Åhh, jeg lider av katastrofetanker:-S

[Twintipp og himmelblå]

Lillegutt er ute med "tanta" si og kjæresten nå, de skulle spise og på badeland. Og hva gjør jeg istedenfor å nyte freden???? Joda, sitter her og tenker grusomme tanker, hva om han sklir? Hva om han detter under? Hva om han blir borte og de bare ser ham flytende?! Kan hun førstehjelp? Etc etc. Herregud, jeg er gal!

Lyst til å ringe badevaktene på badelandet å be de se ekstra godt etter.. Fader, jeg er jo ikke god!

 

Jeg er så fryktelig redd det skal skje ham noe.... Tror jeg trenger hjelp jeg, he he..

[*Rutletutt*]

Du er akkurat som meg du, tippen;o) Har derfor ingen gode råd til deg...annet enn å prøve å nye freden og tenke at det GÅR jo bra og han koser seg sikkert kjempemasse:o)

[hit og dit]

Kjenner meg desverre igjen i det der. Når andre holder og leiker med ungen så tenker eg: no går ho i gulvet no går ho i gulvet...... Eg må snu meg vekk å jobbe med meg sjølv. Eg veit jo at ho sannsynlegvis ikkje går i gulvet, og egentlig så stoler eg på folk........trur eg.......

 

Eg trudde aaaaaaaldri eg skulle bli sli. Eg var ein uredd og avslappa person, no er eg ei hysterisk hønemor (som jobber hardt med å skjule det for omverdenen).

[Verdens peneste gutter er mine]

jamen sånn er jeg også, du er ikke alene. Sist søstra mi passet lillegutt måtte jeg ringe henne like før jeg sovnet fordi tenk om han fikk opp verandadøra på soverommet deres og datt ut, de bor nesten øverst i en blokk. Jeg vet han har det bra der og hun passer han men jeg er hønemor

[Twintipp og himmelblå]

Ja, han gjør nok sikkert det... Får prøve å tenke på det. Ringte til mannen på jobben og han fikk roet meg litt ned da..

Både jeg og han har jo godt av at han er sammen med andre. Hun resier tilbake til utlandet hvor hun studerer til helgen, så det er jo liksom ikke hver dag det her da...

 

Huff, lyst til å ringe dem jeg:-S

[Twintipp og himmelblå]

Hehehe mammo, sånn tenker jeg og! Vi gale har det jammen godt:o)

Når noen leker med han hender det jeg sitter og tenker, nei nei nei nå drar dem armen hans ut av ledd osv osv.

Om natten hender det jeg får for meg at jeg må dobbelt sjekke om komyren er av. om døra er låst, så han ikke skal gå ut mens jeg sover og ut i veien for eksempel. Så sjekker jeg at vinduene hans er ordentlig igjen, så han ikke skal klatre opp å få opp låsen OG itillegg ramle ut!

 

Herregud:-S Hvor er gule bilen??

[hit og dit]

Pappaen til Tuva var heime i Norge ein tur, så svigerinna mi skulle passe ungen to timer mens eg var på skulen. Ho er ansvarlig og fornuftig jente. Meeeeen mammo her såg for seg det eine og det andre. 5mnd gammel og faller ut vinduet var høyst realistisk i mine tanker da. Eg fabla i vei til mine medstudenter, og når eg sa det høgt så høyrte eg kor teit eg var.......eg blir enda mobba for dette....

 

Har du sett Friends sesong ti? Der Rachel legger ut om fulger og oversvømmelse når ho og Ross har låst seg ute? Der har du oss

[Twintipp og himmelblå]

Ha ha ha ha ha ha *ler høyt* Artig!

Det verste er at det er helt realistisk oppi mitt eget hode vetdu, helt til jeg enten skriver det ned eller hører meg selv:o)))

[Enliiitentil?]

Jeg tror at samme hvor ille du er, så overgår du jaggu ikke meg:S

 

Jeg er gal jeg, rett og slett. Tror det meste som kan gå galt går galt, dommedag hver dag her. Er en slags fødselsdepresjon mente legen min, og kom med et godt eksempel jeg tenker på:

 

En mann var overbevist om at hjertet han skulle stoppe. Han trodde dette skikkelig hardt. Når han ble 70 tenkte han: hjertet mitt har enda ikke stoppa!!! Da hadde han tenkt den tanken i 70 år og brukt livet sitt på det... stusslig det og!

 

Så, her er en oppfordring til meg selv, og kanskje til dere med;-)

 

Slapp av... eehh, åkeeei!

[hit og dit]

Selvfølgelig er det realistisk. Hehe. Det høyres teit ut når ein seier det høgt, men det kan skje. Murphys law: what may; happen will happen!

[Min *lille* prins*er stor*]

høres ut som meg du:p

er helt lik når mine er borte! samme hvor de er, :S

det er ingentin galt med oss, vi er bare mødre:D