Pokker ta den jævla (h)exen!!

[freebird]

Ååå, er så sint at jeg holder på å gå i taket! Den ene stedatteren min kranglet med moren sin oppunder nyttår og ringte tilslutt til sin far og ba om å komme hit. Uten å love henne noe ba mannen min om å få prate med moren. Han hørte ungen gi telefonen til moren, men hun tok den ikke opp til øret, neida, hun bare ropte til barnet "Hvordan skrur jeg av denne telefonen din, jeg vil ikke snakke med han!" Ungen hylskrek og ba moren instendig om å snakke med faren, men så ble det brutt. Litt etter ringte barnet igjen og gråt masse, da hadde moren sagt at om hun dro til faren sin så ville hun aldri få se moren igjen!!!

 

HVORDAN I HELVETE KAN EN MOR SNAKKE SÅNT TIL SITT EGET BARN?!?!?! Mannen min og jeg satt her mens adrenalinet kokte, snakk om å føle seg handlingslammet!! Det aller mest fantastiske er at etter hele dette opptrinnet ga moren etter for barnets ønske, snakk om nødvendig krangel!! Allikevel skylder hun nå på min mann, at alt dette er hans feil osv. Som "straff" fikk hun det yngste barnet til å ringe hit og si at hun heller ville være en uke ekstra hos moren... Far har forsøkt å få til en form for dialog med moren pr sms, men mor nekter plent å snakke med ham, kaller ham stygg og slem og er suuuper konstruktiv, jada... Argh, jeg blir så sint, så sint! Unner ikke barna alt dette tullet, hun propper dem fulle av skyldfølelse, "stakkars mamma er helt alene og trenger at dere er her hos meg osv osv". Barn skal for faan ikke ha ansvar for sine foreldre!!!! Skal ikke skrive her hva jeg tenker om henne, men jeg kan love at det ikke er pent...

 

Jeg tror 2008 kan vise seg å bli et tøft år for heksa, nå er det slutt på all goodwill og slingringsmonn, nå er det straka vegen til Familivernkontoret og det som værre er. Grrrrrrr!!!!!!

[ana baroma]

Dette er jo barnemishandling i mine øyne. Og da er det bare å stå på for å redde det som reddes kan:/ Skulle vært helt unødvendig å oppføre seg sånn, men enkelte kan jo bare ikke skjerpe seg.

Denne mora trenger enten en oppstrammer eller hjelp - kanskje begge deler?

Lykke til:)

[Gjest]

Noen er så utrolig stygge og det værste er den psykiske makten noen foreldre kan bruke på barna....helt forkasterlig.

[Yuna]

Føler med deg. Du kan jo lese mitt innlegg.

[Attpåklatten :-)™]

Trist lesning...

 

Noen mennesker vil aldri bli istand til å la hensynet til andre gå foran sine egne, uansett hvilken rolle de har i barns liv........dessverre...

 

Høres jo ut som om moren trenger profesjonell hjelp til å komme gjennom bitterhet/sorg over eksmannen....men vanskelig for dere å tipse henne om det;-)

 

Kjenner mannen din noen som står henne nær, for det kan ikke komme fra dere til henne mest sannsynlig.....Men noen som kan snakke med henne og hjelpe henne så hun får det hun trenger av terapi etc.........Tydelig et menneske i ubalanse...

[Travelmor]

Denne hexen trenger nok minst 1 kg pepper.. litt mer konstruktivt som du er inne på. Tror nok jeg ville ha forsøkt Familievernkontoret. Stakkars barn og stakkars dere som har det slik. Håper det ikke er slik hele tiden.

[freebird]

Biomor har svært lite sosialt nettverk, men jeg vet om en bekjent som har hjulpet henne litt og som også har litt kontakt med min mann. Hun fremstår som fornuftig, det er kanskje en god ide å spørre henne om hjelp. Å høre på oss er jo helt uaktuelt...

 

Biomor har generelt mye bitterhet, men hun evner ikke å se at det er hennes egne valg her i livet som har gitt henne disse erfaringene, det er liksom bare alle andres feil. Hun og mannen min var i terapi både før og etter bruddet, men hun nektet å høre på psykologene og gå i seg selv, hun ville bare fokusere på hva mannen min gjorde galt. Etter 2-3 ganger gadd hun ikke mer, "psykologen var jo bare på din side..." forklarte hun til mannen min.

 

Nei, det er ikke lett dette her.

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

djeezeez!! støtter dere der gitt. jeg å barnefar er totalt uenig om mange ting, men tar det KUN opp på familievern kontoret. ikke et sekund skal barna lide pga oss!!

 

[Jalla is back]

Hei!

 

Dette hørtest kjent ut :-)

 

Jeg ville rådet din mann/ samboer om å innkalle til samtale på familievernkontoret og få i stand en samværsavtale som skal følges. Vi har hatt det tøft i noen svinger vi også. Men det viktigste for oss var i første omgang å sikre barna kontinuerlig samvær med far. Så vi brukte mye krefter på å få en samværsavtale, og å få biomor til å forstå om hun ikke fulgte den, så ble det dagbøter. Vi måtte så langt som i retten, dessverre, kun for å få vanligsamvær. Trist for biomor også, for nå er samværet rettskraftig. Så etter det så prøvde hun seg de 2 første mnd av avtalen. Da var barna syke ved hver samværshelg (men de var på besøk hos andre). Da vi så krevde legeerklæring, eller at far fikk hilse på barna under sykdom, så ga hun seg med det. For hun gjør alt for å unngå at far skal inn i huset hennes.

 

Så, å få til en samværsavtale der begge parter skirver under, er nok viktig :-) Kanskje også lurt at et vitne skriver under, slik at det ikke kan diskuteres om avtalen ble gjort eller ikke.

 

Så, når dere har den avtalen i "havn" så kan dere begynner jobben med å gjøre barna trygge på at det er OK at de liker seg hos dere....... :-)

 

Dette er bare mine råd, og det har fungert for oss.

 

 

Lykke til videre!