skal, skal ikke?? hjelp meg

[En i himmelen og Ei i fanget=)]

for 3 uker ble det slut mellom meg og samboeren min. Jeg vet ikke hvorfor, han vil ikke snakke om det.

Jeg har 17 dager til termin, så fødselen kan jo starte når som helst.

Problemet mitt er at jeg ikke vet om jeg ønsker å ha han med...

Han har jo sett det før, han var jo med da første kom, men da var vi liksom "oss to"..

Han var jo en stor støttespiller da, men..

Selv vil han jo være med, å jeg er jo fortsatt gla i han, å han er jo den jeg knytter mest til meg selv, den jeg har mest lyst til å gå til.

Probleet er bare at jeg ikke vet om jeg vil takle det...

En person som har gitt meg så mye, men som har skuffet meg så sinnsykt den siste tiden, hvordan skal jeg kunne føde ungen vår med han til stede, når det eneste jeg forbinder med å se han, er redsel, på et vis. Hvorfor gjorde du det, å hvorfor gjorde du det.

Samtidig føler jeg det litt feil, han har jo sett alt før, men jeg føler jeg kansje vil føle meg litt fløu åver han...

 

Dere tar meg sikkert som egoistisk nå, men jeg er skikkelig nedfor for tiden, å dette hjelper meg ikke akkurat..

 

Hvis han ikke blir med, har venninnen min sakt at hun kan være med, men jeg vet ikke om jeg vil det heller. Svett, uten klær osv, vil jo ikke vise meg slik akkurat...

 

Men jeg vil heller ikke være alene! Hjelp meg damer... Hva ville dere gjort og hvorfor??

 

Takker for svar=)

[Anonym bruker]

Ikke tenk på eksen din, det er din fødsel og det er du som skal ha det som du ønsker. Syns iallefall jeg. Ikke sett hans ønskr foran dine, han kan jo vente utenfor, om han absolutt vil være tilstede.

Jeg hadde sikkert ikke ville hatt han med, viss der låg grunner som dette bak.

Men dette må du kjenne etter hva du selv ønsker. Ikke en gang bry deg om hva han sier, det er du som bestemmer hvem som skal følge deg under fødselen.

 

Jeg hadde en periode tenkt å ha med barnefar (som jeg ikke har noe som helst forhold til), men fann ut ganske fort at eneste grunnen til jeg ville det var for hans skyld, ikke min egen. For jeg vil virkelig ikke han han med, så da fann jeg ut at han får ikke bli med, heller ikke en venninne som jeg tenkte i starten. Det blir for personlig for meg. Men jeg har iallefall funnet meg en ledsager til fødsel nå, en person jeg føler meg 100% trygg sammens med og som jeg veit bare er der for å støtte meg og som ikke påvirker meg negativt på noen som helst måte.

[Anonym bruker]

har du en god venninne ,som du er trygg på så ta med deg henne,ingen venter vel å se en ny frisert-ny sminket dame i fødsel.de aller fleste vet vel at en fødsel er en kjempejobb,som man både blir sliten og svett av.lykke til med valg av ledsager

[maria isabell]

x en din kommer til å gjøre vondt verre viss han blir med...ta med en person som gjer deg styrke...en person du har kjent leeeeenge...din beste vennine,søster, mor,tante,helst en som har født selv osv....for all del ikke gjør det alene,eller ta med x en....x en din har gått fra deg rett før en fødsel,han har ingenting der å gjøre! håper virkelig ting order seg for deg:) fokuser på babyen din:) lykke til....

[Anonym bruker]

Ta han med. Uansett hvordan det er mellom dere nå og i framtiden, er det dere som blir foreldre sammen. Det er også hans barn og det finnes ingen andre som vil synes det er like fantastisk å se den nye verdensborgeren som han synes. Den opplevelsen kan du ikke dele på samme måte med noen andre. En venninne kan ikke erstatte han på den måten.

 

At han har vært med på en fødsel før gjør at han vet hva som trengs underveis og dermed vil han sikkert klare å støtte deg selv om dere ikke er kjærester lenger. En fødsel er en intens ting for de berørte, svette og nakenhet blir helt irrelevant ift det som skjer da. Ville ikke tenkt på det.

 

Jeg vet jo ikke hva du vil i forhold til en framtid sammen med han, men å holde han vekk fra fødselen til sitt eget barn tror jeg kan gjøre vondt verre, enten det er å være kjærester igjen eller gode foreldre som deler ansvaret.

 

Håper dere finner en løsning som gjør at du føler at du får den støtten du trenger underveis.

[Anonym bruker]

huff... jeg føler med deg.. Nå vet jo ikke vi grunnen til at dere har gått fra hverandre. kanskje er det graviditeten og at det kan ordne seg til etterpå. da er det jo best at han er med hvis dere skal ordne det. Ny start?? har han funnet seg noen andre og gått videre, hadde ikke jeg latt han være med. det ville blitt for mange ting å tenke på i en stund som tankene bare skal dreie seg om deg. har du ikke familie du er trygg på? jeg ville i allefall ikke vært der alene med han. skal du dele glede med en som har gitt deg sorg? du er ikke egoistisk. bare det at du vurderer det er flott. men ta en avgjørelse som er best for deg. hvem vil si at du er flink ,, hvem kan støtte deg?....jeg ville vite grunnen til at han hadde gått fra meg og det var et ultimatum på om han fikk være med eller ikke.... så ville jeg gjort opp en mening. lykke til

[GuriMalla - ♀♂♂]

Når bruddet er så ferskt så hadde jeg ikke villet hatt med eks'n. Det vil jo gjøre alt bare mer vanskelig. Jeg ville heller ha hatt med ei venninne eller klart meg alene.

[Anonym bruker]

Har han førstes dumpet deg, også rett før termin av alle ting, så kan han vel også glemme barnet? Han kunne vel holdt ut noen uker kanskje mnd til da?! Selv om det kanskje er dette han vil.

Hvorfor skal en som akkurat har tråkket deg langt ned i støvlene f gleden av å være med på fødselen?!

Hva med mammaen din da? Kunne hun tenkt seg å være med?

Det lønner seg ikke å ha med ikke-slekt har jeg lest.

[Gjest]

Hæ?

"Har han førstes dumpet deg, også rett før termin av alle ting, så kan han vel også glemme barnet?" Hva er dette for en ting å si?!?!

Selv om man ønsker ut av et forhold, så betyr vel ikke det at man ikke ønsker barna sine?

 

Uansett; det er DIN fødsel og du må gjøre det som er riktig for deg for at du skal få en finest mulig fødselsopplevelse. Trygghet er det viktigste du kan få av den personen som blir med deg, og din x kan vel kanskje ikke gi deg dette nå?

Synes iallefall fikk du skal ta han med fordi han vil, dette må være på dine premisser og dine ønsker.

 

 

[Athina']

Er enig med GuriMalla her altså for jeg tror det vil bli for stor psykisk påkjenning om han er der når han har såret deg så fælt. Jeg ville ha snakket og spurt jm til råds for min satte bf på plass sist vi var hos henne. Mens han satt der, så hun meg dypt inn i øynene for å nesten se sjela mi og spurte rett ut: vil du ha med bf? Er du sikker? For du vet at det er din fødsel og påkjenningen er stor. Jeg tror han ble litt satt ut men hun har rett. Jeg er i en lignende situasjon og det har tatt meg noen mnd for å følt at det er ok at han er med. Vel 100% sikker er jeg ikke altså. Han er i skyene men er fortsatt ikke noe støtte for meg i hverdagen og hjelper meg ikkeno selv om han vet at plagene min er store og har lovt å gjøre. Så nå 6 dager før termin kjenner jeg at jeg begynner å bli såret og sint igjen og vedvarer dette vil jeg ikke ha han der, for raseriet og følelsene vi ta fullstendig overhånd på fødestuen, noe som igjen vil føre til at fødselsen blir unødig tung og man kan slite med en ubehagelig opplevelse i etterkant.

 

Så mitt råd til deg, er å snakke med jm og fortell henne situasjonen akkurat som den er, for hun vet hva det betyr å gå igjennom dette, og har sikkert sett lignende situasjoner og kan råde deg.

 

Lykke til, og tro meg jeg føler med deg :-)

 

 

[Anonym bruker]

Stakkars deg, dette var ingen enkel situasjon...

 

Men for å gi mitt innspill, så har jeg født alene to ganger, og det kan faktisk anbefales. I hvert fall framfor å ha med noen man ikke er 110% komfortabel med å ha der. Ved min første fødsel trengte min mor seg (med all god vilje!) på, for at jeg skulle "slippe" å være alene- men det ble bare flaut, og en ekstra påkjenning. Og det tror jeg det ofte kan bli dersom man faktisk ikke er helt sikker på at den-eller-den bør være med.

 

Konklusjonen er at hvis du VIL ha med bf, venninne, mor eller noen annen, og føler deg helt trygg på det, så go for it. Hvis du derimot ikke egentlig føler deg helt overbevist om at det er riktig, så kan jeg anbefale å la det være. Det er ikke et så dramatisk og vanskelig å føde alene som mange skal ha det til. Det går faktisk helt fint:-)