Trenger synspunkt...

[Anonym bruker]

Hei.

Flyttet fra samboer for andre og siste gang i oktober. Han stiller lite opp. Har vanlig samvær en ettermiddag i uken, og annenhver helg. Men spør stadig om jeg kan ha datteren vår på snart 3 år, fordi han skal ut.... Eller vil levere tidligere enn han skal. Er drittlei hele opplegget. Han sitter mye forann pc/tv når han har henne, og hun vil slett ikke til ham. Det forstår jeg utrolig godt, men jeg snakker alltid positivt om han til henne. Nå har det seg sånn at jeg har egenkapital, og har utrolig lyst til å flytte til utlandet et par år... Har funnet en liten restaurant i spania som jeg har lyst til å kjøpe og drive. Vet det vil bli utrolig tøft og krevende. Tenker først og fremst på om jeg kan ta henne med bort fra ham, men også hvordan omstillingen vil bli for henne. Må begynne i bhg der, og lære språket. De lærer jo veldig fort når de er små. Jeg vil dessuten ha god tid til å bli med på tilvenningen, fordi vi evt flytter lenge før seongen begynner. Dette er et lite sted jeg har besøkt mange ganger, og er godt kjent på. Det er også godt mulig at hennes bestemor blir med, så da har hun jo en til som hun er godt knyttet til rundt seg. Jeg har alltid drømt om en slik mulighet, men det er bare en drøm foreløpig. Hva mener dere?

[Gjest marie-s]

Jeg ville sagt: Hopp i det!

 

Så klart så er det en del ting du bør tenke gjennom, men på meg virker du jo temmelig reflektert over dette. Du kan jo f.eks foreslå at han har henne de gangen dere er tilbake her på besøk, ellers så kan jo han også reise ned dit av og til for besøk.

 

Jeg valgte selv å flytte fra Vestlandet til Oslo når guttungen var 2 år og har ikke angret. Joda det høres mye "verre" ut å skulle flytte til et annet land, men så dyrt som det er å reise til Vestlandet så kunne vi har reist mange ganger til Spania i løpet av et år enn å reise dit. Dersom dere f.eks. bor på Østlandet så finnes det mange billige turer til Spania. En ting du bør være obs på, som jeg opplevde er at faren nå bruker det at jeg flyttet som unnskyldning hele tiden på hvorfor han ser sønnen sin så lite som han gjør, men men det spiller ingen rolle for meg siden jeg vet hva sannheten er.

 

Andre positive sider er jo at i Spania finnes det mange norske skoler og barnehager, barnet vil kunne fort få lære seg spansk og dermed kunne 2 språk før skolealder. De er nok bedre om du flytter nå også før skolealder og før datteren din knytter altfor mange bånd til venner i Norge.

 

Så lykke til og godt nytt år!

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg syns at så lenge far har samvær så er det veldig dårlig gjort ovenfor barnet og flytte. selv om hun kansje ikke vil til faren sin nå betyr det ikke at hun kommer til og fortsette og føle sånn, flytter du til spania blir jo samvær umurlig. hva sier han til at du skal flytte? sier han kjør på så er det jo greit.

 

du kan jo si til han at han får skjerpe seg og ta det ansvaret han skal. si at leverer han 2 timer før skal han ha henne 2 timer en annen dag osv. fortell at du har lyst til og flytte og den eneste grunnen til at du blir er fordi barnet ditt skal få ha kontakt med pappaen sin. så da får pappa stille opp.

[jet trip]

Jeg synes du kan nå fortsatt drømme videre. Hvis du planlegger godt og snakker med bf så kan det jo hende dere klarer å komme i enighet. det fins jo mange muligheter å holde kontakten og når jenta di er så pass gammel så glemmer han ikke faren om han ikke ser han på en stund. Og som sagt er det ikke så dyrt med fly tel Spania. men er viktig at begge partene er innstilt å holde kontakten ellers tror jeg ikke det fungere. lykke til.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Ja, jeg er veldig innstilt på å jobbe hardt for å holde kontakten, få til å reise hjem minst 4 ganger i året, og forhåpentligvis vil han besøke i tillegg. Men har nesten bestemt meg for å vente... Lurte på å søke permisjon fra utdanningen jeg holder på med nå, men tar den ferdig først. Deretter tar jeg muligens spansk, så kan vi muligens få til et år eller to når hun skal begynne på skolen. Men da blir det noe helt annet. Har erfaring fra hoteldrift, men tar nå en helt annen utdanning. Så det blir muligens å arbeide mot å få relavant arbeid i en norsk bedrift i spania som jeg kjenner, samt at hun kan gå på en norsk skole der nede... Får se... Trenger litt forandring i hverdagen, en plan som får meg til å sette fokus på å komme videre i livet...

[Gjest]

Jeg synes du skulle hoppe i det, hvor mange ganger i livet har man en slik unik sjanse til å få det man ønsker seg? Når barnefar kludrer til og roter med samværet synes jeg ikke du skal være nødt til å basere livet ditt rundt han, går jo an at han har samvær med barnet fordi om dere flytter, etterhvert blir jo barnet såpass stort at det kan reise alene til pappan sin og han kan jo få ha barnet i ferier osv feks... (jada jeg er ego om noen tenker det)