Tror serisöst jeg holder på å bli gal!!!!!!!!!!!

[Gjest]

Fikk en liten datter for 4 uker siden. Har hatt litt problemer med ammingen, men det har bedret seg nå. Problemet er at jeg er så utrolig stressa inne i meg. Pulsen slår fort hele tiden og det skal ingenting til för jeg raser utfor og blir helt hysterisk. I´dag ble jeg helt hysterisk av at mannen min avtalte grilltur i skogen med noen venner av oss. Jeg föler at han tror vi kan fortsette helt som för, selvom vi nå har et nyfödt barn som skal ammes hver 2 eller 3 time. Jeg har prövd å si i fra at vi må ta det litt med ro nå, men i jula har vi fulgt alle hans tradisjoner uten å avvike noen ting og dette gjör meg til tider närmest hysterisk.

 

Når dette er sagt er han er fantastisk mann som gjör alt i huset og tar seg av 2 åringen vår nå,slik at jeg kan få tid med den lille. Allikevel blir jeg altså helt stressa for hver miste lille ting. Dette frusterer både mannen min og meg og han sa tilog med i stad, at om det ikke blir noen bedring (om jeg ikke slutter å hyle og skrike for hver miste ting som setter meg ut) orker han ikke å leve med meg. Det skjönner han egentlig godt, men jeg klarer ikke å skjerpe meg. Föler at jeg ikke har noen styring på humöret mitt for tiden.

 

Holder jeg på å törne gal eller er dette hormoner? Noen som kjenner igjen denne adferden når dere var i barsel?

[Gjest]

Høres ut som dere har tett program,hva med å ta det litt med ro slik at du får litt hvile nå.Du har jo nettopp født og har en 2 åring.Jeg hadde aldri maktet det 4 uker etter jeg fødte og da hadde jeg bare 1.Klart du er stresset og sliten...

Klart du har hormoner enda i deg og det er vanlig å være litt i "ulage" i barseltiden.Prøv å prat rolig og normalt,men fremme din mening allikavel.

 

Lykke til:)

[Smellt P. Tjukka]

Jeg har en på 5 uker , og en liten fra før ! Her har vi tatt det helt med ro i jula . Det er viktig å senke kravene til seg selv og la omgivelsene godta at man ikke strekker til ...

Min mann er mye hjemme , men har behov for litt "frihet" innimellom ! Jeg prøver å la han få det , men jeg blir ofte sur og sint , for jeg har jo ikke mulighet til å ta meg " fri" !!! Når minsten sover , må jeg vie min oppmerksomhet til største ...

Men det er viktig å tenke at det er bedre med en fornøyd , enn to missfornøyde ;-)

 

Det er nok hormonene som spiller oss et puss ...

[Espoir]

Ja, jeg skjønner at det ikke er lett for mannen din å leve med ei som hyler opp for den minste ting.

Men det er IKKE skjønner er at han ikke forstår at dette er en unntakstilstand for deg fordi du nettopp har fått en baby.

Fire uker er ikek mye, du har selvfølgelig behov for å roe ned og konsentrere deg om den nye situasjonen, i tillegg til at du fremdeles er styrt av en hel masse ulike hormoner, som jo gjør at du er ekstra følsom og nærtagende. Du kommer ikke til å være sånn i all fremtid, du kan faktisk ikke noe for det fordi kjemiske stoffer gjør deg sånn akkurat nå, og det er fordi naturen har ordnet det sånn - for at du bl.a. skal roe ned, men samtidig være vàr på det som kan uroe babyen din.

Jeg synes det er litt dårlig gjort av mannen din å ta opp at han ikke kan leve med deg sånn som du er nå - han burde heller ha fokusert på at dere må ta litt hensyn til den nye situasjonen, og så heller gradvis orientere dere utover, mot verden utenfor den lille nye familien i et tempo som ikke minst passer deg.

 

Klem