare på gulvet, ser hele verden rundt seg, men uten for rekkevidde. men når man endelig klarer å finne tekknikken, og sammle krefter til å komme seg frem til alt det som frister mest, hører man mammas strenge stemme som sier "neeei" så kommer hun og tar deg bort fra den super innteresange stikk kontakten, eller den nydelige duken som henger nesten ned i gulvet:) og legger deg foran de samme gammle kjedelige lekene!!!! livet er jaggu urettferdig:(
ifie Skrevet 2. januar 2008 #2 Skrevet 2. januar 2008 JA! Får nesten litt dårlig samvittighet, jeg...
Bettybu Skrevet 2. januar 2008 #3 Skrevet 2. januar 2008 ... Først lære å gå, - så sitte stille.. ... Lære å snakke, - så holde munn!.. Livet er hardt og brutalt!!.
Tommage♀♂ Skrevet 2. januar 2008 #4 Skrevet 2. januar 2008 Helt enig! Og når jeg endelig har lært meg hvordan jeg reiser meg, og helst bare vil stå, så setter mamma meg på gulvet alikevel! Hva så om jeg faller og slår meg hele tiden? Hun må da kunne stå vakt hele tiden vel? Hilsen Theodor 9 mnd.
Min *lille* prins*er stor* Skrevet 2. januar 2008 Forfatter #5 Skrevet 2. januar 2008 vi voksene er jammen grusomme! godt de ikke husker særlig fra tidlig alder;p
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå