bortskjemt

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg lurer på en ting...

Hva skal man kunne forvente av en 12 åring,og ikke minst av far?

Jeg er samboer med en mann,som fra før har en sønn på 12 år.

Han skjemmer bort denne gutten på en måte som gjør at jeg blir flau.

Han blander saft,skreller poteter,lager egen mat til han,sier aldri nei,lar han være oppe til 23.00 på hverdagskveld osv osv.

Gutten blir sur dersom far ikke smører på brødskive til han,eller ikke blander nytt saftglas til han..

Han får drikke brus og spise godteri når han vil,og kan starte dagen med cola på en lørdag eller søndag morgen..

Er jeg sær som reagerer på dette?

Jeg mener han kan smøre seg mat selv iblant,starte dagen med ordentlig frokost,legge seg litt tidligere,og være med å bidra litt hjemme.

Han har annenhver helg og en kveld for uken i samvær..

Hva mener dere?

[Anonym bruker]

Det er jo mannen din som har et problem med oppdragelsen her da, ikke sønnen hans. En 12-åring skal i mine øyne kunne gjøre veldig mye selv. Har selv en lillebror på 12 år, og det er ingen som blander saft, lager mat osv til ham. Dette klarer han selv på en utmerket måte.

 

Han legger seg klokka 22 på hverdager.

 

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

her er det far som har et problem..

har en sønn på 10 å han gjør det meste selv, 7 åringen også faktisk

 

[Anonym bruker]

Enig, det er far som ikke setter grenser.. har litt samme problem her hjemme, men har snakket masse om det og det har blitt bedre..

 

lykke til

[Anonym bruker]

Hei! En 12-åring bør absolutt kunne smøre seg mat og finne seg drikke selv. Siden dere bare har han annen hver helg og en kveld i uka, ville jeg kanskje ikke forlangt at han skulle "bidra" så mye hjemme, utover at han holder orden i egne saker, og rydder etter seg. Klart han kan gå med søppel og ta støvsugeren en gang i blant, men med så lite tid til samvær synes jeg ikke han skal pålegges så mye utover det som er hans eget ansvar.

Selv om det er far som har problemet her, kunne du sikkert gitt en hjelpende hånd. Jeg tror at vi stemødre fint kan være med på å påvirke oppdragelsen til stebarna våre bare vi er litt listige ;-) Jeg tror at det er viktig å etablere et trygt og godt forhold til våre stebarn. Være oppmerksomme, og snakke mye med dem. Være inkluderende. Når de føler at vi virkelig bryr oss, vil de også være bedre rustet og mottakelige for at vi tar opp ting som f.eks. dette med å smøre seg mat selv, hente drikke, rydde etter seg osv. Dessuten må du få far til å forstå at godter og leggetider bør det være regler for, og at han må være med å gjøre regler og grenser, klare for hans egen sønn. Han vil vel ikke at du skal bli den onde stemoren??? Lykke til!

 

Anomym

[Anonym bruker]

Takk for svar!!

Det er liksom slik at dersom jeg og gutten er alene,ordner han det meste selv.

Lager seg mat,finner fram klærne sine osv osv..

Det er når far er tilgjengelig,at det sklir helt ut.

Jeg synes ikke at barnet skal bidra med all verden,kun det som dreier seg om d å holde et i orden på rommet sitt,rydde etter seg,sette tallerkenen i oppvaskmaskinen,smøre seg brødskiver iblant,ja,slike enkle ting.

Vil jo at far/sønn skal ha kvalitetstid når de først er sammen.

Far kan ikke si at sønnen skal legge seg engang,det er det jeg som må gjøre..

Han mener helt alvorlig at barnet ikke vil være hos oss dersom vi skal være " strenge"...

Men grenser må det jo være,begge steder..

Jeg vet jo at han ikke har frie tøyler hjemme hos sin mor,så hvorfor skal det være tivoli og sirkus hos oss?????

[Anonym bruker]

Hei!

 

Tenkte bare jeg skulle skrive litt om dette med grenser hos pappa og stemor. Hos oss er det nesten omvendt av hvordan andre har det. Det er lite med grenser hos mor. Det siste vi fikk høre, var at yngste stebarnet mitt, på 5 og ett halvt år, kun behøvde å pusse tenner før h*n la seg, og da kom mor inn med tannbørste etter at h*n hadde lagt seg. Sånn er det IKKE hos oss, kan jeg si. Vi har valgt et felles sett med regler som alle følger. Både voksne og barn. Og vi har det ganske mye strengere enn hos mor til stebarna mine. Men likevel trives de kjempegodt hos oss. De vet at sånn er det hos oss, og vi vil ikke endre oss der. Men de vet også at vi ikke blir sinte for hver lille ting heller.

 

Så det er ikke alltid at "regler" fører til "hat"- spesielt ikke om en er bevisst og er konsekvente. Så klart skal "reglene" endre seg i tråd med alder. Men når først "regelen" er der, så gjøres det kun få unntak av den. Det er ikke snakk om strenge regler, men mer grenser.

[Nordhagenjentene :)]

Vi har en 7-åring annenhvr helg og en dag/natt i uka.

H*n må holde det ryddig på rommet sitt (det skal ryddes ordentlig før h*n reiser hjem til mor), legge skitne klær i skittentøyskurven (det som ikke blir lagt der blir ikke vasket), når h*n har lekt på stua må h*n rydde før h*n kan gjøre noe annet, ta av tallerkenen sin etter vi har spist (tømme rester i søpla og sette den på benken).

Dette er regler som jeg har kommet med, og som fungerer overraskende bra - etter litt tid.

Før ryddet far rommet når h*n var reist til mor, han ryddet i stua, ordnet med klærne.

Jeg er ikke så glad i å vaske og ryde selv, så her får alle gjøre sitt.

 

I begynnelsen var det også masse mas om godteri til alle døgnets tider. Jeg er en godtoman selv og ser at det ikke er bra, så jeg er blitt striksere. Har vi noe stående på bordet får selvsagt barnet SMAKE, og vi dytter ikke innpå når barnet er her heller. Nå er det LØRDAGSGODT som gjelder.

I begynnelsen var det tøft, h*n får tydeligvis godis når som helst hos mor og ble sur når h*n ikke fikk det her. Men nå er det slik at alt godteri som mottas utenfor lørdag blir spart til lørdag, av ungen selv...

Selv sjokolade i julekalenderen ble spart til lørdager!

 

Jeg synes tolvåringen må lære seg å gjøre ting selv, og få regler. Etterhvert som barnet her blir eldre vil det få det.

 

Det jeg tenker på er hvordan ungen skal klare seg alene, eller hvordan han/hun oppfører seg hos andre folk. Hadde jeg fått besøk av en 12-åring som ikke klarte å smøre sin egen mat vill ejeg nemllig tenkt mitt...

 

Leggetid kl 23 synes jeg er drøyt, send ungen i seng 21.30 - "du kan få lese/leke rolig i senga til kl 23"... Her må h*n i seng til normal tid, om h*n ikke er trøtt får h*n lese litt eller leke rolig (I senga!) til h*n blir det.

 

 

Jeg synes ikke du er sær, men det er mulig jeg også er det... ;P

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg, mener jo at du har rett, litt må ungene kunne bidra, men jeg mener også at du har lite å stille opp med når faren ikke vil at ungen hans skal yte noe til fellesskapet. Da er mitt råd til deg å trekke deg tilbake, du har sagt hva du mener, og han har valgt å ikke høre. Du må nå bare tilpasse deg slik at du irriterer deg minst mulig over dem begge to, for det er ikke særlig bra for familie livet om du går rundt og er forbanna. Kameler er del av vår hverdag som stemor.

 

Min mann han mener at barna IKKE skal hjelpe til hjemme, barn skal være barn så lenge som mulig, de vokser snart nok opp, og voksne skal de være restren av livet. Videre mener han at vi som er voksne skal varte dem opp, for det liker barn. Og til slutt mener han at det er greit at de kan få seg en åause når de er hos oss, for hos moren der må de yte, mens hun sitter på ræva hele dagen og ser på TV. Av og til må de vakse opp og tørke etter middagen, og av og til må de i fellesskap sette på bordet. De må holde rommene sine selv, noe de skjeldent gjør, de må legge skitne klær i kurven og de må legge på plass sine egne klær, etter at de får utlevert sin stabel med rene og strøkne klær. Her hører vi på pratet at det er ofte unnasluntring. Og på toppen av alt må de en gang i blandt lufte bikkja. Stakkars unger.

 

Jeg gjør det enkelt, jeg ligger lavt i terrenget når ungene er her. For jeg blir dårlig av å se å høre på tullet.

[~~DoraDora~~]

Alle familier har sine regler, og det er ikke alltid en er enig i andre familiers kjøreregler. Noe du mener er rett, kan andre synes er galt, og motsatt. Sånn er det bare.

 

Derfor er det viktig å huske på dette når en har andres barn i sitt hus. Det er greit at stebarna skal følge våre regler som vi har hos oss, men når det gjelder personlige regler som feks tannpussrutiner og sånt, så mener jeg at en bør følge reglene barnet er vant til hjemme der de bor til daglig.

[Anonym bruker]

Hei igjen!!

Mener du at jeg skal sitte i bakrunnen og ikke legge meg borti?

Hvordan blir det naturlig da?

Det er jeg som må rydde,sette i oppvaskmaskinen,vaske klær,gjøre husarbeid,ja alt,pga at far ikke vil samarbeide...

Jeg mener bestemt at barn trenger renser,og det vil ikke min samboer engang snakke om..

Hva skal jeg gjøre da?

[Anonym bruker]

Til Dillå!

 

Der er jeg helt uenig med deg. Vi kunne ALDRI tenkt oss å la vær å pusse tenner på morgnen, for så å pusse dem i senga når barna hadde lagt seg. Så jeg syns ikke at en bør følge regler om slike ting selv om mor har dem hos seg. Men der ser du hvordan egne erfaringer speiler de rådene en gjør. Derfor vanskelig å råde så mye. For en vet heller ikke så mye om hele situasjoner i familier.

 

Jeg syns det viktigste er at de to voksne som bor i huset er enige. Og om alle barn som bor der (100% eller mindre) føler at alle følger samme rutiner. For barna så tror jeg det er viktigst at det en sier er konsekvent, og at de voksne selv føler seg trygge på at det de gjør/ sier er rett (behøver nodvendigvis ikke være det, og jeg snakker ikke om vold, incest og slike ting :-)) Jeg tror at barn som føler at de voksne er trygge på seg selv også blir trygge på dem. Om jeg viser at jeg er utrygg på at de "reglene" jeg opprettholder er riktige, så vil barna også bli utrygge, og teste dem ut.

 

Men det er hva jeg mener :-)

[Anonym bruker]

Men jeg tror helt ærlig at far og sønn har vært alene for lenge..

Far hadde vært singel i 7år da jeg traff han..

Gutten har vært oppe til far har lagt seg,ukedag som helgedag,og ikke minst lagt seg i samme seng!!

Barn trenger grenser,og ikke minst se at vi som er voksne er enige om dem..

Men far vil ikke engang bli enig med meg om når barnet skal legge seg!!

Når vi har besøk av venner,får gutten sitte opp til besøket drar hjem,noe som kan være 02.30..

Ikke kan vi snakke om ting pga at han hører, og våre venner reagerer naturligvis på dette..

Derfor kommer de når gutten ikke er her..

Jeg mener at han kan legge seg i 12 tiden,eller gå på rommet,hvor han har playstation,dvd spiller,stor tv og masse annet...

Men nei,han må få sitte opp....

Slitsomt synes jeg

[Lilla Drue]

all forskning viser at barn trenger grenser for å føle seg trygge. og barn klarer fint skille mellom regler i to hjem så lenge reglene er konsistente. samtidig skal man jo forberede dem til et voksenliv og formidle gode verdier. så jeg synes IKKE at man trenger å holde rutinene til mor. ting som å pusse tenner på badet, bære ut tallerken, si takk når man får noe.... det er jo helt elementære ting, er det ikke?

 

før jeg kom inn i bildet, var det problemer med å få h*n til å gjøre slike ting. men med å rose god oppførsel ("så flink du er å rydde opp etter deg, nå ble jeg imponert" osv) kom faktisk dette av seg selv til slutt. vi måtte rett og slett bygge opp litt selvfølelse hos barnet.

 

og selv om barn i noen tilfeller kan ha et "ustabilt "hjem hos en av foreldrene, holder det faktisk i mange tilfeller at et av hjemmene har klare retningslinjer og mye omsorg og kjærlighet. mener da på hvilken påvirkning det vil ha for hvordan man blir som tenåring/voksen

[Anonym bruker]

Hei!

 

Ser at du har fått mange gode svar allerede, så ville bare føye meg i rekken da jeg ser vi er i veldig lik situasjon. Har selv en stedatter på 12 som er hos oss annenhver helg.

 

Jeg mener at man kan forvente at 12-åringen er mer selvstendig enn det du beskrev i en alder av 12 år. Synes det er veldig trist at far syr puter under armene på barnet. Han gjør jo barnet en bjørnetjeneste ved å oppføre seg på den måten. Som en viss tv-psykolog engang sa; "You're not raising children, you're raising adults", med andre ord: barna blir en gang voksne, og det er i stor grad foreldrene som bestemmer hvordan de blir som voksne. Tror for eksempel ikke han ville synes det var spesielt moro å flytte ut på hybel i en alder av 18 år og knapt nok vite hva en støvsuger er og langt mindre hva den brukes til.

 

Dette ble jo veldig satt på spissen, jeg vet jo ikke hvilke regler og grenser han har hos biomor, men jeg synes absolutt far bør sette ned foten og gi barnet noen grenser og regler. Han trenger ikke være "streng" for det. Det er mange måter å si ting på, trenger jo ikke "jage" gutten i seng eller kjefte og smelle om han velger å drikke cola til frokost. Ved å legge frem ting på en fin og høflig måte, og ved bruk av ros fremfor kjeft kommer man langt.

 

Det eneste jeg kan råde deg til i denne situasjonen er å ta en alvorsprat med far. Hva hvis dere selv får barn engang? Skal de også få fly rundt oppe til de slokner på sofaen og leve på godterier og cola? For deres begge, og barnets skyld, er det viktig at du og far er enige om hvordan barn bør oppdras.

 

Håper dere kommer til enighet

[Anonym bruker]

Hei hei!!

takker masse for responsen på mitt innlegg..

Jeg har snakket med min samboer flere ganger om dette,og han mener bestemt at dersom det blir annerledes her hos oss,så vil ikke sønnen komme....

Vi venter barn sammen..

Jeg er gravid i 30 uke..

Men jeg har jo en helt annerledes oppfatning enn han om regler og slikt,så det blir annerledes med dette barnet..

Jeg kan ikke bestemme over hans barn i disse tilfellene...

Nytter ikke å snakke mer om det,for han mener han det skal være slik..

 

Jeg mener han gjør barnet en bjørnetjeneste,men det forstår ikke han.

Hjemme hos biomor har han arbeidsoppgaver,men min samboer mener at det ikke angår oss hvordan han har det hjemme hos mor...

 

Så jeg har bare bestemt meg for å ikke blande meg borti...

 

[Anonym bruker]

stakkars mann som tror han må lokke sønnen sin til seg med sjokolade og brus.

 

stakkars gutt som allerede 12 år gammel har fått ansvaret det innebærer å kunne velge bort en forelder

 

stakkars gutt som får anledning til å presse igjennom cola og chips fordi faren er så usikker

stakkars gutt som har alt for mye makt i sånn en ung alder

 

og stakkars deg som skal fostre opp egne unger i denne følelsesmessige suppa uten noe reell mulighet til å ta affære og ordne opp

[vimsan]

Vil bare legge til en ting, for jeg synes det meste er sagt. Er så enig i at regler er viktig og jeg synes du har helt rett.

Jeg synes du skal blande deg litt, jeg. Tror denne faren har dårlig samvittighet overfor barnet (at de ikke er så mye sammen e.l) Faren min var akkurat slik med min søster. Hun er nå 15 og er ikke interessert i å være hos min far fordi hun føler seg utrygg. Jeg er 12 år eldre enn henne og har bodd for meg selv i en del år. Hver gang hun er hos meg har det vært regler. Det samme gjelder hos den 3 søsteren som er 10 år eldre enn henne. I dag ser vi at hun gjerne kommer på besøk til oss søstre fordi vi hele veien har gjort henne trygg hos oss, men hun nekter å ha kontakt (omtrent) med vår far.

 

Forstår kanskje litt at far er redd sønnen ikke vil være hos han, men hva med å kanskje begynne i det små? Ta det litt etter litt. Ikke forandre på så mye av gangen, slik at far ser at sønnen vil være like mye hos han selv om det er regler der?:-)

 

Synes heller ikke at det er rett at du skal trekke deg fra dette, for dette er ditt hjem like mye som hans, og dere må være enige uansett mine, dine eller vårt barn synes jeg..