Hva skjer'a?♂ Skrevet 1. januar 2008 #1 Skrevet 1. januar 2008 Er det ikke felles ansvar, felles gleder og felles byrder da??? Blir svett av dumme kjærringer som lever med mannen sin som man gjorde på 50-tallet altså. Sorry, bare måtte ut:)
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2008 #2 Skrevet 1. januar 2008 Har flere ganger lest at noen omtaler det som "barnevakt" når pappaen er hjemme med babyen en kveld.. Er mammaen også barnevakt når hun er hjemme med babyen eller barna?
Mamman til M&E Skrevet 1. januar 2008 #4 Skrevet 1. januar 2008 Må si jeg også reagerer på ordet "hjelp" når det gjelder hva pappan gjør
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2008 #5 Skrevet 1. januar 2008 Jeg føler faktisk at det er hjelp jeg får av pappan jeg. Han viser ikke interesse/lyst til å gjøre så veldig mye med barnet vårt. Hvertfall ikke av stell. Siden jeg alltid må mase for at han skal gjøre noe så føler jeg det sånn. Jeg er klar over at sånn bør det jo absolutt ikke være og jeg jobber med å omvende mammagutten på snart 30 til å bli litt mer aktiv i hverdagen til å ta ting som faktisk er like mye hans ansvar som mitt. Og han vil jobbe med det, men er rett og slett ikke vant til å måtte se ting på egen hånd. Så enn så lenge føler jeg at ordet hjelp er veldig riktig!!!
Solbollatilmamma Skrevet 1. januar 2008 #7 Skrevet 1. januar 2008 Blir helt svett av damer på DB som, bedre enn alle andre, vet hvordan man skal få hverdagen til å fungere. Forresten er det opp til hver enkelt om man ønsker å "leve med mannen sin som man gjorde på 50-tallet" . En viss ansvarsfordeling i hjemmet regner jeg som naturlig, hos oss - ellers får jeg faktisk "hjelp" innimellom, på samme måte som jeg "hjelper" ham.
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2008 #8 Skrevet 1. januar 2008 Jeg vil tro at de fleste damer her inne har for eksempel tatt det meste av permisjonen, så da blir vel pappan sitt bidrag mer "hjelp" da. hos oss har pappa all perm og han spør meg av og til om jeg kan "hjelpe" han med å skifte bleie, holde babyen osv før jeg går om mårran sånn at han kan dusje el.l. dere kan ikke kritisere de som diskuterer "hjelp" fra far før dere selv har delt perm 50/50. seriøst.
Smellt P. Tjukka Skrevet 1. januar 2008 #9 Skrevet 1. januar 2008 Delvis enig med deg , men før jeg deler permisjonen 50/50 må manne ta sin del av ammingen også ;-)
hit og dit Skrevet 1. januar 2008 #10 Skrevet 1. januar 2008 Kjem ant på korleis ein definerer hjelp. Far min sa alltid at han passa ungene, som om han gjorde det for mamma. Det synes eg blir heilt feil. Ein passer ikkje sine egne unger. Ungehold og husarbeid er daglige gjeremål og plikter, som alle må bidra til. Det er den som gjer minst som faktisk får hjelp av den andre. For vedkommende får hjelp til å slippe unna sin del. Eg er den som gjer minst i heimen hos oss, ergo får eg hjelp av mannen for han tar meir enn halvparten av alt i huset. Eg får hjelp av han til å slippe unna min del. Det heile blir vel ein definisjonssak da egentlig.
Gjest Skrevet 1. januar 2008 #11 Skrevet 1. januar 2008 Hmm, her har vi prøvdde fleste ulike løsninger av permisjonsdeling mellom oss, fra at jeg har alt, vi er hjemme på skift til at pappaen har alt og jeg synes faktisk ikke noen av oss hjelper i den forstand, vi bare deler på oppgavene slik det faller seg naturlig, men ordet "hjelpe" blir jo innimellom brukt her også. Om man f.eks har en "bæsjet langt oppetter ryggen" situasjon, ene ungen har spydd ut sengen osv og den ene begynner så blir det gjerne fort ropt: "Kan du komme å hjelpe?" fordi slike situasjoner er enklere å løse med to voksne enn en ;-)
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2008 #12 Skrevet 1. januar 2008 Mannen min skal ta over permisjon i morgen faktisk på vesla. Han tar ut resten av permisjonen som er i 5 måneder fremover. Jeg ammer, men har også begynt med grøt og noe mme. Mannen min har vært fantastisk helt siden vesla ble født. Om han ikke har stilt opp hele tiden hjemme, ordner han med praktiske ting i hjemmet, handle inn mat og står opp med vesla ofte før han drar på jobb. Jeg må medgi at jeg gruer meg til å gå ut i arbeid igjen, men det er ikke fordi jeg stoler på mannen min, men jeg gruer meg til å være borte fra vesla i så mange timer. Alt i alt, så tror jeg at jeg er veldig heldig med mannen min :-)
Alba44 Skrevet 1. januar 2008 #13 Skrevet 1. januar 2008 Må si meg enig med deg, HI. Barn er felles ansvar, og jeg mener det er en selvsagt ting at far tar sin del på lik linje som mor. Jeg føler meg så heldig og nyyter permisjonen med lillegutt, og skjønner veldig godt at mannen min ivrer etter å gi han mat, stelle,bade,leke,kose osv. når han kommer fra jobb.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå