Hva gruer du deg til ang fødsel?

[Marit82]

hvilken skrekk/uroligmage følelse har du med tanke på fødselen?

[Anonym bruker]

Alt.. smerter, revning, å miste kontrollen, at samboer skal se meg så hjelpeløs. At "noe" skal komme ut av mine mest intime deler, at jeg kanskje aldri blir som før. Ser for meg at jeg bæsjer på meg, at noe utrolig stort skal presses ut av kroppen min. Og ikke minst hva som kommer etterpå, at et lite vesen skal være helt avhengig av meg. Skummelt!

Men samtidig gleder jeg meg til å komme i gang, se om jeg takler det bedre enn jeg tror, og ikke minst se samboer når han får se barnet sitt for første gang. Det blir stort! Og så er endelig ventetiden over...

Så jeg har blandede følelser.. men på en måte gleder jeg meg til å komme i gang. Blir det for jævlig så har de jo smertestillende!

P.S: ikke for å skremme noen, men du spurte...

[Axus' girlfriend]

hof..jeg gruver meg bare til den smertefølelsen som jeg ikke kan forberede meg på..og i tillegg gruver jeg med til utdrivningsfasen, i det hodet begynner å komme ut..auuuuuuuuuuuuuuuuu!!vrenger meg bare av å tenke på det.

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Vil ikke si at jeg gruer meg, men jeg er innmari spent på utdrivningsfasen, siden babyen min kommer med rumpa først. Altså bretta dobbel.... Håper bare han tåler det fint (tenker på hoftene hans), og at jeg ikke revner altfor mye. Spent på stemninga i fødestua når hodet skal forløses, da kommer gynekologen til å ta over, for jordmor får ikke lov til å ta den siste etappen. Det blir spennende... Men mest av alt gleder jeg meg - så lenge babyen er frisk så får det gå som det går med resten! Gruer meg heldigvis ikke noe særlig, men tenker selvfølgelig mye på fødselen. Men det ordner seg, gleder meg til å komme i gang jeg nå! =)

[Rebekka og tre vidundere]

Smerten! Jeg syntes at rier var jæ....ig. Synes det er fælt å tenke på at jeg skal lide slik en gang til. Men heldigvis er det jo bare en dag i et helt liv. Ikke mye å snakke om da....

[Leirha]

Jeg gruer meg bare til eventuelt å revne

[vipsen*en av hver*]

Jeg gruer meg til å få pressrier med 5 cm åpning og måtte ta bedøvelse som sist.. har lyst å få disse pressriene når jeg får lov å presse..

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg til å se barnet mitt,

merkelig , men jeg gruer , for jeg er så redd for at noe skal være galt med babyen. At jeg har gjort noe galt.....

 

 

Smertene får så være..

 

Bare alt er bra med tulla mi ...

[bollamor*med 3 barn*]

forrige mann var litt bred over skuldrene, måtte ha litt lirke hjelp av jordmor. Denne babyen er vel automatisk litt større, veldig redd for at han blir sittende fast.....

[Trebarnsmamma30]

Gruer meg til riene.. det er bare såå vondt med sterke rier, spesielt de siste timene.. å presse ut ungen var ingenting i forhold:)

[Anonym bruker]

Gruer meg til å miste kontrollen over kroppen- det føles helt feil for meg å stønne, skrike og spy for åpen scene. Gruer meg også til smertene, selv om kroppen ikke kan "huske" smerter ordentlig, husker jeg godt at jeg tenkte at dette er det mest forjævlig vonde jeg noen gang har kjent.

 

Og så gruer jeg meg til å måtte ta avgjørelsen om klyster. Jeg har lyst til å få det, men bare om jeg kan få en garanti for at den fungerer skikkelig. Har hatt en seanse med halvtfungerende Klyx og tilhørende diare-fødsel- det var noe av det pinligste og flaueste jeg har opplevd.

 

Gruer meg også til evt å bli sendt hjem til tross for at ting er i gang. Og til å bli glant på av samboer, som aldri har sett meg i en sånn situasjon før.

 

Men jeg gleder meg til å bli ferdig. Og til å sove på magen igjen!

[Anonym bruker]

Hvorfor grue seg?

Fødselen går sin gang uansett!

Ja, det var smertefullt og jeg måtte sy 8 sting, men de smertene kan jeg ikke beskrive nå, de blir liksom glemt. Gleder meg mest jeg.

Jeg syns de første ukene etter fødselen var værre enn selve fødselen. Oppe flere ganger på natta, sliten og mangel på søvn, slet med amminga og fødselsdepresjon. Det er værre enn fødselen.

[Anonym bruker]

Smerten

(om jeg ikke får slindring nå heller, ble nektet sist, men vet ikke hvorfor)

Å kanskje måtte ligge å "vente" uten å gøre noe i flere timer (igjenn)

Revning

komplikasjoner

Å måtte føde alene (om vi ikke får barnevakt)

Å måtte sy etterpå

Nåler

Sure sykepleiere/JM

 

And so on,and so forth.....

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg meg mest til at fødselen begynner et tidspunkt når det er vankelig å få tak i barnevakt for våre to andre barn. Og at jeg derfor ikke rekker fødestedet. Har 40 minutter å kjøre dit og har hatt to styrtfødsler før. Kanksje jeg må føde hjemme eller i bilen. Det er det. Jeg vet at det kommer til å bli vondt og at jeg kan revne, men alt dette gruer jeg meg ikke til, vil bare få det unnagjort. Men selve situasjonen rundt tidspunktet når fødselen begynner r noe som jeg er bekymret for.

[Ein T]

jeg gruer meg mer og mer for hver dag. er to dager over tiden, og med tanke på at babyen vokser å blir større å større. ser jeg for meg en mega stor baby jeg skal presse ut. AU!

 

[mamma til 2 små:=)]

At jeg skal ligge lenge med pressrier...at utdrivningsfasen skal ta lang tid og er redd for å revne

[Gjest]

Ikke til smerte eller noe egentlig rundt selve fødselen, det ser jeg på som en utfordring som kan bli både bra og dårlig, men det går jo over!

 

Det jeg gruer meg til er å være helt utslitt etter at babyen har kommet. Det var jeg sist, og det var ikke noe bra. Jeg håper at jeg denne gangen ikke får en like lang og tøff fødsel, og at jeg også raskt blir i bedre form enn jeg har vært i svangerskapet...

[Anonym bruker]

Hahaha jaja dagens vits!!!Prøv å revne til rompa du--uten smertestillene før du åpner kjeften

 

ÅH så irriterene!

[linevims]

Kan si meg fullt enig med anonym her, på alle punkter!

Angående barnevakt, evt. gjentatt styrtfødsel og trafikk...

[Kialin]

Gruer meg egentlig ikke til smerten, føler jeg er mentalt forberedt til å takle den (men hva vet vel jeg, er første gangs...) Tenker som så at smertelindring fungerer...

 

Det jeg er redd for er komplikasjoner under fødselen: rier som opphører slik at lillegutt får en ekstra påkjenning, kveles av navlesnor e.l. Generelt at det skal skje noe galt med lillegutt. Har jo blitt gla' i ham allerede.

[♥Tullerusk♥]

Er vel det samme som sist...redd for at jeg må bæsje i senga...

 

Sa til jordmor at jeg måtte på do...Og samtidig kom pressriene..Men jeg VISSTE at det var nr 2 jeg måtte...jaja, sier jordmora..Bare gjøre seg ferdig det..:Synes det var skikkelig ekkelt...

 

Håper det ikke skjer igjen...=o( Har vært plaget med det siden...Men kalrt de er jo vant til det, men det er jo ekkelt/ubehagelig for oss som føder...

 

Ellers så gleder jeg meg til alt...Sikkert ikke når jeg er midt oppi det hele men nå gjør jeg det=oD

 

 

[Anonym bruker]

at jeg ikke får smertestillende,at jeg revner masse(igjen),at babyen er kjempestor og skal bli skadd,at jeg får helt sinnsykt med smerter samt at jeg driter på meg... sist fikk jeg ikke noe hjelp i smertestillende.jeg føler at jeg ikke er blitt helt normal i musa etter sist og vil ikke ha det sånn at jeg ikke får noe nytelse i sexlivet senere... så skal fri til jordmoren om keisersnitt idag.wish me luck =)

[Mitzy]

Uff..det og revne/klippe. og sy. Og så klart smertene ved rier...

[knærten71]

at fødselen skal vare så lenge denne gang og,

at jeg ikke er fysisk og kondisjonsmessig sterk nok, dårlig denne gang,-

at jeg ikke skal gå overens med jordmor

Bæsj, spy, rop og bannskap er nok hverdagskost der så det tenker jeg ikke på.

Gleder meg til å se gullet og håper det er friskt.

 

 

 

[Icedancer]

Gruer og gruer....., vet ikke om det er det, men kune da vært foruten den hovne sårer følelsen etterpå. Det eneste jeg kanskje gruer for er at stingene (om jeg må sy) skal gå opp. Gjorde det sist gang, og ingen oppdaget det før jeg selv etter 11 dager syntes det var noe som var litt rart der nede. Ting gikk seg jo til, men tok lenger tid enn ellers. Kunne velge å klippes opp på ny for å sys sammen igjen, men usj, nei takk.