Besøk etter fødsel

[Anonym bruker]

Hva tenker dere om overnattingsbesøk etter fødselen?

 

Min svigermor har tilbudt seg å komme opp og bo hos oss i perioden rundt fødsel, men jeg takket fint nei. Setter pris på omtanken, men tenker at det kan bli en slitsom tid i seg selv, og at vi kan trenge noen dager på å bli kjent med den lille uten hele familien hengende over oss.

 

Har sagt til mine svigerforeldre at vi gjerne vil ha besøk, men at vi først må få noen dager hjemme slik at vi rekker å sette oss inn i den nye situasjonen. Dette er vår første, så vi vet jo ingenting om hvordan det vil bli. Har tenkt å si det samme til mine foreldre.

 

Samtidig så vet jeg jo at de vordende besteforeldre tripper rundt og gleder seg til å møte babyen, så kanskje er det litt egoistisk av meg nekte dem å ta første og beste fly oppover?

[Ella_A♡-Fødeklar-]

Har snakket med både foreldre og svigers om det her. De Skal besøke oss dagen etter fødsel på sykehuset..første dagen vil vi bare ha ro og fred:) Og så er vi alle enige om at vi bør få noen dager alene hjemme og bare slappe av oss tre, det skjønte alle godt:)

[baby 07.02.]

Ikke egoistisk i det hele tatt! En klok avgjørelse synes jeg. For dere trenger tid til å bli kjent med den lille selv. Og foreldre/svigerforeldre vill gjerne komme med mange gode råd. Men det er nok best dere selv blir kjent med barnet uten at noen blander seg inn,uansett om det er godt ment. Jeg har selv takket nei til slike tilbud. Det angrer jeg ikke på.

[maria isabell]

trur svigermoren din ikke ville komme på besøk,men være der å hjelpe deg:)

selv om dere er to kan det bli mye nytt de første dagene og det er veldig trygt å ha en med mye erfaring rundt seg da:) samtidig som det kan bli veldig mye med tanke på nattevåke...du kan være sliten etter fødselen og din kjære kan være sliten også... viss ungen får kolikk på toppen av det hele og dere skal ta bleievask, handle mat, lage mat, vaske klær....osv...du kan være så sliten at det eneste du orker de første ukene er å amme, å gå i dusjen kan bli en kamp,du kan komme til å trenge hjelp til å dusje:)...da kan det bli travelt for din mann...

de første ukene er fantastiske, det går ikke ann å beskrive det er mor føler når hun ser på babyen sin:) det er det fineste som finnest:)

er enig med deg, for mye besøk kan være slitsomt...viss dere føler at dere kan takle alt dette selv de første ukene er det best å være alene:)

eg innviterte alle vennene mine 4 timer etter fødselen, trur eg hadde 10 stikk på besøk, måtte bare vise de babyen, var så stolt over henne, delt glede er dobbel glede, men vart totalt utslitt av alt besøket,selv om det var utrulig koselig:) men husk du kan være blandt de som er sterke etter en fødsel:) så ikke bekymre deg for det,men skulle du bli sliten er det ok med hjelp:) lykke til:)

[Marit & de 3 knøttene]

Syns ikke det er egoistisk i det hele tatt. Det er en enorm omveltning å få barn og man trenger litt tid alene i starten for å gjøre seg kjent med barnet og den nye situasjonen. Vi opplevde at spesielt pappaen hadde behov for å få være alene. Hadde så mye besøk på sykehuset de 2 siste dagene at han nesten ikke fikk holdt barnet sitt før vi kom hjem. Greit å få besøk, men de kan gjerne bare stikke innom en tur og ikke bli på timesvis den første uken eller to.

[Marit & de 3 knøttene]

Klart det er godt ment fra svigermor, men mener hun kan vente litt med å komme. Har hørt om flere som får svigermor litt opp i vranghalsen den første tiden etter fødselen pga at velmenende råd blir tatt ille opp. Man må bare rett og slett finne ut av ting selv i starten tror jeg.

[Anonym bruker]

Skjønner at de vil komme og hjelpe oss, men det er bare fornuftig å vente en ukes tid ihvertfall. Spesielt hvis hun skal bo hos dere!?

Tenk at det er et helt nytt menneske du må bli kjent med, som du skal amme (?) og stelle på...

[Niem og Patrick]

Jeg kom hjem lille julaften, 5 dager etter fødselen. Da var svigers her, og skulle være til første juledag. Men de overnattet hos min mamma, slik at vi fikk mest mulig ro og fred, samtidig som at de fikk være her i julen, og hilse på lillegutt (De bor i Sverige..) :-)

 

Grei ordning.. Men kjente jeg var sliten når de reiste hjem, da hadde vi to dager helt for oss selv her før vi tok imot besøk igjen

[maria isabell]

bare husk å spørr om hjelp viss dere skulle trenge det....det kan være vanskelig å få til amminga for eksempel, da er det godt med en som har erfaring:) min mor hjalp meg etter fødselen med nr 1 og det er eg veldig glad for, pleier alltid klare alt selv, men akkuret i tida etter fødselen var det utrulig godt med all hjelpen eg kunne få kan ikke dere prøve selv og viss det skulle bli tungt ringe etter hjelp? da har dere iallefall prøvd og det kan jo gå strålende, eg hadde det tøft med kolikk unge og klarte ikke gå ukene etter fødselen, var veldig svimmel,klarte ingenting:) klarte ikke opne pressangene en gang....men tanta mi har fødd 5 barn og hadde minimalt med plager etterpå det er så forskjelligt:)

vil ikke skremme deg, men kunne ønske noen kunne fortalt meg at det kunne bli litt tøft etterpå kvir du deg til fødselen så kan eg si at det går nok fint:) er veldig pysete men fødte uten smertestillende...det var vondt men det gjekk fint, de klate det en perfekt fødsel:) lykke til:) håoer dere finner en løsning:)

[Gjest]

Jeg vil helst ha de to første ukene alene med far, da han har permisjon. Besteforeldre og andre får evnt komme på _korte_ dagsbesøk.

De er hjertelig velkommen etter de to ukene er over. Det er da man behøver hjelp. Men de er nødt om å bo andre steder enn hos oss pga plassmangel.

 

[note]

Spørsmålet er om de kommer på besøk eller om de kommer for å hjelpe.

 

Etter førstemann kom jeg hjem fra sykehuset på en onsdag, fradag etter jobb kom foreldrene mine for å være til søndag. Pappa tok en runde på kjøkkenet, for så å ta sambo med på handletur. All mat den helgen ble laget av mamma og pappa. Mamma tok en tur opp på gjesterommet og la sammen klær (en full dobbelseng), for så å legge på sengen til seg og pappa.

 

Jeg vat totalt utslitt etter en tøff og langvarig fødsel, sov heller ikke noe særlig på sykehuset. Lørdag morgen sov jeg så tungt at jeg ikke hørte at sønnen min gråt, mamma snek seg inn til oss og "lånte" han i to timer slik at jeg fikk sove.

 

Midt i søndagsmiddagen holdt jeg på å sovne, sønnen min sov som en sten. Da var det klar beskjed fra mamma, nå går du å legger deg mens han sover. Dessert kan du få senere.

 

Jeg har venniner som har fått foreldere og svigerforeldre på overnattingsbesøk like etter fødselen, hvor de ikke har gjort noe annet enn å kose med babyen. Det er ikke å anbefale, du vil ikke være i stand til å være en god vertinne. Men kan du være gjest i ditt eget hus er det å anbefale :-) Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg har fått samme tilbud av min egen mor, bor 4 timer unna oss. Men tror jeg venter til det har gått en måneds tid etter fødsel. Vil ha den første tiden for oss selv, uten at hun skal legge seg opp i kossen vi gjør ting- samt det stresset det er å ha besøk....

[Anonym bruker]

Fikk svigermor på besøk 14 dager etter fødselen av min første. Hun nærmest rev barnet fra meg og la seg oppi absolutt alt vi gjore. Etter en uke var mitt gode forhold med henne slutt, mange år senere sliter jeg fortsatt med å være nær henne for lenge om gangen. Jeg var ikke forberedt på hvor viktig det var for besteforeldrene (kanskje henne spesielt) at vi gjore ting på deres måte og ble sjokkert over det jeg oppfattet som ganske frekk oppførsel ovenfor oss som var blitt foreldre.

 

Om dere er helt på bølgelengde og du trenger hjelp kan det sikkert være fint med noen som bor hos dere og hjelper til. Men om du er usikker på om dere kommer til å ha samme oppfatning rundt ting og egentlig bare vil bli kjent med barnet ditt anbefaler jeg å vente med overnattingsbesøk så lenge som mulig.

 

Men det er jo vanskelig, man aner jo ikke hvordan man selv vil reagere på forhånd, om barnet er friskt eller om du eller barnet vil trenge ekstra omsorg. Da kan det være bedre å spørre om man kan få lov til å be om hjelp hvis man trenger det enn å avtale at hun skal komme på forhånd.

[~sjiraff~]

Hyggelig at hun vil komme og hjelpe, men å ha overnattingsbesøk rett i etterkant og rundt fødsel høres bare slitsomt ut.

 

Ellers synes jeg vanlig besøk erveldig hyggelig. Men snuppa hadde vi besøk hver dag i 2 1/2 uke etter fødsel, likte det og syntes det var rart da folk sluttet å komme..

 

Men de fleste jeg kjenner vil jo ikke ha besøk i begynnelsen så dette er forskjellig fra person til perosn )

[BlåklokkaVest]

Jeg har sagt at jeg kan ta imot korte besøk (en halvtimes tid) på sykehuset, men ser helst at folk ringer først og spør om det passer. Jeg har også etter mine 2 andre fødsler sagt at vi kun ønsker besøk av nærmeste familien første uken, og det var jeg glad for. Ble veldig fort sliten når jeg hadde besøk. Hadde jeg besøk en times tid, så måtte jeg ofte sove en times tid etterpå :-)

[Dezi]

Svigermor her har også truet med at hun vil komme på besøk med en gang denne gangen, sist ventet de noen uker før de kom. De bor langt unna og må sove over. Men jeg har sagt at jeg ikke vil ha besøk rett før termin eller de første dagene etter fødselen, forstår jo at de vil komme, men synes det er utrolig slitsomt med overnattingsgjester, og best med ro og fred etter fødselen. Hadde mageproblemer og vondt for og sitte etter den første fødselen, og er veldig glad vi fikk være i fred da.

Men er litt smånærvøs for når de dukker opp... har sagt meninga mi men gud vet om de hører etter...

[BoyMadeInChina]

Jeg er i samme situasjon som deg. Har svigermor som kommer fra Kina, hun vil gjerne komme rundt fødselen, bo her og hjelpe til. Jeg har sagt til min mann av jeg gjerne vil at vi skal bli litt kjent med den lille før folk skal bo her hos oss. Tar gjerne imot besøk, men mener en halv time-en time er nok om gangen til å begynne med... Jeg er takknemlig for hjelp, men for meg virker det mer slitsomt enn hjelp... Kan gjerne komme litt etter fødselen mener jeg, rundt 2 måneder etter, så kan vi alle få mer ut av besøket når hun først er her (har aldri vært her før, og vet ikke neste gang hun kommer)...

 

Mine foreldre skjønner problemet mitt, og mener hun kan vente, men min mann ikke skjønner helt. Jeg har full forståelse for at hun er spent iom at dette er hennes første barnebarn, men jeg blir nesten sliten av tanken... Ikke enkelt dette, vil jo ikke skuffe heller...

[Anonym bruker]

Jeg synes det er lurt av deg å be henne vente litt hvis du er i tvil. For det første så er tiden etter fødsel litt privat synes jeg. Det er vanskelig å gå på do feks. Ting som renner, er litt ekkelt der nede, og man vil kanskje ta klesvasken selv.... grunnet det:)

Dessuten er man gjerne enda værre i humøret etter fødsel enn som gravid, og det er ikke så mye som skal til før du føler deg tråkket på tærne av velmenende råd.

Mange får også en reaksjon når man kommer hjem fra sykehuset og kan bli veldig deprimert, og da er det fint å ikke måtte gå å sjule det, men få snakket ut med dem som står deg nær, som mannen eller feks moren din.

Hun har sikkert forståelse for å kunne vente litt, og det er jo tross alt deres barn, ikke besteforeldrenes.

Jeg og har svigermor som bor langt unna, men hun får ikke komme før jeg synes det er ok. Hadde henne på besøk rett etter fødsel sist, og syntes det var litt påtrengende, selv om hun er veldig hjelpsom, så er det faktisk ting jeg vil gjøre selv uansett. Men alle er jo forskjellige, og det er vel lurt å stole på magefølelesen sin, for det er jo dumt om man skal ødelegge forholdet til svigerforeldrene fordi man er veldig hårsår en periode.