Huff, for et liv......

[Anonym bruker]

Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg....

 

Har to barn med en mann....vi krangler / diskuterer om nesten alt!!!

Om etter en krangel vrir han alltid alt rundt slik det høres ut som min feil, selv om jg vet det ikke var det!!

 

For ca.5 år siden var han svært voldlig med meg.....det endte med at jeg tok d jeg kunne og stakk til utlandet i 6 måneder og om hjem da jg var økonomisk tvunget til det.

 

Traff bf igjen og vi ble venner etter mye snakking og angring fra hans side osv.....

 

Har vært forhåndsvis rolig i 2 år nå....snart 3.....men den uendelige kranglingen !! Hver gang han "har" meg igjen....så gidder han lixom ik å prøve lengre, kun når jeg er ferdig med han og er kommet meg videre, daaaa.....da er han veldig interessert og aaalt er okey av ting jeg gjør......iiiingenting jeg sier el gjør er feil.....

 

Så nå sitter jeg her med to jenter, hun ene er bare 5 mnd gammel....og han snakker så frekt til meg fordi nå er han ik redd for jeg skal finne en annen el ah et liv uten han siden jeg ammer nå osv....

 

Vi bor ik sammen, man han kommer en del på besøk.....han klikket sist og brakk foten min med en flaske han kastet mot meg.....værste er at jeg alikevell må ha han her, selv om jg ik vil pga jeg klarer ik å handle og levere datteren i bhg o.l og har ingen andre til og hjelpe meg....har fått en del hjelp av venner, men er begrenset hvor mye de kan hjelpe til og....

 

Har ik aning hvordan dette skal ende.....

 

Vet om krisesenter osv...men har gått gjennom alt sånt før, er noe med det og, det er lett for andre og si det, men nå har vi endelig et hjem....og nekter og drives fra dette hjemmet oxo....

 

Han angrer fælt på det med foten, og sier det ikke var med vilje, men det hjelper ik meg nå ://

 

Nei.....er nok ik noe å gjøre heller.....vet ik helt hva og hvorfor jeg skriver det her....hjelper litt og få lufte tanker fra skuldrene mine....bare hater å være i en så håpløs situasjon....

[Anonym bruker]

Kjære deg, du vet utmerket godt hva du har å gjøre! Dette trenger du ikke engang spørre om her inne.

 

Vil du at dine barn skal vokse opp i et slikt hjem? De kommer ikke bare til å forakte faren sin, men de kommer også til å forakte deg når de vokser opp, for ikke å ha gjort noe med situasjonen.

 

Hvordan jeg vet dette? Har selv vokst opp i et slikt hjem. Det tok mange år før mamma klarte å skille seg, jeg var nesten voksen da. Har fortsatt et anstrengt forhold til min far. Har til og med gått hos psykolog. klarer fortsatt ikke å forholde meg til mennesker som hever stemmen sin/roper. Og enda verre er det med mennesker som kaster/knuser saker og ting. Jeg får angst....

 

Dersom du velger å være sammen med denne mannen, så synes jeg ikke du bør ta denne avgjørelsen på vegne av dine barn i tillegg. Du setter dine barns hensyn til side pga dine egne behov. Dette kan faktisk være en barnevernssak. Så synes du skal passe deg litt.

 

Som sagt, jeg tror nok du vet utmerket godt hva du må gjøre. Gi en voldelig mann lillefingeren og han tar hele deg. Tilgi ham og du godtar atferden hans.

[Anonym bruker]

Du skriver at han var voldelig mot deg for 5 år siden, men å kaste ting på andre er vold det også!! Du sitter med en fot som er knekt pga han!!!! Og så er du avhengig av ham for å få barna i barnehagen?!

 

Nå er jeg sikkert litt streng med deg, men du bestemmer hvordan du vil bli behandlet!!!

 

Om du ikke har familie der du bor, så reis til dem en stund!! Kom deg vekk fra ham, og ikke la ham hjelpe deg nå!! Du har gjort deg avhengig av ham, og det vet han! Han har deg akkurat der han vil!

 

Du må være sterk for barna dine!!! Ikke la dem vokse opp og tro at det er greit for menn å være voldelige mot damer!!! De trenger en sterk og glad mamma!!!

[Anonym bruker]

Guri malla!!! Kom deg vekk med en gang!!! du kan ikke ødelegge dine barns og ditt eget liv på denne måten!!! Fyren er jo klin gæren!!!

 

Huff synes synd på deg.. men kom deg for all del vekk fra han!!! Han er ikke verdt møkka under skoa dine en gang!!!!

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd alt......men han er tydeligvis lurere /mer utspekulert enn meg.....for hver gang jeg har komme meg litt videre i livet uten han, skjer noe og han klarer og på en eller annen måte og snike seg inn igjen,,,,vi har ikke noe "kjærlighetsliv" eller noe, han kommer her når han ønsker selv og går når han vil....

 

Han er snill med barna og jentene mine elsker når han kommer, så skal ik si noe om det, men jeg vet ik hvor lenge jeg orker å ha det slikt....skal og si at dette er en svært sjalu mann, og det er ikke bare bare og komme seg videre heller......

 

Det ene året flyttet vi 15 ganger......fra plass til plass.....nå er jeg lei, og jenta mi har endelig fått seg gode venner her vi bor nå, så det å "stikke" er ikke så enkelt heller.....og uansett hvor vi bor, finner han oss uansett.....han har delt omsorg eller hva det hetet, jeg har hovedomsorgen, men han har rett og se barna, hade jg hatt alt omsorgen selv hadde det ik vært prob.

 

Holdt på og bli anmelt en gang for kidnapping pga han fikk ik se barna da jeg reiste til utlandet uten han visste det!

 

Nei....dette forblir vel sånt til han enten finner ei annen el barna er voksne og flytta ut,..

 

Leser selv alt, og hadde det vært ei annen og ikke meg, hadde jeg og sagt kom deg unna og drit i hva han mener osv.....men en annen ting når det er en selv.....kan egentlig skylde en del på meg selv som har i det hele tatt tilgitt han før og virkelig trodd på ting han sa da jeg endelig var kommet meg videre og lot han få en sjans å bevise at han var blitt forandret...herregud så dumt når jeg tenker på det nå!

 

Men så lenge ungene har det bra, de aner ikke at ting er som de er...så skal jeg klare dette....men klart hvis dette skulle påvirke de små, noe som jeg virkelig ik håper.....da må jeg jo selvfølgelig gjøre drastike forandringer, håper ik det skal skje da....et helvete å holde på med politi, krisesenter osv og....:`(

 

Men takk for dere syn på saken....blir egentlig bare mer usikker når jeg leser des svar, men det er vel bare bra.....

[Anonym bruker]

Hei !

 

Vet det er vanskelig og det er mye enklere for andre å si dra enn selv å faktisk gjøre det.

Du sier imidlertid et par ting i ditt siste innlegg jeg vil forsøke hjelpe deg med å ta tak i:

 

1. delt omsorg, hva slags avtale har dere ? er du sikker på at du ikke mener delt foreldreansvar her ?

 

2. Han har krav på å se barna. Vel, rent juridisk er det barna som har krav på å se ham, har du en samværsavtale ? hvor mye/ofte ?

Dersom du ikke har dette, ev har en uklar avtale så ta kontakt med familievernkontoret å få hjelp til å sette opp en ny, klart barna dine skal få se faren sin, men kanskje ikke på den måten som ting foregår på nå. På sikt MÅ du få en endring på dette. Få hjelp til en DETALJERT avtale, her mener jeg kl slett ! og sted, varseltid om noe ikke passer/kommer i veien etc.

Når du har en slik avtale så skift lås på døra og hold deg til avtalen. Du kan også om du har nok ekesmpler ( noe det høres ut som om du har) på hans voldelige oppførsel kreve at samvær skal skje med en tredjeperson til stede. Denne vil da også kunne være et vitne på om han følger avtalen.

 

3, uansett tror jeg alle over her har rett i at du må ut av dette "forholdet". Kansje du skal starte med å ta kontakt med advokat, krisesenter ev JURK for råd om hvor du står og hva du greit kan gjøre lovlig ? En ting er at han bryter loven ved å være voldelig mot deg, du bør likevel sikre deg selv ved å opptre ryddig som mulig slik at han heller ikke kan få noe på deg, da står du MYE sterkere i en ev senere tvist.

 

 

Lykke til !

 

 

[Anonym bruker]

Er forferdelig at du må leve på den måten!!

Synes oppriktig synd på deg!!

 

Du nevner at barna har det bra og at de ikke aner noen ting, noe jeg er rimelig sikker på at de gjør! Barn er eksperter på å føle på stemningen, de vet så mye mer en du tror.

Denne mannen høres ikke trygg ut!!!

Både du og ikke minst barna fortjener en trygg fremtid!!

[Anonym bruker]

Tro meg, dette er ikke mitt liv sånt jeg fantaserte som ei liten jente.....men desverre er dt blitt sånt...

 

Men vet ikke hvordan endre på livet....det har vært utrolig turbulent de siste årene....endelig nå er det så stabilt det kan bli. Vi bor som sagt ikke sammen....heldigvis....men skulle bare sånt ønske vi kunne komunisere bedre sammen!!

 

Vi har perioder der ting går bra og vi snakker godt sammen, men har han en dårlig dag av en eller annen grunn merkes det ja

 

Orker ik tanken på mer flytting, og som sagt har det lite nytte for seg uansett....får vel ta dag for dag og se hvordan ting blir.....skulle bare ønske jeg hadde en liten krystallkule så jeg kunne se inn i!!

 

HI