Hvordan hadde dere reagert på denne kommentaren?

[Anonym bruker]

Det er ikke meninga å henge ut samboeren min eller baksnakke ham, men han sa noe jeg reagerte på, og jeg bare må få det ut.

 

Jeg sliter med selvbildet, sleit allerede før jeg blei gravid med førstemann, og i svangerskapa fikk jeg strekkmerker over alt. Ikke så greit å takle det, for strekkmerker er jo noe som ikke forsvinner,- de har heller ikke blitt særlig bedre med tida, dessverre. Samboeren min er den personen som har bidratt mest når det gjelder å bedre selvbildet mitt, og han har vært helt fantastisk,- aldri kommet med noen som helst negativ kommentar.

 

Men i dag tok han en spøk. Fikk sånn reklame for et treningsblad i posten, og der stod det "Få drømmekroppen på 9 uker!" Da sa han: "Du som hele tida klager på hvor stygg du er burde prøve det." Var ikke akkurat godt å høre det, så jeg sa til ham (det var litt etterpå, for jeg tenkte at det kom til å gå greit, men jeg fikk ikke dette ut av hodet) at jeg ikke syntes det var noen bra spøk, og at jeg så helst at han sa unnskyld. Han sa at det ikke var meninga å såre meg, men at han gjorde narr av det bladet. Men han ville ikke beklage, for tanken bak var jo bare på spøk. Jeg mente at siden jeg opplevde dette som negativt, så måtte han beklage uansett om tanken bak var god,- han ville tross alt ufarliggjøre dette med at jeg føler meg stygg.

 

Da han ikke ville unnskylde seg så reagerte jeg mye kraftigere enn før,- jeg følte at det var viktigere for ham å ha rett enn at jeg fikk det bedre inni meg, så jeg dro rett og slett inn på badet for å gråte. Da jeg kom ut igjen kom jeg med en sammenlikning for å få ham til å forstå at jeg følte at han måtte beklage. At selv om han dulter borti noen er det jo høfflig å si unnskyld selv om det altså ikke var meninga. Men fremdeles ingen unnskyldning, og da følte jeg meg langt nede. Men da han så meg gråte trøsta han meg ved å si at jeg hadde så fin rumpe (det har han aldri sagt før og jeg bryr meg egentlig ikke om rumpa mi siden jeg ikke ser den selv, men det var jo koselig sagt), og til slutt unnskylte han seg.

 

Jeg tror ikke han vet helt hvor mye jeg sliter med utseendet mitt, og selv om han synes at jeg er fin, så synes jeg jo ikke det, og jeg har opplevd at folk har kommet med negative kommentarer ang. kroppen min. Jeg var nok veldig skuffet for at det var nettopp ham som dro denne spøken,- han skulle ha visst at jeg ikke er klar for sånne ting selv om jeg snakker mye om kroppen min. Det er jo sant at jeg klager mye, og det er sant at det bladet bare var bogus, men likevel så kjente jeg meg dritt pga hele episoden.

 

Men var det riktig av meg å kreve en unnskyldning?

 

[Anonym bruker]

Forresten: Dette er selvsagt ikke verdens største problem, men det var det største problemet i dag, og jeg måtte få det ut før jeg la meg.

[Mammapudding]

Ja jeg syns han skulle si unnskyld selv om han ikke mente noe vondt. Han sa noe som gjorde at du ble lei deg, og da syns jeg det er riktig å be om unnskyldning.

[Anonym bruker]

Nei jeg synes ikke det var riktig å avkreve en unnskyldning, for det var ikke deg og kroppen din han gjorde narr av. Her må du faktisk se humoren, og greier du til slutt det har du kommet langt. Det er nok mer viktig at du begynner å jobbe litt med deg selv, og innser at skjønnheten ikke kommer av perfekte kropper. ( Som forøvrig IKKE finnes). Du har sannsynligvis et svært skjevt kroppsbilde som gjør at du ser kroppen din som så mye verre enn den er. Du må begynne å snakke med deg selv og fokusere på det du syns er vakkert med deg selv, både utvendig og innvendig, slutt å klag over hvor stygg og fæl du er , det er nemlig selvforsterkende, og gjør at du ubevisst tror deg selv mer og mer. Og det er riktig, strekkmerker forsvinner ikke, men de blir smalere og blekner til vakre sølvskimrende linjer. Jeg har hatt strekkmerker siden mitt første svangerskap som nitten, jeg har aldri opplevd negativ respons på dem. Det har rett og slett aldri vært et tema.

[Anonym bruker]

Hvorfor skal jeg tvinges til å se humoren i dette? Når jeg er klar for å spøke med kroppen min så gjør jeg det selv. Jeg jobber mye med meg selv,- selvtilliten min har jo bare økt de årene sammen med samboeren min, selv om det er da jeg har fått alle strekkmerkene. Jeg spøker allerede med puppene mine, og takler at andre spøker om dem selv etter mange års mobbing. Jeg trenger ingen perfekt kropp, men jeg ville gjerne hatt en som gjør at jeg kan dusje offentlig uten at alle skal stirre på meg, eller at jeg kan gå gravid igjen og vise magen uten alle skal stakkarsliggjøre meg pga alle strekkmerkene mine. Du er heldig som ikke har opplevd noen negativ respons på dette, men når jeg opplever nettopp det med mitt allerede dårlige selvbilde er det jo viktig at noen kommer med positive kommentarer. Så når min egen samboer begynner å spøke i stedet for å spøke så er det ikke rart at jeg reagerer. Hvorfor kunne han ikke spøkt om seg selv i stedet? Han har jo komplekser han også, og han klager mer på magen sin enn det jeg klager på kroppen min,- og han kan jo faktisk ta sit-ups, mens jeg kan ikke gjøre noe med strekkmerkene mine.

[cec26]

Hei:) jeg kjenner meg godt igjen i tankene dine... nå er jeg ganske fornøyd med min kropp etter to tette fødsler, men jeg tenker på andre ting som er såbare for meg... og dette kunne like gjerne vært hjemme hos oss... samme opplegget, jeg blir såra og min kjære man skjønner det liksom ikke helt..mye krangling pga av dette... så jeg skjønner deg kjempe godt... men jeg har begynt å tenke sånn jeg da... i utgangspunktet så er sånne ting veldig teite fille ting som lager en dårlig steming over lengere tid hjemme..så jeg tenker at vi er to forskjellige personer som tenker hellt ulikt om samme tanke, og hvis vi to skal holde ut resten av livet med hverrandre så må vi bare svelge noen sånne irriterende saker som dette for å komme videre....og det er mitt tips til deg.... men jeg ville skrevet ned all min frustrasjon i en dagbok eller ol... også en dag som dette skjer igjen så kan du bare gi han boka og la han lese åssen du føler det... da tror jeg virkelig han skjønner deg mye bedre at han virkelig sårer deg....

Lykke til og godt nyttår:)

[maria isabell]

siden du sliter med selvbildet ditt burde han passet seg og ikke sagt det...trur rett og slett han ikke tenkte seg om....men han burde tatt hennsyn det det og bedt fint om unnskyldinig...men når det er sagt så hører eg slike ting av min kjære hele tien,men det er kjærlig mobbing og han elsker å provesere, han er eg skikkelig ertekrok:)

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det var riktig av deg å be så intenst om en unnskyldning. Han må jo bli skikkelig lei av fokuset på deg og ditt lave selvbilde. Virker som du trenger proffesjonell hjelp, har du blitt misbrukt eller noe lignende?

Håper du søker hjelp enten du har det eller ikke.

[lengter daler ned i skjul...]

ja det var sikkert ikke meningen å såre deg, noe han også sa til deg, og det var vel hans måte å si unskyld på... men når man blir presset opp i et hjørne og blir behandlet som et barn.. "SI UNSKYLD" så trasser man vel litt kanskje..... man "krever" vel ikke en unskyldning av en annen voksen?

 

men jeg skjønner at du ble såret pga kommentaren, selv om han sikkert ikke mente noe med det.

[Anonym bruker]

stakkars mann,håper han har vett til å finne seg noe bedre.. hysterisk kvinnfolk,skaff deg hjelp,og vær takknemmelig for mannen du har fått!!

[♥Rime♥]

Du anonym over her.. Hva i Helvete bor i deg som kan svare slik til folk som faktisk er lei seg.

DU trenger hjelp du!!

[M&MH]

Nei, han trengte ikke si unnskyld. Syntes du overreagerer no kraftig,Hi!

[Anonym bruker]

Så samboeren til HI kan bare fortsette med å si slike ting så lenge han gjør det på spøk? Og heller ikke unnskylde seg? Her kommer det jo klart fram at HI sliter med selvbildet, og at hun prøvde å ikke ta seg nær av kommentaren. Men den påvirka henne likevel, og hun sa i fra. Nei, det var ikke meninga at samboeren skulle si noe som såra henne, men han gjorde det jo likevel. Føler hun at hun trengte en unnskyldning så synes jeg at hun fortjener det.

 

Jeg har selv slitt med selvbildet, og vet hvor mye en eneste kommentar kan såre. Jeg har også hatt en eks som likte å spøke med mitt dårlige selvbilde, og det sårer enda mer enn når det kommer fra ukjente.

[Anonym bruker]

hahaha

[Anonym bruker]

Forstår godt at du reagerte!Det hadde nok jeg også gjort!Det hadde vært mye verre å gått å båret på mange vonde "spøker" for til slutt å bli helt nedbrutt!Jeg har også alltid slitt med selvbildet,og da blir man nok veldig nærtakende!Dette er jo samboeren dn klar over,så da burde han oppføre seg deretter!Lykke til framover =)