Har dere plass til en til?

[*~2barnsmamma~*]

Hei!=)

Fant ut at jeg skulle ta mot til meg og presentere meg for alle som vil lese!=) Har vært inne på BIM en stund nå, men bare på 1., 2. og 3. tri.

 

Jeg er ei "jente" på 24 år med samboer/forlovede på 26. Den 18.november fikk vi en nydelig liten gutt som heter Mathias. Vi fikk beholde ham i nesten 4 uker før han døde i krybbedød den 15.januar.

Alt sykehuspersonell vi har snakket med har sagt at vi må begynne å venne oss til tanken på å gi Mathias en liten lillesøster eller lillebror så fort vi er klare for det. Og nå har vi begynt å bli vant til tanken.

 

Noen vil kanskje si at de synes det er tidlig å begynne å tenke sånn så raskt etter å ha mistet barnet sitt, men vi føler at det er riktig for oss.=) Vi er ikke 100% klare ennå. Vi skal slutte å røyke først. (Begynte så klart på igjen når Mathias døde...)

 

Så jeg håper dere har plass til oss, selv om vi ikke er helt alvorlig prøvere ennå!=)

[blirjegsnartmamma]

Uff så trist å høre!

Lykke til med ny prøving, håper det klaffer raskt for dere

 

[*~2barnsmamma~*]

Takk skal du ha!=)

Ønsker så klart det samme for dere også!=)

[Mor til engelen Lucas *4pp*]

Så trist at høre. Jeg har opplevd noe liknende så vet hva du føler.

Jeg mistet selv gutten min d. 14. okt. 2007. Han døde krybbedød i mors liv, inntil videre er det av navlestrengskomplikasjoner (venter fortsatt på endelig obduksjonsrapport).

 

Vi er nå begynt å prøve igjen for en månedstid siden, 2 mnd etter dødfødselen. Det er kanskje for tidligt, men det er det jeg føler for, jeg klarer ikke tanken om at skulle vente, og MÅ bare begi meg ut i det, selvom jeg vet det blir utrolig tøft psykisk. Men jeg tvivler på at det ville bli lettere om jeg ventet. Så nej, det er absolutt ikke for tidlig for dere å prøve igjen nå, det er helt opp til hva dere føler.

 

Lykke til!

[AO3]

Huff, det var trist å høre. Jeg tror at nettopp når det føles riktig for *dere*, er det riktig tidspunktet for å starte prøvingen. Ingen har noe med å diskutere hvorvidt det er "for tidlig". Det er kun deres avgjørelse.

[Tryne_ nr.3 på vei]

Velkommen skal du være. Det var veldig trist å høre om den lille gutten din, det er aldri lett å miste ett barn. Du vil nok finne mange som har opplevd det samme som deg som du kan søke trøst hos. Jeg har ikke opplevd å miste noen fullbårent, men jeg opplevde det nesten. jeg gikk de siste 3 mnd i svangerskapet mitt å sa til jordmoren min at jeg følte magen stoppet å vekse. Da hun kom ut til termin så var hun bare 1870 gram. Hun fikk en tøff start på livet, og jeg fikk beskjed om at jeg var heldig med at det hadde godt så bra.

 

Nå håper jeg at du klarer å bli gravid snarest og at du ikke skal bekymre deg for mye.

 

Stor klem fra meg:)