Dette med at barna "bor i en koffert" ved samlivsbrudd

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Leser kommentarene på Dagbladet på den artikkelen om det barneombudet mener, og der er mange veldig i mot delt bosted fordi da må barna bo i en koffert. Men hva er alternativet da? Barna bor vel like mye i en koffert hvis de er hos samværforelderen annenhver helg? Derfor skjønner jeg ikke helt dette argumentet. Blir jo myyye fram og tilbake, men med foreldre på to steder så blir det vel det uansett det så sant begge foreldrene vil ha barna.

 

 

Linken er forresten http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/01/02/522637.html

[:::) Frøken Velferdsrett]

poenget er jo at det er mer slitsomt og være "borte" en uke en en helg.

 

og her er det jo snakk om hva som skal være hovedreglen i loven. det gjør det jo superslitsomt for de som lever i konfliktfylte hjem. all forskning viser jo at det er mer problematisk for barna og bo 50/50 når sammarbeide er dårlig, også fordi foreldrene må sammarbeie mere.

 

og barn under tre år forklarer han jo ganske greit.

 

det er jo ikke snak om at 50/50 er en dårlig løsning for alle barn, det er snakk om at det er en dårlig løsning for noen barn og de barna må barneloven ta hensyn til. derfor kan vi ikke ha delt bosted som hovedregel. de fleste av oss vet jo hvor mye det skal til for å få mindre samvær en det som er dagens vanlige samvær, vi kan ikke ha samme terskel ved delt bosted og det blir det fort med delt bosted som hovedregel.

[Gjest]

Beklager, men det er ikke barna som burde "bo i en koffert", det er foreldrene. Hvis det blir for tungvindt for en voksen å flytte at og fram slik så får du tenke på hvordan det er for barnet. De fleste som har barn sammen har bodd sammen på et tidspunkt. Dersom man vil at barnet skal ha god kontakt med begge foreldrene så får begge foreldrene holde seg i nærheten av barnets primære bosted. Dersom en av foreldrene fortsatt bestemmer seg for å flytte så er det "tough cookies", da har du bare med å fly tilbake og bo på hotell/i ei hytte/samme faen.

 

Det du IKKE gjør er å rive vekk all stabilitet under bena på avkommet ditt. De valgte ikke å bli satt til verden, og de valgte i hvertfall ikke at mamma og pappa skulle gå fra hverandre, det var det mamma og pappa som gjorde. Da får virkelig mamma og pappa ta konsekvensene av det.

[:::) Frøken Velferdsrett]

1 Xpar i familien til venninna mi praktiserte det sånn i over 10. far og mor flytta ut og inn av huset anden vær uke til minstemann ble 20 år.

 

det står det respekt av!

[Gjest]

Det gjør det virkelig! Vi har ingen planer om å skilles, men dersom vi noen gang (sett bort i fra dersom mini er blitt tenåring ;o) skal vi gjøre det slik.

[niros]

Oi.. Marikanari, du lever virkelig i en drømmeverden hvor alt er svart hvitt. Håper aldri du går fra mannen din, ikke har råd til å sitte med hus/leilighet i det området du bor, må få deg ny jobb for å tjene bedre, eller ønsker å flytte nærmere din familie fordi du ikke har noe nettverk etter samlivsbrudd.

 

Alle ønsker vel at man helst skal være naboer med barna sine etter brudd, men mange ganger går det faktisk ikke ann. Og det tullet om at barn ikkke valgte å bli satt til verden, kan du dra ganske langt. Jeg valgte heller ikke å bli satt til verden: jeg kan da ikke fly rundt å rope det til alle og kreve service av alle av den grunn. Man velger da ikke alle sine handlinger, selv om man må ta konsekvensene av de. Det er livet, selv om det ikke er svart/hvitt så er det slik virkligheten er. Det gjør oss ikke til dårlige foreldre, det er hvordan vi håndterer det som avgjør den saken.

[:::) Frøken Velferdsrett]

får håpe dere slipper og skilles. men om dere gjør det og greier og praktisere den løsningen over tid så ære være dere!

[Hva skjer'a?♂]

Hele poenget ved 50/50 er nettopp at barnet ikke skal bo i en koffert og aldri er borte.Jeg og min ex har hatt dette med min datter på 13 i 8 år, vi bor i nabogaten til hverandre, hun har alt hun trenger på begge steder og flytter bare med seg skolesekken. Det har vært tøft økonimisk i en periode, jeg har måttet skaffe meg mye større inntekter ved å ta mer utdannelse. Men datteren min har trivdes kjempegodt med dette og hun har hatt en veldig aktiv pappa som var veldig sløv når vi var sammen. De fleste slappe fedre vil vokse med ansvar:)

[Fire småtroll]

Det de mener er vel at alle barn trenger en trygg "base". Der de har rommet sitt, yndlingsklærne, filmene, lekene, vennene, skoleveien osv.. Barn trenger stabilitet.

 

Har en arbeidskollega med skilte foreldre, de praktiserte delt foreldreansvar, 1 uke hos pappa, så 1 uke hos mamma osv. Da hun var 16 år orket hun ikke mer, hun ville ha alle tingene sine på et sted og ikke flytte frem og tilbake, så hun flyttet hjemmefra! Rett etter ungdomskolen... Hadde ingenting med konflikter å gjøre, foreldrene var gode venner, og hun har et godt forhold til de begge, men ingen av dem ville gi slipp på henne, og det endte med at ingen "fikk henne".

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Det er jo sant...er ikke så mye en må ta med seg når en har to fullverdige hjem. Og en bør jo helst bo veldig nærme hverandre slik at det er bare å løpe bort hvis man har glømt favorittbuksa hos pappa eller bamsen hos mamma.

 

Er jo faktisk anderledes for voksne å flytte fra uke til uke...alle romma er jo "voksenrom" med unntak av barnets rom, og det er vel ikke krise for et barn å ikke ha absolutt alle lekene sine tilgjengelig på rommet sitt (eller rommene sine blir det jo) til en hver tid. Og mangler de noe så er det jo bare å stikke og hente.

[Gjest]

Det er ikke snakk om å se ting svart/hvitt, men å se ting fra barnets ståsted. Har man ikke råd til å beholde huset så selg og lei noe i nærheten av hverandre, eller spleis, eller finn på en løsning som passer dere. Har man ikke nettverk så kan man stort sett skaffe det så lenge man ikke bor på bygda med langt mellom alle. Bor man slik så bør den som var initiativtaker til flyttingen dit bli med på ett kompromiss.

 

Selvsagt er det ikke alle fedre (eller mødre) som er like fleksible i forhold til å tilpasse seg etter barna, men det jeg sier er at man da prioriterer seg selv og sitt liv fremfor å tilbringe masse tid med barna. Da kan man ikke begynne å kreve 50/50 fordeling!

[solstråle69]

Dette er nok et eksempel på "forstå-seg-påere" som synser i hytt og pine. Har et vennepar som skilte lag når datteren var 1 år. Hun har bodd 50/50 hos foreldrene siden dag 1. Hun har utrolig nok en mor som har forstått at hun ikke har enerett på datteren.

 

Denne jenta er en tillitsfull, blid og fornøyd jente, som er utrolig fornøyd med "løsningen". Hun er i dag 8 år. Det krever selvfølgelig godt samarbeid mellom foreldrene, og det er vel der "problemet" stort sett ligger. Pluss at selvfølgelig mor får mindre stønader ved en sånn løsning...

[Hva skjer'a?♂]

Til Kristin 1974, her har jo foreldrene glemt det viktigste da, nemlig å lytte til barnets behov, er jo ikke bare foreldrene som skal være fornøyd. Vi må som foreldre være åpne for endringer etterhvert som barnet vokser og utvikler nye behov:)

[Fire småtroll]

Må jo bare legge til da, at ingen familie er lik, ingen barn er like, ingen løsning passer best for alle!

 

Enhver familie må jo finne løsningen som passer best for akkurat dem, men greia med hele denne tråden var vel at det finnes barn som ikke trives med 50/50 deling... Er jo ikke dermed sagt at ingen barn trives med det.

[MammisOgTøffer`n]

Syns faktisk det er en smule egoistisk fra foreldrene jeg, ingen vil gi slipp på barna derfor hiver de de fram og tilbake annenhver uke..........jeg selv hadde blitt sliiiiiiiiiiiten, og det tror jeg barna blir også.....Syns ikke det er noen god løsning i det hele tatt, men man må seff se an barna her også, noen "tåler" det bedre enn andre, men tror i det fulle og hele at det må være ille og føle seg som en kasteball.......

 

Kommer mye an på da, bosted, venner, osv.........Men jeg hadde aldri gått med på det, den trygge basen skulle være hos meg....også kunne vi heller finne på en annen løsning.

[~sjiraff~]

At det fungerer for noen betyr ikke at det fungerer for alle. Og selv om det nå har fungert bra i 7 år betyr ikke det at ungen faktisk synes det er den beste løsningen da hun er gammel nok til å selv si hva hun ønsker.

 

Jeg synes som andre her at det er egoistisk av foreldrene. Tror det er i ytterst få tilfeller at 50/50 er den beste løsningen.

[Hva skjer'a?♂]

Det er sikker en god del tilfeller der barnet har best av å bo mest hos far. Når mange her mener at det beste er ett bosted er jo det i den visshet om at de som mødre mest sannsynlig blir sittende som hovedbosted med masse økonomisk støtte. Klart de mener det er best for barnet. Det beste for barnet er jo at foreldrene bor sammen og er lykkelige, men det er utelukket i en del tilfeller.

[Bonusmamma13]

Marikanari:

Ikke alltid at det er så enkelt som du sier. Jeg klarte å overtale barnefar til å bosette seg i nabolaget når vi gikk fra hverandre. Men for en tid siden fant han seg en ny dame med egne barn. Hun bor et annet sted og ønsker ikke flytte grunnet nærhet til jobb og far til sine barn. Hva mener du eksen min skal gjøre da, skal han gjøre det slutt med henne og lete til han finner en dame vil bo i mitt nabolag. Som enten ikke har egne barn eller har barn med en som bor i nabolaget mitt?

[~sjiraff~]

Jeg har faktisk sagt til min samboer at jeg heller gir fra meg hovedomsorgen enn å påtvinge snuppa mi 50/50 deling...

[MammisOgTøffer`n]

Selvfølgelig er det jo det beste at foreldrene bor sammen og er lykkelige...Men nå er det nå en gang sånn da, at ikke alle er det........

 

Men er enig med deg....at det i mange tilfeller er bedre at barna bor hos far!!!De har et like stort behov for far som mor, og far kan ofte gi barna mye mer enn mor....(tenker ikk epå ting)

Men er det en så stor økonomisk gevinst å bli aleine da?

Er det ikke kun de første årene du får penger?

 

Mulig jeg er helt på viddene nå, men har ikke såå greie på det gitt.......

 

Hadde jeg blitt aleine nå, hadde jeg hatt hovedomsorgen for sønnen min...Han er kun halvannet, hadde han vært større hadde jeg helt klart hørt på han, vil han bo hos pappa skal han seff få lov til det.......Selv om jeg da hadde rent ned dørene der,hehe......huff...........

 

 

[Gjest]

Jeg sier ikke at man under ingen omstendigheter kan flytte fra barna, det jeg sier er at det er en prioriteringssak. Eksen din kan velge å bo i nærheten av barna, eller å flytte sammen med sin nye partner. Dersom han velger alt 1 får han se barna like mye som nå, dersom han velger alt 2 så syns jeg IKKE at han kan kreve at barna skal få det vanskeligere på grunn av ham.

 

[~sjiraff~]

Vet ikke hvilken verden du lever i men "masse økonomisk støtte"??

 

De fleste som blir alene med barna får nok ikke særlig bedre økonomi.. De fleset får det mye trangere enn hva de får sammen eller alene uten barn... Så det argumentet faller jo sammen før det kommer på bordet..