Huff

[trillemamma]

Jeg lbegynner å lure på om jeg har gjort en alvorlig feil.

Jeg er opprinnelig alene med sønnen min.

Nå har jeg fått ny kjæreste og baby er på vei.

Problemet er språket til gubben.

Han er til stadighet frekk i munnen, sarkastisk og trakaserer.

Selv ser han det som en spøk. At folk tar seg nær av måten han snakker på? Nei, det skjønner han ikke.

Familien min, som opprinnelig likte han, har begynt å bli irritert, men det har jeg ikke lov til å si til han.

 

Det hender, hvis jeg trekker fram konkrete eksempler, at han skjønner at han er helt idiot på dette området, men det å forandre på språkbruken sin er tydeligvis vanskelig.

 

Huff, jeg vil ikke være alene en gang til, og ikke med to barn.

Hva skal til her? Hvordan kan jeg få han til å forandre seg?

[trillemamma]

Har lagt denne inn på parforhold også.

[Gjest]

Du må være tydeligere på hva du aksepterer og ikke - også må dere snakke skikkelig om det. Kanskje det hadde vært lurt å fortelle ham hvordan andre mennesker reagerer på ham også. Hvis han er vandt med å få snakke sånn, så er han ikke bevistt dette eller konsekvensene det har selv. Da må noen andre hjelpe han. Ergo deg. Kanskje han/dere har noen venner som kunne støttet deg i dette - uten at det blir et "angrep" på ham.

Det at dere skal ha barn er jo et ekstra sterkt argument for en grundig språkvask.

[~sjiraff~]

Hvis du ikke tar det opp med ham så vil det jo heller ikke bli noen bedring... Si at det plager andre enn deg.

[trillemamma]

Ja, jeg har gitt klar beskjed om at når babyen kommer, da er det ingen bønn.

Han svarer ikke på det, men han har nok skjønt at jeg mener alvor.

Jeg kan takke faren for språket hans, de er like som to dråper vann i språkbruken sin.

Moren er like irritert som meg og har slitt med dette i alle år, men hva skal man si når far støtter oppunder drittspråk?

 

Ja, jeg må ta en dag å snakke alvorlig med han og jeg har moren sin fulle støtte.

Lurer på om jeg skal snakke litt med en god venn av han også, som snakker normalt.

[Gjest]

Kan du gi et eksempel?

 

 

 

[Odine!]

Si ifra hver gang han sier noe som ikke er akseptabelt.

 

Det er jo til hans eget beste også. Ingen liker en som alltid er frekk og sier sårende ting.

[trillemamma]

Ja, jeg prøver, men han reagerer sjeldent på det.

Jeg må venne meg til det, for det er jo ikke vondt ment, sier han selv.