For dere som har spurt etter meg.....

[Pærefrø]

en liten oppdatering bare....

Hadde meg en knekk i romjula, og jeg har enda dager der jeg bare sitter å griner.

Julaften gikk jo greit da, hadde det så koselig som jeg klarte.

Så kom mellomdagene, han begynnte på jobb, og da starta helvete for meg igjen. Jeg klarer ikke tenke på at han er den lille stunda der med ho, han har klart å være hjemme til kvart på to om natta, jeg er ikke helt fornøyd, for jeg sa halv to, men det er bedre enn halv fem. Jeg har grått veldig mye, er vel egentlig på tur inn i en depresjon...så jeg må bare ta meg selv i nakken.

Han har hatt fri litt nå, men har likevel ikke vært hjemme, han har prioritert familien(svigerfam) foran meg og ungene. Og det har også gitt meg en knekk.

Spurte han i går om han hadde bestemt seg, men det hadde han ikke, og jeg sa at nå ville jeg snart ha svar. Jeg ser selv at det går mot et brudd. Jeg vet nemlig ikke om mine følelser for han er sterke nok nå til å kunne fortsette, men det har jeg ikke sagt til han enda. Jeg føler på meg at når jeg har hatt oppkjøringa på buss, så kommer nådestøtet.

Han sa selv at han ikke bare er her pga ungene, det var litt mer, men hva det er vet jeg ikke.

Nyttårsaften kom og gikk, hadde søster hans og typen her...

Noe annet vondt som er dukka opp er at jeg sendte nyttårsmls til svigers, men fikk ingenting tilbake....har sendt bilder av ungene på tlf der de satt å koste seg med en av julegavene fra svigers, men ingen respons.....føler de har kutta meg ut.....og det er ikke brudd her enda....

Har ikke sagt noe til han om det, for gjør jeg det, så prater jeg dritt om foreldrene hans sier han. Så det beste er vel kanskje bare å holde kjeft.

Jeg har det veldig vondt nå, sover ikke om natta.... Var hos legen i dag, der brøt jeg sammen.... I natt sovna jeg halv seks, og var oppe med ungene halv ni....og har ikke sovet siden. Sånn er det hver natt nå... kommer snart til å gå rundt som en zombie. Legen sa jeg kunne ta en halv til en somadril på kvelden slik at jeg får sove allefall, men jeg vet ikke.... jeg har vært oppe om natta, sittet i stua, grått, hørt på musikk...

I natt lå jeg i senga fra i fem tiden og gråt.....plutselig kjenner jeg en hånd som tar i meg, og vil ha meg nærmere, han vil jeg skal ligge på arma hans....visste ikke helt om jeg ville, men jeg gjorde det....

jeg satt i sofaen å grein da han gikk på jobb, fikk et kyss, og jeg bryter sammen.... eneste lyspunktet er at ho er ikke på jobb i dag....men hva hjelper det når jeg sitter her å tenker at om en mnd eller to så er det sikkert ikke jeg som ligger på arma hans, det er ikke jeg som stikker de kalde beina mine under dyna hans, det er ikke jeg som får høre ordene, jeg elsker deg..... Nå triller tårene igjen, det er så vondt å tenke på.... tror jeg fikk han til å grine i går....tro om han tenkte da? tro hva han tenkte....

 

jeg har gitt han beskjed om hvis han velger å gå, og det ikke fungerer med ho, så er det ingen vei tilbake.... han kan ikke prøve ho, for å se om det funker, for så å komme krypende....

 

men jeg gruer meg....gruer meg veldig.... vet ikke om jeg kan klare å komme meg gjennom dette.... jeg får svaret innen to uker....da har jeg harr oppkjøring....

 

Dette blei veldig rotete, men....

 

 

 

 

[grå :)]

vet du, jeg tror kanskje du har det bedre om du bare kaster ham ut. hvis jeg forsto deg riktig så er han hos den andre fortsatt? da har han jo i så fall egentlig gjort valget synes jeg. virker ikke som han er så interessert i å fortsette heller utfra innlegget ditt....

 

håper det ordner seg for deg. kan godt forstå at dette gjør veldig vondt. sender deg en stor trøsteklem.

 

lykke til med oppkjøringa. ta vare på deg selv og hev deg over ham.

[Pærefrø]

Han har ikke noe forhold til ho da. Spurte han igjen i går om han hadde gjort noe, men det hadde han ikke. Så han har ikke vært utro på den måten...

 

Takk for klemmen....det gjør godt..

[Gjest]

Uff...det var trist lesing dette her.

 

Få ønske deg lykke til jeg og.

[Gjest]

Du trenger SØVN! Ta den tabletten og sov deg inn. Når du ikke er fysisk utslitt mer er det mye lettere å ta deg av det psykiske. Det du IKKE skal gjøre nå er å begynne å sitte oppe og gråte/mimre/kvie deg! Det gjør bare vondt verre, du blir mer tiltaksløs og dermed mer depressiv! Ikke gå i den fellen!

 

Sov, ta deg av det du må og kom deg videre! Han er ikke noe å samle på sånn som har har oppført seg mot deg (har lest, selv om jeg ikke nødvendigvis har svart), du kan bedre enn dette! Hva faen skal du med en som venter til han ikke trenger å få fullt så dårlig samvittighet over å gjøre det slutt (etter oppkjøring) når han har brutt deg ned psykisk ved sin manglende støtte og (minst mentalt) trofasthet!? Han prioriterer virkelig ALT annet over sin familie! Marsvin er bedre familiefedre for gud skyld!

[Gjest]

Har fulgt med på deg og syns dette er veldig trist... det skal mye til for å tilgi utroskap, selv om det ikke har vært fysisk.

Dersom du ønsker å prøve videre, bør du gi han noen regler. samtaler på familievernkontor, mer tid med dere, kutte ut henne totalt.

Hvis du ikke vil fortsette, gjør det med en gang,Ikke bra å dra det ut.

 

lykke til!

[Supermamm]

Må være foreferdelig vondt å gå rundt sånn og vente på et svar. Har ikke så mange gode råd til deg, men sender deg en varm klem!

[Gjest Sekretøsa]

Nå skal ikke jeg virke kynisk, men stoler du på han? at han ikke har et forhold til henne? Han prioriterer henne fremfor deg, kast han ut! Forstår det er vondt, men du kan ikke la han velge, velg for han! Hiv han ut, og om han skulle ombestemme seg, så kan du ta det derfra...

Masse lykke til!!!

[Himmel og hav]

Uff har ordentelig vondt av deg nå!

 

Men si meg, hvorfor lar du han avgjøre hvordan livet ditt skal bli framover?

Du sitter på nåde og venter på at han skal bestemme seg om han vil ha deg eller ikke. Jeg kjenner at det gjør meg sint på dine vegne, for jeg har vært der du er nå, og det er ikke noe blivende sted.

 

Ta en tabelett, få deg en natts søvn, så retter du ryggen, samler sammen selvfølelsene din og forteller både deg selv og han at du ikke lenger har tenkt å sitte på vent, og at du har tatt avgjørelsen og at det er slutt. Om han da skulle komme jagende etter deg, så er det fordi han angrer og ikke fordi han har dårlig samvittighet og fordi det er vanskelig å gå fra deg når du bare er trist og ynkelig. Vis han at du er sterk (fake it til you make it), selvstendig og ikke er avhengig av han, også gråter du hos noen andre. Han kommer ikke til å bli hos deg fordi han ser at du er trist, men det kan hende at han ser hva han er i ferd med å skusle bort når du retter ryggen og går.

 

Men kjære Masræva, la det være DIN avgjørelse, ikke hans. Ta tilbake råderetten over eget liv og egen framtid. Du er verd så mye mer enn en som skal sitte og vente på svar om du er "den utvalgte"

 

 

[Stort ønske om nr2 <3]

Uff, ble helt dårlig på dine vegne, men må bare si meg enig med himmel og hav her!!

Det var utrolig bra "sagt"..

Stoor stoor klem til deg og lykke til:)

[Elisabeth&Kevin]

har tenkt mye på dæ, må bere si at må tenke mere på dæ sjøl. å som himmel og hav skriver, som e bra skrevet å et veldig godt råd/oppfordring. tru mæ du kjem te å få det så mye bedre etter hvert. ta bedre vare på dæ sjøl. lykke tel...