Er så sint på sambo at jeg klikkkerrrr!!!!

[Gjest]

Han gadd ikke tilbringe nyttårsaften med meg, ville heller sitte og spille ps2 ( som han gjør vært jævla ledige sekund ellers). Når jeg går rolig og forteller ham at jeg ble lei meg fordi han ikke gadd være med meg, klikket det fullstendig for ham. Sa jeg bare kunne flytte ut hvis det var så jævla ille og at jeg var ei jævla sippekjerring. Skjønner ikke hvorfor han blir så agressiv, virker nesten som han liker at jeg blir lei meg og vil se hvor langt ned han får meg. Det som gjør meg ekstra forbannet er at det er jeg som gjør alt her. Jobber, tar meg av unger, hus og alt. Han gjør 2 ting. Jobber og spiller pc/playstation.

Han mener det var helt sykt av meg og forvente at vi skulle være sammen nyttårsaften... Er jeg så unormal som ville være sammen med ham da?? Har ikke sovi en dritt i natt...All dritten han sa til meg bare sirkulerer i hodet mitt. Har så jævli lyst til å flytte fra ham, men alt det praktiske gjør det så vansklig.

Er jeg unormal? Bør jeg bare gjøre min plikt og være mamma og hans private hushjelp og holde kjeft og la han få drive i sin spillavhengige verden..

Hva skal jeg gjøre????Blir gal av dette:( Er så fælt å ofres for noe helvetes dataspill. Dette har han drivi med hele tiden i 2 år...Men nå tror jeg for alvor begeret har renni over for meg, Han sover tilogmed ikke sammen med meg mer, men på et eget rom med dataen...herregud...

Uff, det var deilig å få det ut lit.....Møkkastart på det nye året hvertfall:(

[scoobidoo]

Huff da, så dumt. Synes synd på deg jeg.

 

Ut fra det du skriver, synes jeg det virker som at du har en litt barnslig mann? Hvis man skal leve et liv sammen, må man jo være sammen med hverandre av og til. Jeg synes ikke du skal godta dette, men skal ikke råde deg til å dra fra ham. Du burde heller få han til å skjønne at dere er nødt til å prate sammen, finne ut hva som er viktig for hver av dere, og prøve å innordne dere hverandre begge to. :-)

 

Kjedelig start på året, ja, men kanskje en ny start?

[Gjest]

Barnslig ja, men dette skjulte han selvsagt til vi fikk barn sammen. Jeg har en datter fra et tidligere forhold også. Hun er stadig lei seg for at han bare sitter og spiller, og ikke tør hun prate til ham i tilfelle han glefser til henne. Må jo ikke forstyrre far i dragedrepinga! Har prøvd å prate med ham og har hatt utallige krangler. Nå har det vært rolig en stund for jeg har holdt kjeft for å bevare husfreden. Han mener at han er voksen og må få gjøre som han vil. Det innebærer og ikke ta seg av en dritt og kun spille. Han har aldri stått opp med sønn vår, skifta 2 bleier på 2 år, aldri gitt ham mat, aldri tatt ham med ut. Han har vel lekt med ham et par timer til sammen på disse årene etter at jeg har tvingt ham . Syns så synd på ungene våre. Vi hadde hatt det fint om han bare hadde giddi innsett at det følger litt ansvar med å ha barn og samboer. Jeg har 0 overskudd og det går utover barna. Jeg blir fort irritert, så får jeg dårlig samvittighet og blir lei meg. Får jo ikke gjort noe hyggelig med dem fordi jeg aldri orker eller rett og slett ikke rekker. Jeg har også et lite nettverk her vi bor, har ingen å prate ordentlig med og da fører det til at jeg går med alt inni meg til jeg eksploderer. Uff, nå kom det visst mye ut her....litt terapi det og , hehe...

[Fire småtroll]

Oida, kan høres ut som det er på tide med en tur til familievernkontoret, og det fort, du kan ikke la det skure og gå helt til alle følelser er borte og det ikke er noenting igjen å redde.. Om han nekter å bli med (kan jo høres ut som han er typen til det) så ta en tur alene, noen å prate med, som kan hjelpe deg å sette ting i perspektiv kan gi deg det du trenger for å ta den rette avgjørelsen.

 

Kanskje mannen din trenger profersjonell hjelp med spillinga si, hørte nettopp på radioen fra disse behandlingsstedene for spillavhengighet, at pengespill er et minkende problem, men det er et hurtig voksende problem med de som lever seg mer og mer inn i fantasienes spillverden og spiller dag og natt så de ikke klarer følge opp skole og jobb.

 

Synes synd på deg, mannen din har tydeligvis et stort problem som foretrekker fantasiverdenen i spillmaskinen foran familien. Håper du finner styrke til å ta tak i tingene, hvorfor skal du gå rundt å være misfornøyd og lei deg i år etter år? Vi lever bare en gang, og det er ingen andre som vil ta tak i livet deres og forandre på ting. Det beste hadde jo vært om mannen din også forsto hva han har, og at han må ta vare på det for å få beholde det, man må faktisk gi av seg selv i et forhold, ikke bare få.. Ønsker deg masse lykke til! Søk hjelp du, også håper jeg 2008 blir året du finner tilbake til en tilfreds og lykkelig hverdag!

[Gjest]

Takk for hyggelig svar:) Skal på helsestasjon i morra og prate med de. Problemet er bare at jeg tror neppe han gidder å møte opp på noen samtale. Er vel innerst inne redd han velger fantasiverdnen over meg og ungene. Det har han jo på en måte alt gjort. Har allerede kastet bort 4 år på ham og er redd jeg kommer til å sitte i denne situasjonen i mange år og så angre meg. Uff, hva er det jeg har rotet meg opp i:( Har sovet 1 times tid i natt og nå våkner nok den lille gutten min snart. Blir en fin dag. Mens pappaen sover til fem, for så å stå opp og fortsette å spille:( For et latterlig liv. Har hverfall bestemt meg for at noe må gjøres for jeg orker snart ikke mer:(

[Gjest]

Uff, hørtes ut som en forferdelig situasjon, men jeg må si at jeg beundrer deg for å ha vært så tålmodig så lenge!

 

Men, jeg er enig med Kristin1974, men så mener jeg også det at om du virkelig ikke har tror på at han vil bedre seg og komme seg ut av fantasiverdenen sin.

Da har både du og ungene det bedre et annet sted vekke fra ham.

 

Du skal da ikke slite deg helt ut for at han skal gjøre som han vil?

Eller kast ut alt som har med spill og gjøre og si at om ikke ting blir anderledes så drar du!

[Expat]

Det høres ut som gubben har en aldri så liten spillavhengighet. Tar det at du flytter ut for at han skal forstå at han må slutte???? Kanskje MÅ han nå bunnen før spillet går ut døra?

[Carburetti]

Kast ut hele spillmaskinen mens han sover!

Hvis han "tar helt av" ser du tydelig at han har et problem, og da må han enten skaffe seg hjelp eller bli alene.

dette er jo ikke sunt for barna heller, gå på tå rundt pappa for ikke å forstyrre, høre på at han slenger med leppa til mamma, og ikke få en time av hans tid noen gang.

Lykke til!

[Mrs. Bouquet]

Dette høres jo så ekstremt ut at jeg nesten ikke føler det er troverdig. Syns det hele toppet seg når han faktisk på et annet rom (på rommet sammen med dataen). Jeg hadde nok satt av dagen i dag til å snakke med han. Det er sjelden jeg råder noen til å gå ut av et forhold, men her er det på grensa. Syns du skal ta opp dette med at han glefset at du kunne flytte ut. Du bør si og mene at det er et resultat om han ikke er villig til å endre seg kraftig. Ender diskusjonen i krangel eller du ikke får særlig ut av han, syns jeg faktisk du skal flytte. De praktiske tingene ordner seg uansett til slutt.

[Alltid]

 

Flytt ut!!

[Gjest]

Ja, det er netopp det at det nesten ikke høres troverdig ut. Prøvde å oppsøke hjelp på familievernkontoret i sommer, men de trodde ikke at det gikk an å bli så ille og at det var jeg som overdrev. Så jeg prøvde å ta meg sammen og holde kjeft. Derfor har det fungert til nå. Men hver gang jeg har vært nødt til å jobbe i jula har jeg vært nødt til å skaffe barnevakt fordi han ikke klarer ha sønn sin. Pappaen har hatt fri hele jula, men jeg må ha barnevakt til sønn hans"!!!Da ble jeg på nytt påmint om hvor sykt dette er. Sønn vår er en tillitsfull og glad gutt som alle syns er enkel å ha med å gjøre. Men han nekter å være hos pappaen sin fordi han sitter kun apatisk foran skjermen og driter i ham. Jeg tror han tror han kan oppføre seg som han vil fordi han ikke tror jeg tør å gå. At jeg er for avhengig av ham, og det er jeg jo:(Det er hans hus vi bor i, hans bil, hans venner, hans familie. Jeg flyttet ganske langt for hans skyld og har så lite nettverk her. Men nå driter jeg snart i alt...Er så lei av å bli tråkka ned av ham:( Når det gjelder å kaste ut pcen, så hadde det vært rene selvmordsforsøket tror jeg. Var en gang han ikke fikk pcen til å funke og da klikka det for han. Hylte og skrek, slo i stykker dekselet på pcen osv...Vet det er tull og fortsette med ham,Takk for gode råd alle sammen:)

[lillesøster skal bli storesøster]

Jeg lurer nå på hva du gjør i forholdet deres. Er du hushjelp,vaskekone, elskerinne el.l? Du er ihvertfall ikke i forholdet for guttens del, om han ikke engang vil være med pappaen. At du må ha barnevakt fordi du må på jobb når pappaen er hjemme????!!!!! Du er ikke avhengig av han. Du kommer til å klare deg kjempegodt alene uten han. Like bra som nå i allefall. Du er jo i praksis alenemor, og du får mange flere rettigheter om du går fra han. Barnebidrag,støtte til barnepass, dobbel barnetrygd, og du kan flytte dit hvor du har dine nermeste og et større nettverk. Håper alt ordner seg for dere. Du må selvfølgelig prøve å snakke med guttungen(mannen) først for å høre om han vil fortsette å bo sammen med dere. Skriv ferdig en oppsigelse av jobben din og søknad på ny jobb på hjemstedet ditt, og fortell han at de kommer du til å sende inn dersom han ikke tar mer del i livet deres. Dere er trossalt foreldre til verdens beste gutt sammen. Gutten har krav på 2 foreldre. Ønsker deg all hell og lykke.

[Gjest Sekretøsa]

Forstår godt at det høres lite troverdig ut, for det er slike reaksjoner jeg får når jeg snakker om barnefar (x'n), og JO, de kan være så ille!

Han høres ut som min x, og er derfor nettopp det, en X! Jeg orket ikke den egoistiske tankegangen hans mere, og flyttet!

Han var riktignok engasjert i snuppa, men gjorde ikke annet enn og bestemme over meg, og alt måtte gjøres etter hans ønsker, og sånn er han forøvrig enda, mtp samvær og deling av det...

 

Flytt fra han! sånne mennesker klarer ikke og forandre seg, desverre! Og om han ikke engang vil være med på samtaler, så er det dødt, desverre... tror du klarer deg mye bedre uten!

[(S)TinkerBelle <3]

ja, så ille kan det faktisk være!! har også en x som satt alt annet forran familien sin, og mye av det var dataspilling ja. synes du bør flytte fra han. synes fryktelig synd på datteren din som bare får kjeft av han!

 

 

[Gjest]

Høres jo helt sykt ut. Nå er det nytt år med nye muligheter så da spørs det egentlig bare hvordan du vil benytte dem til glede for deg og ungene.

[Stratos med 3 barn]

Han høre syk ut! Be han oppsøke hjelp, så kanskje dere får mulighet til en fremtid sammen alikevell

[Gjest]

Jeg er vaskekone, kokk, psykolog, mamma, alt mulig egentlig....Har hele tiden hatt håpet om at han skal ta seg sammen og at vi skal være en liten familie. Det toget har nok kjørt.....Vil ikke flytte herfra heller siden dattra mi går på skole her og trives....Familien hans har og prøvd å snakke med ham, men det ender i skriking. Han er jo så voksen og gjør som han vil....Lurer på om det kan hjelpe om noen profesjonelle prater med ham...aner ikke egentlig:(

[AE❤️]

Uff dette hørtes ikke koselig ut! Er absolutt ikke ett godt tegn at han blir så sint bare du prater til han. Også må du tenke på barna dine.. datteren din har det jo sikkert ikke noe godt da hun går rundt og ikke tør og prate til han for hun er redd for at hans kal bli sint.. Og etterhvert så vil jo kanskje barna "lide" under at pappa/stepappa ikke bryr seg, og at han må ha fred fro og være blid..

Du er absolutt ikke rar, og tilbringe tid sammen er det som er det normale!!!!

I noen tilfeller er det nesten bedre og flytte fra hverandre enn og ha det sånn, tenk på barna dine hvertfall og hva som er best for deg og dem!

 

Lukke til!

[Regnbuens barn™ .]

Du må ta ansvar for deg selv og BARNA, de fortjener ikke å ha et slikt familieforhold som dette, og det er din jobb å rydde opp i det!

 

Sier ikke at det er enkelt, men blir oppgitt over at så mange kvinner finner seg i å bli behandlet på denne måten, spesielt når det er barn i bildet!

 

Du klarer deg praktisk sett, ikke vær bekymret for det!

[lillesøster skal bli storesøster]

jenta di kommer nok til å få venner og trives selv om dere flytter. Ingen barn har det bra om de føler at mammaen ikke har det bra, er sliten og bare kjefter. Har hatt litt problemer i foholdet selv,og merker fort på barna(særlig han eldste på 7 år) at han ikke har det bra når jeg ikke har det bra og er mye sliten og kjefter mye.

[Gjest]

Jeg vet. Er derfor jeg begynner i morgen med å i første omgang prate med de på helsestasjon og høre om de har noen råd.

Tror desverre han har normalisert det i hodet sitt at det er helt ok å spille døgnet rundt og at familie ikke er så viktig. Hver gang vi har krangla om dette har han bedt meg flytte. Dagen etter sier han at jeg må jo skjønne han ikke mener det. Og når jeg begynte grine i går kalte han meg tragisk og bare slengte masse dritt. Virker nesten som han liker å se meg langt der nede. Aldri sett ham så ille som i går, var ekkelt.nesten som han begynner bli psykopatisk:( Synd at en familie blir oppløst pga noe så idiotisk..Er nesten det som plager meg mest...at det egentlig burde være så enkelt for ham å ordne opp i det her....memen...takk for at dere orker høre på sytingen min..

[lillesøster skal bli storesøster]

gir deg en klem:)

 

virker som du trenger det.

[Gjest Sekretøsa]

Jenta di får nye venner, ingen problem! Jeg byttet bhg på snuppa, noe barnefar mente IKKE gikk ann, ho kom til og få traumer, og savne "vennene" sine der hun gikk først... 2 dager med tilvenning hadde vi, og nå vil hun ikke hjem når vi henter ho.

Barn er tilpassningsdyktige, og de forstår når mor har det vondt! Om han alikevel ikke engasjerer seg i henne, så mister hun ingenting. Det kan jo tilogmed hende du finner en flott mann, som bryr seg om både deg og henne.

Dette handler om og ta et valg for en person som ikke er i stand til det selv, om når hun blir gammel nok til og forstå, så forstår hun godt!

[Gjest]

uff.. vil bare sende deg en god klem jeg ! og håper der ordner seg for dere på den ene eller andre måten! Du kan iallefall ikke fortsette å ha det slik..

 

*klem*

[Guttemamma til tusen :)]

jeg vil også sende deg mange klemmer snuppeluppa!

 

Håper du finner ut av noe i morgen i samåd med helsestasjonen.. slik kan du ikke leve!

Hva som foregår i hans lille verden er ikke godt å si..

 

Det praktiske ordner seg. Som alenemor har du krav på mye..gå inn på alenemamma forumet og oppdater deg der!

Prøv å se for deg ditt nye liv heller! En leilighet der du kun rydder og steller for deg og barna dine! De kan leveres til skole og barnehage og vite at de kommer hjem til et trygt hjem, hvor du garntert vil ha mer overskudd til å tilfredstille dine egne og deres behov!

Tenk så herlig å slippe å ha han som en byrde hengene over deres liv,og tære på deres livskvalitet!

 

Vi er helt i begynnelsen av et nytt år i dag.. ta fatt i dette året og bruk det til fordel for dere selv!

Jeg vil ønske dere lykke til i dette året, og håper du gjø det du kan forå gjøre det best mulig for deg og dine!

 

klem