Idag smalt det

[Anonym bruker]

Har gått i mange mnd nå og irritert meg over stesønnen på 14 år som overhodet ikke eier respekt for hverken meg eller sin far.Grunnen til at jeg har tidd, er at jeg mener det er fars oppgave, og jeg er bare 26 år.

Og faren er av den typen at han ikke "kan" ordlegge seg, og har aldri vært vant til og være den som har sagt fra til ungene. Det har da resultert i at jeg har måtte stå og hviske til han at NÅ FÅR DU ALTSÅ SI FRA TIL SØNNEN DIN...etc, etc, etc.

Bare en slik ting som at vi har to lenestoler, som er oss voksne sine, står framfor flatskjermen vår. Og stesønnen vet at dette er våre stoler, men han får selvfølgelig sitte i de når vi selv ikke skal ha dem. Men dette bruker han konsekvent, han blir tilsnakket mange gang om å flytte seg til sofaen RETT ved siden av. Ender med at han til slutt reiser seg opp i sinne og frøser til oss, og ut ytterdøra.

Idag begynte han først og irettesette faren sin(som alltid faller HELT i fisk når sønnen snakker). Og da stesønnen henvendte seg til meg om hvor ukoselig det ble hver gang jeg trødde inn i rommet etc, sa jeg rett ut at: Hvis ikke du kan snakke på en skikkelig måte, og vise respekt for meg og faren din, skal du bare gå herfra....og det gjorde han. Reiste seg og slamret ytterdøra igjen med et smell....

Ti minutter senere ringte biomor - ALT er min feil, sambo sitter bare der og sier ja, mhm, ja til eksen sin....JEG BLIR GAL!!!!!!

Og om 7 uker venter vi baby sammen....hvordan skal dette gå????

[Anonym bruker]

Virker som om du og din sambo må ta en alvorsprat... Viktig å være enige om barneoppdragelsen, ellers så blir det mye "smågnissninger".

Ikke lett med en stesønn på 14 heller vil jeg tro. Midt i puberteten, og mye følelser...

Ta en skikkelig prat med han. Viktig å respektere hverandre. Og tilslutt: velg dine slg:-) Er vel ikke nødvendig å lage an kjempe krangel p.g.a. en stol. Henger du deg opp i bagateller, kan du fort bli utslitt!

Lykke til!

[Chezka]

Jeg må smile litt (oppgitt) når jeg leser innlegget ditt :-) Det er ikke enkelt å være tenåring med ung stemor, og ikke enklere å være ung stemor med tenåring i hus!

 

Det første jeg vil si er at dette med stolene er helt uhørt. Når du selv blir mamma til tenåring vil du fort skjønne at det er ikke bare stolen "din" du ikke får ha i fred. En tenåring anser alt som er i huset som sitt, og en godstol foran TV'n er vel favorittplassen til en 14 åring vil jeg tro? Det at du jager han over i sofaen når du skal bruke stolen er faktisk både uforskammet og unødvendig i mine øyne. Ikke rart han blir furten.

 

Men jeg kan stekke meg til å mene at hvis det er sent på kveld kan man be tenåringen gå på rommet slik at de voksne får litt fred før sengetid, selv om julen er en tid der vi gjerne alle snur døgnet litt.

 

Så vil jeg si at å jage en 14 åring hjemmefra er enda mer uhørt! Jeg sier med vilje hjemmefra, for selv om han ikke bor fast sammen med dere så er farens hjem også hans hjem den tiden han er der.

 

Mannen din virker som en veik type, ikke bare unnlater han å oppdra sønnen sin, men også unnlater han å sette deg på plass med hensyn til sin sønn. Jeg ville aldri tillate at min mann hadde oppført seg slik som du gjør overfor min datter. En ting er nødvendig oppdragelse, noe helt annet blir det når du lager store saker utav ingenting, slik som det med stolene.

 

Slik jeg ser det utfra innlegget ditt er dere like "gode", du og stesønnen din. Faktisk vil jeg si at du er værst i og med at du er hele 26 år og burde kunne greie å oppføre deg litt mer rasjonelt, selv om du - som du selv sier - nok er for ung til å være stemor for en 14 åring.

 

Jeg høres kanskje streng ut - men å ha en tenåring i hus er ofte en stor utfordring. En 14 åring er i en meget kaotisk og sårbar fase i livet. Ting vi som voksne sier og gjør kan få stor betydning, livet ses ofte i sort/hvitt, og tenåringen har liten forutsetning til å takle stress og motgang. Dette er ballast som vi som foreldre skal evne å gi tenåringen litt etter litt.

 

Jeg vil råde deg til å snakke med både mannen og stesønnen din. Vær ydmyk, innrøm at du gjorde ham stor urett ved å jage ham hjemmefra. Forsøk å lage en ny begynnelse for dere to.

 

Og til slutt: For guds skyld - slutt med det tullet om hvem sine stoler som står i stua!!

[Anonym bruker]

Først vil jeg si at jeg er helt enig med alt Chezka sier, men jeg vil i tillegg komme med et forslag. Jeg tror nemlig at grunnen til at det "smalt" ikke egentig var pga stolene, men at du i lengre tid har irritert deg over at han er uoppdragen. Bruk litt tid på å finn ut hva som virkelig irriterer deg -altså de store linjene. Svarer han dere uhøfflig, hjelper han ikke nok til, okkuperer han stua hele dagen. Når du har funnet ut av dette (ikke bruk for lang tid) så snakker du med mannen din, og sier at dette må du ha på plass for at ting skal fungere, og at du skal jobbe med å være mer imøtekommende for sønnen din.

 

Du må også kreve at mannen din følger opp dette (f.eks: han okkuperer stua hele helgen: da må dere begge oppmuntre han til å bruke rommet hans mer..)

Ta en prat med stesønnen din og si beklager (det du gjorde bør du beklage)og si at du også må venne deg til å være stemor, og at du også kan gjøre feil, men at du ønsker å starte med blanke ark. Fortell da også at han er velkommen hos dere uansett, men oppmunter han til å bruke sitt eget rom innimellom.

 

Ikke lett å være stemor, og du trenger ikke være perfekt, men du kommer langt med å være ydmyk innimellom.

 

Hvis jeg tar feil, og stolene fortsatt er ditt største problem, så for guds skyld - kjøp en stol til. For noen tusenlapper er saken løst:-)

 

Lise:)

[~~DoraDora~~]

Da jeg vokste opp hadde også mine foreødre egne lenestoler de satt i foran tven, og det var helt greit for oss barna. Vi visste at dersom mor eller far kom for å sette seg, så måtte vi flytte oss. Tror dette er ganske vanlig i de fleste hjem. Forklar ham at slik vil dere ha det, selv når dine barn blir større en dag.

 

Men å klikke fullstendig pga det, og kaste gutten ut... enten han bor hos dere, eller er på besøk/har samvær hos dere. Det blir vel drøyt spør du meg. Der bør du legge deg langflat, og be ham om unnskyldning synes jeg.

 

 

Ellers vil jeg bare kommentere at det å klikke på tenåringsbarna innimellom skjer de fleste foreldre...enten de er unge eller eldre. Som stemor er det også helt menneskelig ;-)

 

Håper det ordner seg fort for dere, og at du og mannen din kan samarbeide om oppdragelsen framover. Så lenge det er ditt hus også, så har du like stor rett til å bestemme hva som er lov, og hva som ikke er lov. Du bør ikke overlate stebarna til mannen din. dere bør samarbeide som i alle vanlige familier.

[Anonym bruker]

Hei, HI her, ser jeg burde skrevet mere utfyllende for det ble litt misforståelser her. Klikket ikke pga stolen, men stesønnen begynte og kjefte MEG opp, kalle meg diverse - og det var da jeg på en rolig måte sa at dersom han ikke kunne snakke på en skikkelig måte, og vise litt respekt, kunne han bare gå.

Hjemme hos biomor er det også slike regler når det gjelder disse omdiskuterte stolene, og vi har mere enn en gang satt oss ned og forklart hvilke regler VI har i vårt hjem.

Men han tåler ikke meg, og hver gang jeg kommer hjem, så setter han i gang med sitt lille offensiv for å gjøre livet jævlig for meg. Og det har med alt fra dataen min, soverommet VÅRT hvor han bare går inn og henter lader til mobil etc, badeskapet med mine ting hvor han bare forsyenr seg med mine hårprodukter uten og spørre. Og når en gjentatte gang har sagt fra om dette, og han setter DE øya på deg og springer hjem til mora og sladrer - hva gjør man da......

[mamma til twins]

Er enig med Chezka, spesielt i det som blir sagt om stolene. Har aldri hørt om at man skal ha "egne" stoler. Jeg ville blitt utrolig fornærmet dersom jeg hadde blitt jaget ut av en stol.... Gud, noe så smålig.

 

Ellers så har vel trådstarter rett til å "snakke til" stesønnen sin. Hun bør da også være forelder, på lik linje med far.

[Anonym bruker]

Skal ikke henge meg opp i stoldebatten, men er i tilsvarende situasjon; like gammel som Hi, og med omtrent like gammel stesønn.. og en far som før var veldig dårlig til å si fra- men som etter litt "veiledning" fra meg er blitt bedre..

 

Merker også at sønnen til gubben er mer trassete enn før, mer "ufordragelig" i munnbruken osv.. Men til oss er det egentlig litt motsatt, han holder seg mest for seg selv når han er her, og sitter bare sammen med oss litt på ettermiddagen /kveldstid. Men han har alltid hatt en negativ oppførsel i mine øyne, så det blir vel ikke bedre med tenårene vil jeg tro..

 

Men; jeg synes ikke det er rett å kalle deres hjem for hans hjem hvis han bor fast til mor. Han er på besøk til far, men har et annet hjem. Det betyr ikke at han ikke er velkommen til dere, men har noe med at barn skal ha ett fast og trygt tilholdssted (hjem). for mange hjem skaper bare forvirring..Vi er konsekvente på at hjem er hos hans mor, og han er på besøk til sin far når han er her. Og dette er helt naturlig for han også.

 

Men jeg skjønner hvordan du har det, er ikke alltid like lett å diskutere oppdragelse av andres barn med dets foreldre.. og vi venter selv en liten en i år. Men hvordan det blir ifht hans gutt fra før av aner jeg ikke, mulig han kanskje ikke vil være så mye til oss da?? Får nesten se hvordan det blir..

[Anonym bruker]

Der ser en hvor forskjellig en kan være. Jeg er enig i at faste stoler er faste stoler, for det er jeg vant med. Men jeg blir sjokkert når jeg hører at stebarn kun er på besøk hos far. Det er da vitterlig ikke opp til voksne å avgjøre hva barna ønsker å kalle forskjellige ting. Og det kan faktisk skade mer en hjelpe enkelte, å si at "Du er bare på besøk hos far!" Enkelte barn har behov for to hjem i forhold til følelsen av tilhørighet til pappas nye familie.

[Anonym bruker]

Du er bare 12 år eldre enn han.

I mange familier finnes det søsken med større aldersforskjell.

Du har pappa'n hans på fulltid.

Pappa'n virker (utifra det du skriver) ikke som den som setter klare grenser, men du, som den unge stemoren har tatt "kontrollen" over pappa.

Ikke glem din egen ungdom, eller trangen til å gjøre opprør.

Trassig, ofte ting man ikke vet helt hvorfor man gjør.

Bare gjør det for å markere seg.

 

Du er ikke moren min!!

Du er hu *sensur* som har tatt pappa'n min!

 

Du er "skyld" i at mamma og pappa ikke er sammen lengre, at pappa ikke bor hos oss.

Pappa har forandret seg helt siden han traff deg.

I hvertfall fra mitt synspunkt.

Det er ting jeg føler, ting jeg ikke kan sette ord på.

Ting jeg ikke tørr inrømme ovenfor meg selv, da gjør jeg megselv sårbar.

Du "ødela" familien min (jeg velger å se på deg som ødelegger og ikke en resurs, å se det fra den synsvinkelen har ikke slått me inn.)

Jeg har overhode ikke tenkt å gjøre det lett for deg.

 

Det er vanskelig å sette seg helt inn i hva han tenker, men lett er det nok ikke.

Akkurat nå er du høygravid, du har andre ting å fokusere på en halv-voksne guttevalper som ikke kan oppføre seg.

Slik vil det være en stund fremmover, mens han vil fortsette å vokse i frustrasjon og agresjon.

Mannen din ser på med fortvilelse, han elsker dere alle.

Han vil ikke såre noen, han skuffer alle.

Han prøver forstå alle, ta hensyn til alle, alt roter seg til mens de han elsker mest ser på.

 

Hva om han tar med sønnen sin en helg til et annet sted, lar det bare være dem to?

Hva om du tar fremm tennåringen i deg og ikke er "vi voksene".

Dere har nok fler likheter, musikk interesse, idrett, spill?

 

Lykke til!

[*-*]

Veldig fint innlegg fra anonym over - kan jo ikke være så lett å være han heller. Når han er så stor og bare er på samvær annenhver helg tror jeg også at jeg ville tatt en mer kameratslig tone enn oppdragertonen. Tror kanskje det kan være litt for sent/for tidlig for deg å få en oppdragende rolle overfor ham uansett. Hva hvis du og mannen din blir enige om noen helt klare ting som skal følges opp, det å hjelpe til hjemme feks, lekser, inne- og leggetider kanskje, som mannen din øver seg å være helt klinkende klar og konsekvent på, og så forsøker du å la de andre tingene ligge en stund? Hva med å heller fokusere på å leie noen morsomme filmer sammen - eller at han får litt tid med far alene om du syns det er slitsomt. Det er ikke så mange årene til han skal være hos dere, men hvordan dere får det til nå vil jo ha mye å si for forholdet dere alle tre i mellom resten av livet (samt nye barn, og selv om du akurat nå blåser litt i det, så vil det kjipt, trist og slitsomt for både mannen og deg om forholder til gutten bare forverrer seg.

 

Liten kommentar til stoldebatten - vet det er mange som har faste stoler for de voksne hjemme, men man kan jo kanskje fire litt på det noen ganger? Problemet er vel særlig i de tilfellene også hvor man ser på stebarna som om de er på besøk, da bør man vel kanskje også behandles som om de er på besøk? Hvis begge parter føler at noen er gjest i huset bør man kanskje legge godviljen til og behandle dem som gjester også de dagene? Man ville neppe jagd venninna si ut av stolen...

 

Ellers skjønner jeg veldig godt at det er veldig vanskelig for deg, HI, skikkelig lei og vond situasjon som har låst seg, Og selvfølgelig gjør du og mannen din det beste dere kan. Men det er nok ikke så greit for gutten heller selv om han virker som en ufordragelig fjortis. Og ikke så sikkert at hardt mot hardt vil hjelpe i lengden tror jeg.

[Gjest]

Uff de er bortskjemte ja...

Pappaen her sier ifra, men stebarnet hører ikke etter. De bråker og er oppe til midnatt i helgene. Han er bare 7 år!...

Får aldri noe utav kveldene..;(