Dere med hund og småbarn--Trenger hjelp!

[Anonym bruker]

Vi har en gutt på 9 mnd. og hund. Nå begynner det å tære på forholdet at vi har hunden vår. Vi er kjempeglad i den, og det er verdens snilleste hund. Men den krever turer daglig, og tiden strekkes nesten ikke til med en liten krabat i hus som skal lekes med+hunden.

Hvordan skal vi få det til?, eller hva skal vi gjøre?

Mannen sier han vil omplassere hunden, men innerst inne vet jeg at han ikke ønsker det. Jeg kommer til å "dø" av dårlig samvittighet dersom vi skulle gjort noe sånn..

 

Trenger støtte...

[*1+1=2 små*]

hvorfor ikke gå med gutten og hunden?

 

Vi har hund og en baby som er 4 uker gammel...klarer fint å gå turer/leke med eller trene med hunden!

 

Hvis det en dag er dårig tid så kaster vi en aportleke i 30 min. og trener litt inne så er hun fornøyd..andre dager går vi tur på ca 1 time i skogen.

 

Beklager å si det..men hvis man vil så klarer man det..

 

Hvis ikke er det faktisk bedre å omplassere enn at hunden blir satt i et hjørne...

[Lykkeliten og jeg]

Det blir en del lufting i hagen hos oss, men det er han vant til siden vi alltid har hatt stor hage. Men innimellom putter jeg småen i vogna og tar med meg hunden og går en tur. Kan du ikke gjøre det da? Også kan dere bytte på innmellom hvem som går ut med han på kvelden?

Hvis dere har hage kan dere slippe han ut der om morgenen, tur på ettermiddagen og hagen på kvelden. eller bytte om ettermiddagen med kvelden...

Har blitt mindre turer her og, men man må jp bare gjøre det beste ut av det.

[wirre;o)]

Det blir lettere når gutten blir litt eldre, da vil de underholde hverandre og du slipper å putte han i vognen for å gå ut med hunden.

Jeg er sikker på at dere holder ut i ett halvt år til;o)

Tenk så fint for gutten deres og kunne vokse opp med dyr...

[*smil* m/ snupp06 & gutt 07]

Hei

 

Ikke lett med barn og hund... Vi fikk hund etter en dødfødsel, som en slags kompenasjon... Er kjempe glad i hunden og gikk masse turer og ga mye kos.

Så kom snupp og tiden med hunden ble mindre. Hun fikk fortsatt tre turer om dagen, men kortere. Kosen ble og mindre...

Nå er det straks 1mnd siden lillegutt kom til verden, og livet med hund har blitt nærmest håpløst... Synes det er kjempe vanskelig å få tid til alt i hverdagen....Det er ikke bare-bare å få med to unger ut når det har vært så kaldt, for å gå tur så ofte..... Og kos, det er SJELDEN!!!

 

Jeg har faktisk begynt å tenke på omplassering... Mannen min er IKKE enig, og nekter. Jeg er utrolig glad i den hunden, men tror ikke det er best for henne å bo her nå=(

Vet ikke helt hvordan vi skal få det til å gå fremover. En ting er når både mannen min og jeg er hjemme, men han reiser mye i jobben... Da er det meg med alt. Kveldsturer blir det jo da ikke noe av....

 

Men det blir vel sånn at vi beholder hunden.... Både til glede og dårlig samvittighet.... Hadde vi tenkt oss om, så ville vi nok ventet med hund til vi var ferdig med småbarns perioden..

 

Kanskje ikke noe godt svar til deg, men det er ikke lett..

Lykke til!

[C.S.I :)]

Hund og barn her er ikke nå problem her....Har 7 stykker. En på 10år, en på 5år og fem som er ca 1mnd + 4katter. Har ei lita tulle på 6 mnd + en i magen. For vår del går det bra, tar med barnevogna på tur. Vi har masse skog rundt oss med turstier (bor litt for oss selv, så vi slipper de som regel). Tror ikke jeg har klart å kvitt meg med noen.

 

 

Det trengs litt planlegging da, men det ikke nå stor afære.

 

 

Dette er ihvertfall det livet vi vil ha :-)

 

Håper det ordner seg for dere.LYKKE TIL :-)

[heldigec]

Vi har en fuglehund på 6 år og to barn ( 3 år, 6 mnd) og det er klart at det kan til tider være litt stress når man må lufte hunden. Vi har riktignok aldri gått tur på morgen så da slippes han bare ut i hagen. Han får stort sett kun en tur om dagen (ca 10-15 min etter middag) og resten er lufting i hagen. Det går faktisk helt fint så lenge hunden er vant til det (og jeg har en aktiv hunderase!)

 

Men bor du i oslo eller en annen storby hvor tilbudet finnes så kan du betale et firma for å gå daglig tur med hunden. Mine foreldre gjorde det en periode og det var kjempebra. Da fikk hundene 1 times tur hver dag. Husker ikke hva det het, men du kan sikkert spørre rundt og få tips.

 

Eller kanskje det finnes en fjortis-jente i nærheten som er interessert?

[Anonym bruker]

Hei dere!

Takk for innspill. Her fikk jeg både støtte og en oppvekker. Er veldig enig at det er bra for barn å vokse opp med dyr- det fikk meg til å tenke.

*smil* : Jeg har det ganske likt deg..det er vanskelig.

Vi har en hund som krever mye. Kos blir det stadig mindre av stakkars- når vi har gått tur så ligger hun bare inne, og får ikke mye kos..

Jeg går tur med barnevogn og hund, og det går helt greit, men det er slitsomt å alltid måtte gjøre det.

Men det ordner seg nok, vil vi så får vi det til;)

[RompeRock]

Vi har en fuglehund på 2 1/2 år og ei jente på snart 11 måneder, og det går veldig fint her )

 

Samboer lufter hunden på morgenene, før han drar på jobb. Og så tar enten jeg eller samboer og går en tur med hunden når samboer er hjemme på ettermiddagen. Og en tur til senere på kvelden.

 

Jeg får ikke til å ta med både vogn og hund og gå tur, fordi vi dessverre ennå ikke har lykkes med å lære hunden å gå pent i bånd :o/ Men vi lufter altså tre ganger om dagen, og det går fint. Av og til blir det lengre joggeturer, eller skogsturer; og da særlig i helgene.

 

Hunden vår er glad og fornøyd, og må føye til at han og babyen vår er kjempevenner )

 

Jeg er sikker på at dere får det til, men planlegging er viktig. Og så er det viktig å gi hunden kos...;o) Inkluder hunden når du er sammen med babyen, slik at hunden føler den er en del av familien. Det er fryktelig viktig )

 

Lykke til, og klem fra mor, barn og hund ;o)

[Anonym bruker]

Sliter med hunden vår jeg. Jeg har en samboer som reiser masse og vi har en hund som har valgt meg vekk. Hun er et H********* å ha med å gjøre uten at samboer er hjemme. Alt gale hun kan finne på gjør hun. Hun glefser etter meg dersom jeg kjæfter på henne (bitt meg en gang) for det gale hun gjør og hun blir ikke spes glad når jeg roser henne eller gir en god bit. Jeg kan ikke gå tur med henne for hun klikker fullstendig hun hopper bakover og hyler og glefser etter båndet. *Vel og merke, kun med meg og mamma* Med samboer er hun en prikkfri engel (hender hun gjør noe dumt men i forhold til meg alene er hun det), jeg har sagt at jeg ikke klarer mer og han ber meg om å retunere henne (er forvert) men hvorfor kan ikke han ta det? Hvorfor må jeg gjøre alt? Jeg vet at han vil ikke gi tilbake hunden så føler at jeg må gjøre det så jeg får sitte med dårlig samvittighet og han kan bruke det mot meg igjen. Er han som er sjefen hennes og han som har stillt henne ut osv

 

Jeg har også hage men ikke så altfor stor. Men det blir for dte meste lufting der. Jeg kan ikke gjøre stort annet enn det. Mamma og samboer har også passet henne for meg i en og en halv uke og hun gjorde ingenting gale. Så var jeg og småen på overnatting der og da mamma gikk ut døren hørte jeg no fra gangen da gikk hun rett på skoene og tygget, lukket henne inni i stuen i 5min for jeg skulle støvsuge kjøkkenet og da tok hun en nisse fra en blomst ødelagte den og jorden låg ut over stue gulvet.

 

Med småen passer hun på men har en tendens til å skal ligge seg over han, og en dag holdt samboer til mamma småen og da oppdaget han at hunden satt foran eller noe sånt med foten til småen i munnen. Etter det tør jeg ikke å legge han fra meg visst jeg skal på do eller noe da blir hunden sperret i gangen eller jeg ta med meg gutten på do.

 

Om samboer bare hadde vært hjemme vær dag og ikke reiste så masse hadde det nok blitt litt bedre men fy eg grøsser nesten hver gang han sier han må jobbe overtid eller han må ut å reise.

 

Skal jo ikke være sånn men hos oss har det blitt sånn og jeg misstrives stygt i hjemmet og med hunden. Men vi ville også at småen skulle få vokse opp med hund men ser ut til at det bare er glemme sak.

 

Har tatt i mot alle råd og prøvd det meste men hunden har ingen respekt for meg. til tross for alt det vonde er jeg jo også glad i den hunden jeg elsker dyr og vil de aldri noe vondt. Men.........................

[apr 07,apr 08 ,Okt 10,prøver]

til deg over.... ta kontakt med vetrinær/el adferdsterapaut!! vi har selv 3 hunder(driver oppdrett av engelsk staff)

 

og ingen problemer med det og snuppa på 9 mnd samt er over 5 mnd på vei med nr 2.

 

hadde jeg derimot hatt samme problem som deg hadde jeg omplassert eller avlivet den. glefser den mot deg gjør den det helt sannsynlig senere mot småen din..

hva skjer da?? ant større skade enn man tror. bedre å være føre var. barn har godt av å vokse opp med dyr ja men ikke en som er ustabil.

 

har den ikke respekt for deg er det lite sannsynlig at den noen gang får det mot småen. babyen er jo under deg i rang og du under mannen din tydeligvis.

du må få hjelp mener jeg. før noe skjer med den lille

[RompeRock]

Tror også du må få hjelp av noen som virkelig KAN det med hunder; altså profesjonelle. Har den alltid vært sånn mot deg?

 

Husk at det ikke er ondskap fra hunden sin side da Men at det et eller annet sted har bært litt galt avgårde... Vet du hvilket gemytt foreldrene til hunden har/hadde?

 

Hvilken hund er det?

 

Det er ikke noe tvil om at mannen din er husets herre. Slik er det for så vidt her også, fordi det er mannen min som drar på jakt med hunden, og derfor har trent den til jakt. Men jeg er en god nummer to, og han hører også på meg. Så jeg synes dere både må få hjelp med hunden, og så må du også få hjelp til å trene kontakt og lydighet med hunden; uten at mannen din er tilstede.

 

 

[heldigec]

Til anonym over med den vanskelige hunden vil jeg si at du må ta dette alvorlig. En hund som har glefset etter deg er ikke trygg. Jeg ville nok omplassert/levert den tilbake om dere ikke søker skikkelig hjelp. Jeg har jobbet med hunder og vet at en hund som har bitt/glefset får lavere terskel for å bite igjen. Har du barn så bør du definitivt vurdere å kvitte deg med hunden. Jeg tror ikke hunden trives. Få i alle fall en ekspert til å se på hunden og vurdere situasjonen. Finnes mange flinke folk på www.canis.no. Jeg er også litt nysgjerrig på hvilken rase dette er for det kan også ha litt å si....

 

Til HI så håper jeg det ordner seg for dere. Vi ser at hunden og barna våre har utrolig mye glede av hverandre. Vi er heldige som har en hund som er utrolig snill mot barna. Han vil helst ligge inntil minstemann på gulvet eller oppi sengen til eldstemann. Men jeg synes også at man skal innse sin begrensning hvis dere finner ut at det ikke går - til det beste for alle.

 

Lykke til uansett utfall!